17.6.2003
Skepsis til ansatte ledere
Nær halvparten av de spurte er negative til at universitetene skal få ansatte faglige ledere i stedet for dagens modell med valgte ledere. Det viser en undersøkelse MMI har gjort for Forskerforbundet.
Av Silje Gripsrud
I undersøkelsen svarer 25 prosent at de er «svært negative» og 24 prosent at de er «litt negative» til å ansette faglige ledere. 17 prosent er verken positive eller negative, mens 23 prosent er ganske positive og bare 8 prosent svært positive.
Undersøkelsen er gjort blant et tilfeldig utvalg av Forskerforbundets medlemmer. Det er bare faglig ansatte på universiteter og høgskoler som har deltatt. I alt 544 medlemmer besvarte spørsmålene.
– Jeg tolker dette som et uttrykk for at de ansatte ønsker å beholde demokrati og deltakelse, sier Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen.
– Er folk misfornøyd med den faglige ledelsen på et institutt eller fakultet, kan de kaste vedkommende ved et demokratisk valg. Med åremålstilsatte ledere stiller det seg annerledes. De kan ikke sies opp i fireårsperioden og er generelt vanskeligere å bli kvitt.
Motstanden mot ansatte ledere er størst blant de over 40 år, og professorene er klart mest negative.
Professor Frank Aarebrot ved sammenliknende politikk, synes ikke at dette er overraskende.
– Det er denne gruppen som tradisjonelt har styrt universitetet gjennom intern rekruttering, og det er rimeligvis de som er mest skeptiske til den nye ordningen, sier Aarebrot, men legger til at det jo også er professorene som gjerne har den største faglige innsikten.
– Derfor er det ganske interessant det som skjer på Mat.nat-fakultetet nå, der de averterer land og strand etter professorer til stillingene som instituttstyrer ved UiB. Å legge så stor vekt på faglige kvalifikasjoner er et slags kompromiss, og disse prosessene vil uansett gi oss et godt erfaringsgrunnlag, mener Aarebrot.
Han mener at Forskningsforbundets undersøkelse har et relativt godt utvalg, og han er enig med Hagen i at mange nok er bekymret for at demokrati og deltakelse svekkes. Samtidig understreker Aarebrot at det ikke bare er en ubetydelig minoritet som stiller seg positiv til å ansette faglige ledere.
– Jeg tror kanskje undersøkelsen er et uttrykk for en generell skepsis ovenfor utviklingen, hvor universitetet mer styres som en kommersiell bedrift. Når departementet oppnevner styremedlemmer, kan man risikere politisk overstyring eller at de eksterne medlemmene har for stor lojalitet til universitetsdirektøren fordi de ikke kjenner sakene godt nok. Jeg sier ikke at det er slik nå, men hvis høyere utdanning blir en politisk kampsak, bør vi være på vakt, sier Aarebrot.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
