28.11.2001
SFF: Datasikkerhet på ledende internasjonalt nivå
I dag utveksles og lagres store mengder data som kan inneholde sensibel informasjon. Faren er stor for uautorisert innsyn og endringer. Institutt for informatikk har bidratt til å utvikle internasjonale standarder innen betalingsløsninger på nett, lagring av data og tredje generasjons mobilkommunikasjon.
Av Tine Rude
Ledende forskere fra Institutt for informatikk deltar i siste og avsluttende søknadsrunde om å bli Senter for fremragende forskning (SFF). Senteret vil lyde navnet "Centre of Excellence in Coding Theory and Cryptography" og vil kunne drive forskning på ledende internasjonalt nivå innen kombinasjonen av disse to fagfelt. Instituttet er i dag internasjonalt anerkjent for sin kompetanse, og blir ansett som veldig anvendelsesorientert.
Aktivitet mot industrien er viktigInstituttet har bidratt med forskningsresultater som anvendes i industrien både i Norge og internasjonalt. De har blant annet samarbeidet tett med DnB om utvikling av sikre betalingsløsninger, og vært med på å utvikle internasjonale standarder som hindrer uautorisert endring av meldingen som overføres. Sammen med amerikanske forskere har de utviklet standarder for å øke kapasiteten i den tredje generasjons mobilkommunikasjon – UMTS, hvor de har funnet de elementære grunnsignaler som gjør støyen minst mulig. Forskningsgruppen er også involvert i prosjekter omhandlende trådløs kommunikasjon. Dette er et områder hvor kodeteori er viktig for å få pålitelig og effektiv kommunikasjon, mens kryptografi er essensielt for sikkerheten.
Fra forskningsgruppen har Knudsen vært blant de fem finalistene i konkurransen, som var utlyst av American National Institute of Standards and Technology, om å utvikle neste generasjon blokkchiffer, AES (Advanced Encryption Standard). Av andre samarbeidspartnere kan nevnes Forsvaret, NERA, og Telenor.
Gruppen for kodeteori og kryptografi forsker på måter å sikre data mot støy (kodeteori) eller uautorisert innsyn, endring, forfalskning og liknende (kryptografi) ved lagring eller overføring. Kodeteori som fagområde i Norge ble først introdusert av professor Ernst Selmer, som blant annet brukte metodene til å konstruere det 11-sifrete norske personnummer. Her kontrolleres korrektheten av tallene ved hjelp av de to siste sifre. Selmer var veileder for hovedfagsstudenten Tor Helleseth i 1971. I dag er Helleseth professor på Institutt for informatikk og vil bli leder for senteret hvis søknaden går gjennom nåløyet. Sammen med de andre nøkkelpersonene i søknaden, Torleiv Kløve, Lars Knudsen, Øivind Ytrehus og Kjell Hole, har gruppen mer enn 30 års erfaring.
– Vi er det eneste akademiske miljøet i Norge som har den nødvendige kompetansen for å håndtere den typen problemstillinger, sier Helleseth. Han forteller at han får telefoner fra for eksempel DnB om aktuelle problemer, som han så tar med seg til store konferanser, for der å kople inn internasjonal ekspertise. Instituttet fremstår dermed som en servise for industrien. Forskerne har også avholdt en rekke kurs for næringslivet i kryptologi og kodeteori, hvilket også vil bli tilfellet i et eventuelt senter for å oppdatere og videreutvikle kompetansen i industrien. Det er et stort behov for folk med slik kunnskap, og studenter utdannet ved instituttet er svært attraktive.
Internasjonalt nettverkHelleseth påpeker viktigheten av å knytte kontakter med industrien og ekspertisen som finnes utenfor Norge.
– Vi er ikke bare eksperter på kodeteori og kryptologi, men vi er også flinke til å finne ekspertisen ute i verden. Vi har en utpreget internasjonal orientering for å trekke inn impulser, sier Helleseth og viser til deres store nettverk av 50 – 60 internasjonale forskere. Denne kontakten pleies flittig, og samarbeidene resulterer ofte i utvikling av nye standarder eller artikler i verdens ledende håndbøker og leksikon for ingeniører. Her blir ledende eksperter invitert til å skrive, og dette bekrefter den internasjonale høye standarden som er på forskningen ved instituttet. Flere personer i forskningsgruppen er også medlem av internasjonale komiteer og utvalg, som blant annet IEEE (Institute of electrical and electronic engineers)
I 1992 foretok NAVF ( tidligere Forskningsrådet) en evaluering av informatikkmiljøene ved universitetene i Norge. Internasjonale eksperter gjennomførte evalueringen, som konkluderte med mye positiv omtale av instituttet og flere av personene i forskningsgruppen. Evalueringen påpekte det store internasjonale nettverket og de det høye nivået på forskningsresultatene.
Så på tross av at instituttet er en liten forskningsgruppe, så høster de stor internasjonal oppmerksomhet. De vil med tildeling av SFF kunne øke omfanget av forskningen, og dermed initere flere prosjekter som kommer industrien i Norge til gode. De vil benytte muligheten til å invitere flere gjesteforelesere og på den måte øke kompetansen, slik at man alltid holder internasjonal standard. Med internasjonal ekspertise vil man kunne se og løse mer relevante problemstillinger. Senteret vil også gjøre det mulig å utdanne ennå flere studenter på høyere nivå enn det som er dagens situasjon.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
