|
|
|
 |
|
17.12.2001
Knut Fægris bisettelse
Knut Fægri bisettes tirsdag 18. desember kl. 14.15 i Troens kapell, Møllendal. Bisettelsen vil forettes av sogneprest Victor Meyer. Vi bringer her et minneord over Fægri, skrevet av rektor Kirsti Koch Christensen og universitetsdirektør Kåre Rommetveit.
Ved Knut Fægris bortgang i en alder av 92 år avsluttes en epoke ved Universitetet i Bergen. Han var den siste gjenlevende forsker fra Bergen museum, en fremragende vitenskapsmann og formidler, og en glødende talsmann for Universitetet i Bergen. Hans overmåte allsidige og omfattende virksomhet gjorde ham kjent og respektert langt utenfor landets grenser. Han ble æresdoktor ved flere universitet, og hadde framtredende verv i en rekke internasjonale organisasjoner. I 1979 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden for sitt mangesidige virke for norsk vitenskap, og i 1999 ble han tildelt "The Millenium Botany Award" av den internasjonale botanikerkongressen i USA som en av verdens seks mest betydningsfulle botanikere gjennom det tjuende århundre.
Fægri gjorde seg bemerket allerede i ung alder. Han tok examen artium som 17-åring. Deretter førte studiene ved Bergen Museum direkte til en doktorgrad (ved Universitetet i Oslo) da han var 25 år. Han ble deretter stipendiat ved Chr. Michelsens institutt, i 1946 professor ved Bergen Museum; fra 1948 ved Universitetet i Bergen. I 1979 gikk han av for aldersgrensen, men fortsatte med full kraft sitt arbeide ved Botanisk institutt helt fram til sykdommen stoppet ham høsten 2001.
Gjennom 70 års forskergjerning publiserte han mer enn 550 vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. I tillegg kommer ett uttall avisinnlegg og deltakelse i radio- og TV-programmer. Hans doktorgrad var en studie over plantenes framrykking på morener og i fjellsprekker som dukket fram da Jostedalsbreen trakk seg tilbake etter "den lille istiden" på 1700-tallet. Problemene ble diskutert ut fra et økologisk grunnsyn, lenge før økologien hadde fått innpass i norsk botanikk forøvrig.
Fægri var botaniker i ordets beste forstand, og interesserte seg og skrev om de fleste aspekter innen fagområdet. Gjennom flere tiår var han den mest siterte forsker ved Universitetet i Bergen. Gjennom et vell av populærvitenskapelige artikler i tidsskriftet "Naturen", hvor han var redaktør gjennom 30 år, hadde han også en stor leserskare. I aviser og tidsskrifter var han en meget aktiv debattant, og med en egen evne til skarpsindige spissformuleringer. Uredd tok han opp kontroversielle emner som narkotika og sex, hvor han for sin tid hadde omstridte meninger. Han er en av dem som har vekket naturvernbevisstheten hos det norske folk. For sin uvanlig store innsats ble Fægri i 1974 tildelt Norges forskningsråds prisbelønning for populærvitenskap.
Helt fra studietiden var han engasjert i Studentersamfunnet, hvor han gjennom tidene har holdt mange foredrag og debattinnlegg, siste gang i februar 2001. Han trivdes blant studentene. Han satte krav til dem som lærer, men viste samtidig stor omsorg og hjertelag for dem som trengte det. Gjennom mange år var han formann i Studentersamskipnaden og var leder for byggingen av Studentsenteret.
Universitetet i Bergen blir ikke det samme etter Knut Fægris bortgang. Han representerte på mange måter universitetets historie, og var samtidig et permanent uromoment, i ordets mest positive betydning. Fægris aldri hvilende oppmerksomhet og engasjement vil bli savnet ved Universitetet i Bergen.
På vegne av Universitetet i Bergen
Rektor Kirsti Koch Christensen
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit
|
|
|
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
