|
|
|
 |
|
21.2.2002
Mattegeni på fire tonn
Legg sammen regnekraften til tusen PCer og du har Parallabs nye tungregnemaskin. Den fire tonn tunge maskinen er foreløpig den største i Norden, og betyr et være eller ikke være for mange forskningsmiljø på Mat.nat-fakultetet.
Av Hilde Kvalvaag
Hver attende måned fordobles datamaskiners kraft. Parallabs gamle tungregnemaskin fra 1997 er nå for rene fossilen å regne. Den nye gigantmaskinen som taes i bruk fra februar 2002 har ti ganger så stor kapasitet som den gamle - og gjør UiB-forskere høyst konkurransedyktige. Maskinen står nå godt beskyttet i kjelleren på Høgteknologisenteret. Klar for å regne viktige regnestykker som kan påvirke folks fremtid. Kolossen har 96 prosessorer, eller regneenheter, og hver av disse kan teoretisk gjøre fem milliarder regneoppgaver per sekund.
Tredimensjonale modeller– Med denne kan man få utført tredimensjonale oppgaver som ikke var lett å gjøre for fem år siden. Man kan også sette i gang med vitenskaplige problemstillinger som er større enn man før har hatt mulighet til. En annen styrke ved maskinen er at den kan gi mer nøyaktige modeller enn tidligere. Når klimaforskere predikerer hvordan klodens tilstand er om hundre år kan de nå gjøre det med større presisjon, sier Petter Bjørstad, forskningsdirektør ved Unifobs avdeling for beregningsvitenskap som har ansvaret for maskinen.
UiB, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Norges Forskningsråd har gått sammen om å skaffe midler til supercomputeren.
– Veldig få i Europa har fått en så stor maskin ennå. Vi vet at de skal få en i Finland og en i Paris i nærmeste fremtid. Vi planlegger å bruke maskinen i internasjonalt samarbeid mot europeiske prosjekter og håper å danne nettverk med tilsvarende maskiner i de andre nordiske landene og Europa, sier Bjørstad og legger til at det jobbes aktivt med å få til en europeisk infrastruktur.
Ikke bare å skru påIkke hvem som helst kan regne hva som helst på den nye maskinen. Den kompakte teknologien er mer komplisert enn tidligere - og man trenger eksperter for å få utnyttet computeren mest mulig effektivt. Jacko Koster ved Unifobs avdeling for beregningsvitenskap er prosjektleder for å få maskinen operativ. Han sier den nye datamaskinen er et svært spesialisert instrument. Overføring av program fra den gamle maskinen til den nye pågår, men at nyanskaffelsen nå er i bruk.
Bioinformatikere, fysikere, kjemikere, matematikere, geofysikere og klimaforskere har alle det til felles at de er avhengige av denne typen regnekraft.
– Nesten alle som har søkt om å bli Sentre for fremragende forskning vil være avhengig av maskinen. Dette gjelder for eksempel Bjerknessenteret og gruppene som driver med petroleumsforskning. Uten en slik maskin kunne for eksempel ikke Bjerknessenteret drive butikken, sier Petter Bjørstad. Han mener det blir mer og mer bruk for denne typen regnekraft. Fordi datamaskinen i stadig større grad tar over for tradisjonelle laboratorieundersøkelser.
En todagers konferanse for bruk av maskinen er planlagt i slutten av april.
|
|
|
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
