Moderne politisk teori

Mål og innhald

Politisk teori er eit tverrfagleg forskingsfelt der spørsmål knytta til rettferdig fordeling, demokratiteori, anerkjenning av minoriteter, samt forskjellige forståelser av makt står sentralt. Politisk teori analyserer og reflekterer over aktuelle politiske spørsmål og sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Kurset tar opp tema innanføre hovedretningar og sentrale problemstillingar i politisk teori fra om lag 1970 til i dag, med vekt på både empirisk-deskriptive og normative teoridanningar (liberalisme, kommunitarisme, proseduralisme), og postmoderne perspektiv på stat, individ og samfunn.

Læringsutbyte/resultat

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

• eit generelt oversyn over sentrale omgrep, teoridanningar og stridsspørsmål i politisk teori
• ei generell forståing av likskapar og skilnader mellom ulike teoretiske innfallsvinklar, argumentasjons- og framstillingsmåtar

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• kjenne att og kritisk vurdere teoretiske hovudposisjonar, argumentasjons- og framstillingsmåtar i fagfilosofisk litteratur og i allmenne politiske diskusjonar
• formidle trekk ved desse hovudposisjonane og argumentasjonsmåtane i faglege så vel som i allmenne samanhengar
• reflektere over relevansen av ulike retningar i moderne politisk teori for forståinga av aktuelle sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• på sjølvstendig grunnlag å finne fram til og setje seg inn i sentral litteratur i samtidig politisk teori
• å formidle kunnskap om denne litteraturen og dei perspektiva den gjev på aktuelle spørsmål til eit fagleg og til eit allment publikum
• å vurdere relevansen av sentrale omgrep og teoridanningar i analyse av og refleksjon over sentrale politiske stridsspørsmål
• å identifisere og kritisk vurdere argumentasjons- og framstillingsmåter både i faglege og allmenne tekstar om sosiale, kulturelle og institusjonelle endringsprosessar

Emnet kan inngå i ein bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skole. Emnet kan og vere eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsspråk

Norsk eller engelsk

Studienivå

Bachelor

Institutt

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.

Tilrådde forkunnskapar

Godkjent førstesemesterstudium. Valemna føreset gode bakgrunnskunnskapar i filosofi og studentane bør derfor normalt ha avlagd eksamen i alle obligatoriske emne på 100-nivå. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.

Fagleg overlapp

For studentar som har tatt eitt av emna FIL211 (Valemne 1 i filosofi), FIL212 (Valemne 2 i filosofi), FIL213 (Valemne 3 i filosofi) eller FIL214 (Valemne 4 i filosofi) med nærliggande tema kan det være overlapp. Ta i så fall kontakt med instituttet for nærare informasjon.

Undervisning og omfang

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Individuell rettleiing: inntil 1 timar per student.

Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane.

Obligatoriske arbeidskrav

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad.

Innlevering av utkast til rettleia oppgåve før individuell rettleiing.

Individuell rettleiing ved faglærar.

Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Pensumlista skal innehalde emnekode, eksamenssemester og namn på student og faglærar/rettleiar, og vere utforma i samsvar med vanlege standarder for bibliografiske referansar. Sidetal for kvar einskild bok/utdrag av bok eller artikkel samt samla tal på sider skal opplysast (for elektroniske kjelder utan sidetal rekner ein 500 ord pr. side). Pensumlista skal underskrivast av faglærar og godkjennast av instituttet.

Vurderingsformer

Ei rettleia oppgåve på mellom 4000 og 6000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Oppgåva skal leverast elektronisk via Mi side og blir sensurert ved slutten av semesteret.

Eksamen blir arrangert kvart semester.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Karakterskala

Karakterskala frå A til F.

Læremiddelomtale

Til emnet er det eit kjernepensum som studenten i samråd med faglærar kan supplere med eit særpensum.

Undervisningsstad

Bergen

Emneevaluering

Emnet blir evaluert med jamne mellomrom.

Kontaktinformasjon

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

E-post: studierettleiar@fof.uib.no