|
|
|
 |
|
22.10.2001
100 millioner til FUGE
En bevilgning på 100 millioner kroner til FUGE blir foreslått over statsbudsjettet for 2002. Pengene kommer fra avkastningen i Forskningsfondet. Dette betyr at FUGE kan settes i gang. Likevel er man avhengig av økte fremtidige bevilgninger for at prosjektet skal bli så omfattende som planlagt.
Av Hilde Kvalvaag Bang
Forskningsmiljøene søkte om 300 millioner per år i 5-10 år til satsing på FUGE (funksjonell genomforskning). Foreløpig må de nøye seg med 100 millioner. Funksjonell genomforskning er et forskningsområde der man med hjelp av ny teknologi kan finne ut hvilken funksjon alle genene i arvestoffet har, og hvordan de samspiller. Et konkret eksempel er at man ved kreft kan få langt mer presis diagnostikk og prognose og tilpasset behandling ut fra de "genetiske fingeravtrykkene" til ulike kreftsvulster.
Vidar M. Steen, som har vært UiBs representant i den nasjonale arbeidsgruppen for FUGE, sier at han er glad for at politikerne har vist, gjennom bred omtale og bevilgning i statsbudsjettet, at de har forstått hvilken betydning funksjonell genomforskning vil ha for fremtiden, men at det også er noe forskningsmiljøene hadde håpet ville være annerledes.
– Vi ser på 100 millioner som en god oppstart, selv om vi gjerne skulle hatt mer penger allerede fra begynnelsen av. Det er jo ikke uvanlig at større offentlige satsinger bygges opp gradvis. Vi kan dermed gå i gang med noen viktige investeringer i kritisk infrastruktur og sette i gang en del større prosjekter, slik at det legges et godt grunnlag for videre vekst. Det er imidlertid helt klart at forskningsmiljøene må ha betydelig mer ressurser dersom målene i FUGE-planen skal nås. Vi håper derfor at dette er første trinn i en kort trapp på vei mot minst 300 millioner årlig, og at universitetene og Forskningsrådet vil underbygge satsingen med øvrige ressurser, sier Vidar M. Steen som er professor i klinisk molekylærmedisin. Han mener det er noe skuffende at midlene til FUGE kommer over Forskningsfondet.
– Vi får ikke noe ekstra løft totalt sett i forskningen på denne måten og det blir vanskeligere å oppnå målsetningen om å komme opp på OECD-nivå når det gjelder nasjonal forskningsinnsats. Det er imidlertid positivt at fondskapitalen økes. Dersom Forskningsfondet styrkes vesentlig i fremtiden vil jo den økte avkastningen fungere som etterlengtete "friske penger".
FUGE-optimistIvar Lossius, seniorrådgiver ved kontor for forskningsadministrasjon, har vært sekretær for planutvalget for Funksjonell genomforskning ved UiB. Utvalget skal koordinere UiBs deltakelse i det nasjonale FUGE-programmet og drøfte tiltak for å styrke UiBs og bergensregionens innsats på fagområdet. I tillegg til å være sekretær for planutvalget jobber Lossius med å organisere og koordinere FUGE-relaterte prosjekter.
Lossius er optimist med hensyn til FUGEs fremtid. Han mener det ligger i kortene at det vil bli en opptrapping av satsingen og tolker de hundre bevilgede millionene som en halvårlig bevilgning.
– I praksis må man se dette som en bevilgning for andre halvår 2002. Det er urealistisk at man kan komme igang før dette og da kan man se 100 millioner for det første året som en fornuftig prioritering, sier Lossius som underbygger dette med at det ikke er sikkert at man allerede fra 2002 ville utnytte 300 millioner effektivt.
– Hvis det kommer 200 millioner i 2003 er dette bra. Det har fra sentralt hold har dette vært fremholdt at man ønsker en styrt oppbygning av satsingen, sier Lossius som tror man også kan forvente at det kommer midler fra næringslivet.
Norge mangler industriHan mener at det kan bli et problem med FUGE-satsingen at man mangler industriell infrastruktur som kan fange opp forskningen og kommersialisere den. I andre skandinaviske land har man stor farmasøytisk industri som samarbeider med fagmiljøene.
– Når vi ikke har slike kan det bli et problem å få utviklet forskning til næring, sier Lossius.
– Utfordringen i Norge som en oppfølging av FUGE er å satse på å utvikle en bioteknologiindustri, men da må ganske store midler satses fra staten. Med et aktivt næringsliv kan forskere og næringsliv dra gjensidig nytte av hverandre.
– Når det gjelder kommersialisering av forskningsresultater er vi ved Universitetet i Bergen inne i en god utvikling, sier Lossius, som blant annet nevner Anders Goksøyrs¿ Biosense som et eksempel.
Vil ha med juristene, humanistene og samfunnsviterneVed UiB jobbes det med å utvikle FUGE-prosjekter innenfor bl.a. marine fag, medisin og bioinformatikk. Fra politisk hold har det vært uttrykt ønske om at inntil fem prosent av FUGE-midlene skal "øremerkes" etiske og juridiske aspekter ved funksjonell genomforskning. Det kan være vanskelig å rekruttere forskere til denne biten av FUGE. Ved UiB har man sendt ut en oppfordring til de aktuelle fagmiljøene om å engasjere seg i FUGE. Lossius hevder genomforskning vil by på nye, og svært interessante etiske og juridiske problemstillinger.
– For eksempel kan det hende at folk som ikke vil oppgi sin "genetiske informasjon" får høyere forsikringspremier enn dem som tillater innsyn. Dette fordi man ved å ikke oppgi riktig informasjon gir legen dårligere mulighet til riktig behandling. Et annet etisk og juridisk spørsmål gjelder tilgangen til informasjon fra biobanker, sier Ivar Lossius.
|
|
|
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
