Mål og innhald

Emnet skal gi studenten et overblikk over filosofiske omgrep om moral, politikk og vitenskap som har relevans for miljøproblemene i vår tid, med vekt på dyrs velferd, landområders egenverdi, klimarettferdighet og forholdet mellom individuell og offentlig moral. Miljøetikk er et tverrfaglig studium som kombinerer innsikter fra andre fag (f.eks. økonomi, biologi og juss) med filosofisk analyse.

Læringsutbyte/resultat

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

• kjennskap til omgrep og distinksjoner i filosofien som har relevans for miljøspørsmål
• en forståelse av sammenhengen mellom filosofiske innsikter og andre miljørelevante fagdisipliner

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• analysere og identifisere underliggende filosofiske omgrep om moral, politikk og vitenskap i miljøspørsmål, slik disse fremkommer i debatter, dokumenter og andre typer tekster.

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• ta stilling til hvilke etiske dilemma miljøproblemene reiser og være i stand i å anvende normative teorier fra moralfilosofien på problemene.

Emnet kan inngå i ein bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skole. Emnet kan og være eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.

Undervisningssemester

Vår

Studienivå

Bachelor

Institutt

Institutt for filosofi og førstesemesterstudier

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.

Krav til forkunnskapar

Tilrådde forkunnskapar

Godkjent førstesemesterstudium og minst eitt års studium fra høgskule eller universitet. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.

Fagleg overlapp

FIL236 overlapper med FIL106 (Innføring i miljøetikk), FIL336 (Masteremne i miljøetikk), FIL222A ( Miljøetikk - 10 studiepoeng) og FIL222B ( Miljøetikk - 15 studiepoeng).

Undervisning og omfang

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane.

Obligatoriske arbeidskrav

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad.

Individuell rettleiing ved faglærar.

Innlevering av utkast til rettleia oppgåve før individuell rettleiing.

Innlevering av pensumliste innan 15. april om våren og innan 15. oktober om hausten. Pensumlista skal innehalde emnekode, eksamenssemester og namn på student og faglærar/rettleiar, og vere utforma i samsvar med vanlege standardar for bibliografiske referansar. Sidetal for kvar einskild bok/utdrag av bok eller artikkel samt samla tal på sider skal opplysast (for elektroniske kjelder utan sidetal rekner ein 500 ord pr. side). Pensumlista skal underskrivast av faglærar og godkjennast av instituttet.

Vurderingsformer

Ei rettleia oppgåve på mellom 4000 og 6000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Oppgåva skal leverast elektronisk via Mi side og blir sensurert ved slutten av semesteret.

Eksamen blir arrangert på slutten av det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. I semesteret etter blir det arrangert midtsemestereksamen.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning.

Karakterskala

Karakterskala frå A til F.

Læremiddelomtale

Det er utarbeidd ei liste over litteraturtilfang for emnet. I samråd med faglærar set studenten opp sitt eige pensum med tekstar frå denne lista.

Undervisningsstad

Bergen

Emneevaluering

Karakterskala frå A til F.