Presentasjon av elektronisk informasjon, Postmøtet 12.05.97
På møtet vil vi presentere noen av utfordringene
og mulighetene som ligger i elektronisk informasjon og status
for ELIN-prosjektet. I tillegg vil 1.amanuensis Andreas L. Opdahl
(Informasjonsvitenskap) presentere ModELIN-forprosjektet om bruk
av skyggesystemer i administrasjonen (se siste ark).
Nedenfor følger en kort presentasjon av ELIN-prosjektet
og noen hovedproblemstillinger til møtet.
1. Elektroniske informasjonstjenester
Bruken av elektroniske informasjonskilder som Verdensveven (Norsk
språkråds navn på Internett) er sterkt voksende
både ved Universitetet og i samfunnet ellers. Fra UiB sin
informasjonstjeneste ble det foretatt mellom 40.000 og 70.000
nedlastninger (en side er flere nedlastninger) daglig i perioden
01.03.97 - 14.03.97. På Universitetets tjeneste er det pr.
18.03.97 publisert i overkant av 12.000 dokumenter på 40.000
vev-sider (grovt anslag). Flere miljøer ved UiB har i tillegg
egne tjenester for elektronisk informasjonsformidling.
2. ELIN-prosjektet
ELIN er et utviklingsprosjekt for utbygging og drift av ELektroniske
INformasjonstjenester ved UiB. Prosjektet ble opprettet i 1995.
Informasjonsavdelingen er ansvarlig for prosjektet med IT-avdelingen
og UB som sentrale støttespillere. Det er etablert en styringsgruppe
og en prosjektgruppe.
Prosjektet er nå inne i en mellomfase etter å ha vist
god måloppnåelse de to første årene.
ELIN prioriterer for tiden strategisk jobbing for å få
fram et dokument som synliggjør hvilke valg Universitetet
står overfor, og hvordan prosjektet mener en bør
satse videre på dette feltet. Med prosjektets begrensede
ressurser har en således nedprioritert praktisk arbeid.
Dette merker vi nå mer og mer konsekvensene av.
Etter prosjektgruppens mening bør ELIN være summen
av alle tiltak som bidrar til en elektronisk informasjonstjeneste
ved Universitetet. Dette arbeidet vil være mangesidig, være
basert på ulike initiativ og informasjonsbehov og ha tilknytning
til ulike fagmiljøer på UiB. Noen tiltak vil primært
være rettet mot Universitetets egne ansatte og studenter,
mens andre vil ha som oppgave å spre informasjon eksternt
om UiB eller gi ulike målgrupper i samfunnet mer spesialisert
informasjon om personer og aktiviteter på UiB. Mange av
tjenestene vil være referansetjenester, der vi ikke lager
informasjonen selv, men peker videre til informasjonskilder som
andre har laget, eller legger slike til rette for vår lokale
bruk.
3. Hvilke muligheter ligger i elektronisk informasjon?
Verdensveven (World Wide Web - WWW) kom til UiB i 1993. I dag
er vi fortsatt bare i begynnelsen av en prosess der mediet utvikler
seg og ekspanderer hele tiden. Mediet inneholder mange muligheter
og utfordringer vi nå bare kan se konturene av.
Viktige fordeler ved å satse på elektronisk informasjon:
* Kostnadseffektiv og rask informasjonsspredning. Økt tilgjegnelighet til fellesressursene.
* Gir oppdatert informasjon der brukere leter etter den. Betyr økt tilgjengelighet.
* Lettere administrasjon gjennom redusert behov for dobbeltarbeid og "gjeninnskriving", flere områder kan "databehandles".
* Det er også sparegevinstene å hente i informasjonssamarbeid med andre institusjoner ved at vi f.eks. lenker oss til informasjon som UiO har laget (Oslo og Trondheim er nå klart "foran" UiB i sin satsing på dette mediet).
* Lettere håndtering av store informasjonsmengder med avanserte muligheter for informasjonssøk og krysskobling av dokumenter. Dette åpner for nye forskningsmuligheter og -områder.
* Tjenesteutvidelser ved at vi etablerer nye tjenester gjennom å integrere ulike former for informasjon. Elektronisk tilgjengelighet kan også virke revitaliserende på gamle tjenester (f.eks. økt etterspørsel etter bibliotektjenester).
* I tråd med offentlig informasjonspolitikk å satse på elektronisk informasjon. Vi trenger ikke gå lenger enn til SIU for å se et forvaltningsorgan som satser seriøst på Internett.
* Bruk av mediet profilerer UiB som en oppdatert institusjon i
forkant av samfunnsutviklingen.
Ulemper:
* Viktige juridiske spørsmål er ikke avklart.
* Kvalitetssikring er vanskelig i et mange-til-mange medium.
* Krever en viss grad av teknisk kompetanse hos den enkelte medarbeider.
* Mediet vokser og utvides uten styring, er uoversiktlig.
* Hva med de som ikke har tilgang eller kompetanse?
4. Ansvarsfordeling.
Informasjonsdirektøren er utnevnt til ansvarlig redaktør
for vev-sidene til UiB. Det vil si at det juridiske og etiske
ansvaret er plassert i denne stillingen. Selv om viktige juridiske
spørsmål fortsatt er uklare, særlig hvordan
dette vil virke overfor privat, uoffisiell informasjon fra f.
eks. studenter. Men selvsagt har Universitetet et etisk og moralsk
ansvar for det som ligger ute på våre maskiner.
Hvem har så ansvaret for legge ut og oppdatere innholdet
i den elektroniske informasjonen? Dette er fordelt slik at ELIN-prosjektet
har tatt ansvar for noen sentrale oppgaver som har vært
viktig for Universitetet som institusjon, ellers følger
dette ansvaret den normale ansvarsfordelingen mellom avdelinger
og fakulteter.
5. Utfordringer for UiB med elektronisk informasjon
* Prioritering : Universitetet må avklare hva det vil bruke
elektroniske informasjonstjenester til. Det må prioriteres
mellom alle de mulighetene dette mediet gir.
* Strategi: Utviklingen av elektroniske medier kan på en
måte ikke styres. Likefullt vil Universitetet ha et ansvar
for å følge med på utviklingen, i det minste
i sin egen "gård". Det bør være et
mål å få til en styrt, strategisk utvikling
av offisiell elektronisk informasjon på Universitetet. Her
vil det være naturlig å skille mellom intern kommunikasjon
(Intranett) og ekstern kommunikasjon (Internett eller Verdensveven)
*Utvikling: Videre må Universitetet utvikle rutiner og kompetanse
til å kunne ivareta det juridiske og det moralske ansvaret
for innholdet på våre vev-sider. Hvordan kontrollere
(jurdisk) uoffisiell eller privat informasjon på UiB-servere?
Hva med politisk informasjon?
* Muligheter: Dette gir Universitetet muligheten til å få
en effektiv utnyttelse av mediet som tjener Universitetets mål.
En fortsettelse på dagens nivå vil føre til
en lite effektiv utbygging av elektronisk informasjon der flere
tiltak er bygget opp på forskjellig vis uten indre sammenheng
og kommunikasjon. UiB har store deler av infrastrukturen og kompetansen
som er nødvendig, men utnytter det ikke. I steden skjer
en tilfeldig og ad-hoc-basert utbygging av informasjonstjenester.
6. Organiasjon.
Universitetet har behov for kompetanse innenfor feltet. Det bør
etableres et lite "kraftsentrum" hvor denne kompetansen
finnes og hvor folk kan henvende seg med sine behov. Dette må
bygges opp med et minimum av varighet i organisasjonen for å
sikre kontinuitet i arbeidet. De siste årene har vi merket
stor konkurranse om den kompetansen som har blitt bygget opp i
ELIN-prosjektet. Begge prosjektmedarbeiderne har gått vider
til godt betalte jobber utenfor Universitetet, blant annet fordi
vi ikke har kunnet tilby noen varighet i arbeidsforholdet så
lenge ELIN er et prosjekt som forlenges hvert år.
Det er også et spørsmål om ikke UiB trenger
et forum som kan treffe beslutninger i saker som angår dette
mediet?
Sist, men ikke minst, må det ligge en fungerende og effektiv
infrastruktur (nettverk) i bunn.
7. Hva kan UiB oppnå?
Universitetet kan oppnå store fordeler med å satse på elektronisk informasjon. Nedenfor vil vi antyde noen eksempler på kort og lang sikt. På kort sikt;
* Legge alle fellesressurser ut på Veven (som Forvaltningshåndboken)
* Enhetlig presentasjon av alle enheter ved UiB på Veven
* Legge ut alle felles maler på veven.
* Legge ut alle skjemaer, standardformularer etc.
* Sentral studieinformasjon (norsk og engelsk)
* Presentasjon av Universitetet i Bergen (norsk og engelsk)
* Informasjon til Universitetets gjester (norsk og engelsk).
På lang sikt:
* Etablere Veven som felles inngangsport for alle som er ved eller ønsker noe fra UiB. Betyr at Veven i størst mulig utstrekning blir vindu til alle informasjonssystemer.
* Brukerne overtar rutineoppgaver ved å gi eller hente informasjonen
selv (f.eks. rombooking).
8. Konklusjon: Universitetet står overfor et veivalg
mellom å fortsette med ad-hoc-pregede minimumsløsninger
som etterhvert vil skape et mer uoversiktlig system eller å
satse grundig og langsiktig på å utnytte elektroniske
informasjonstjenester i arbeidet for å nå Universitetets
mål.
Asle Haukaas,
prosjektleder
09.05.97
ModELIN-forprosjektet
"Skyggesystemer" er automatiserte eller manuelle småsystemer
for informasjonsbehandling som dupliserer eller overlapper med
et eller flere sentrale systemer.
Skyggesystemer er typisk uhyre enkle, og de kan dermed lages og
vedlikeholdes lokalt i organisasjonen for å tilfredsstille
lokale behov som ikke dekkes av de sentrale systemene. ModELIN-forprosjektet
has diskutert status for skyggesystemene, og stiller seg kritisk
til å ha som strategi å utrydde dem til fordel for
de sentrale systemene. Antagelig bør Universitetet i stedet
legge opp til en strategi hvor det legges til rette for at sentrale
systemer og skyggesystemer best mulig spiller på lag.
Andreas L. Opdahl, førsteamanuensis,
Institutt for informasjonsvitenskap