Mål og innhald
Mål
Forskingsfeltet knytt til helsefremjande arbeid og helsepsykologi set fokus på korleis individuelle og strukturelle/organisatoriske faktorar, som til dømes personlege eigenskapar, organisasjonsstrukturer og sosiale klima har relevans for subjektiv helse, helseåtferd og livstilfredsheit. Meir spesifikt handlar det om å studere korleis belastings- og ressursfaktorar hos individet og i omgjevnadene verkar inn på utviklinga av sjukdom, helse, helseåtferd og livstilfredsheit.
Modulen Individuelle, sosiale og strukturelle faktorar tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervising og utvikling av tiltak innan sentrale emne i temaområdet. I arbeidet vert det sett fokus på å forstå samanhengen mellom individuelle og strukturelle forhold som har relevans for opplevinga av stress og meistring og korleis desse tilhøva vidare kan relaterast til helse, helseplager, helseåtferd og velvere. Det vert lagt vekt på å skulere studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritiske analyser av teoriutviklinga på felta.
Innhald
Emnet er sett saman av tre temaområde:
1) Helsepsykologi, 2) Planlegging og evaluering av helsefremjande tiltak, og 3) Vidareføring av informasjonskompetanse.
I arbeidet innan emnet skal studenten også i samarbeid med rettleiar utforme ein prosjektplan for planlagt masteroppgåve.
Mål og innhald
Mål
Forskingsfeltet knytt til helsefremjande arbeid og helsepsykologi set fokus på korleis individuelle og strukturelle/organisatoriske faktorar, som til dømes personlege eigenskapar, organisasjonsstrukturer og sosiale klima har relevans for subjektiv helse, helseåtferd og livstilfredsheit. Meir spesifikt handlar det om å studere korleis belastings- og ressursfaktorar hos individet og i omgjevnadene verkar inn på utviklinga av sjukdom, helse, helseåtferd og livstilfredsheit.
Modulen Individuelle, sosiale og strukturelle faktorar tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervising og utvikling av tiltak innan sentrale emne i temaområdet. I arbeidet vert det sett fokus på å forstå samanhengen mellom individuelle og strukturelle forhold som har relevans for opplevinga av stress og meistring og korleis desse tilhøva vidare kan relaterast til helse, helseplager, helseåtferd og velvere. Det vert lagt vekt på å skulere studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritiske analyser av teoriutviklinga på felta.
Innhald
Emnet er sett saman av tre temaområde:
1) Helsepsykologi, 2) Planlegging og evaluering av helsefremjande tiltak, og 3) Vidareføring av informasjonskompetanse.
I arbeidet innan emnet skal studenten også i samarbeid med rettleiar utforme ein prosjektplan for planlagt masteroppgåve.
Læringsutbyte/resultat
Generelt læringsutbyte:
Etter arbeidet med emnet vert det venta at studentane viser fagleg forståing for og innsikt i aktuelle kunnskapsområde. Det vert venta at studentane har oppnådd følgjande generelle læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har omfattande kunnskap om teori- og empiribasert utvikling, implementering og evaluering av tiltak
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan vurdere og samanlikne kunnskap frå fleire fagområde for å belyse problemområda
- kan analysere ved å bryte ned kunnskapsfeltet i mindre einingar
- ser samanheng mellom ulike perspektiv og kan kombinere desse
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan trekkje slutningar frå fakta, teoriar og modeller og kan velje mellom alternative forklaringar og kritisk grunngi sine val
- kan søkje etter og vurdere litteratur og informasjon i ulike databasar med utgangspunkt i vitskapleg metodikk
- tar ansvar i gruppeprosessar både for fagleg innhald og samarbeid i grupper
- har evne til å vurdere eigen og gruppa sin innsats.
Spesifikt læringsutbytte:
Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap og innsikt relatert til dei tre hovudtemane i emnet.
Tema 1: Helsepsykologi
Etter arbeidet med dette temaet vert det venta at studentane har oppnådd følgjande spesifikke læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har inngåande kunnskap om omfang og konsekvensar av subjektive helseplager og ulike livsstilssjukdommar
- har omfattande innsikt i modellar som kan beskrive og forklare samanhengen mellom arbeidsmiljøopplevingar, subjektiv helse og velvere
- har detaljert kunnskap om og forståing av ulike teoriar/modellar som forklarer endring av helseåtferd
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan analysere og argumentere for tiltak som kan fremje meistring og helse på arbeidsplassen
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan på ein god og strukturert måte formidle sentrale teoriar og tiltak for å fremje eit godt arbeidsmiljø
- viser god evne til samarbeid om analyse av relevante arbeidsmiljøtiltak for å fremje helse og velvære
Tema 2: Planlegging og evaluering av helsefremjande tiltak
Etter arbeidet med dette temaet ventast det at studentane har oppnådd følgjande spesifikke læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har omfattande kunnskap om strategiar og teoriar for å planleggje, gjennomføre og evaluere individ- og samfunnsretta tiltak for å fremje helse og velvere i ulike befolkningsgrupper
- har inngåande innsikt i ulike arenaer og målgrupper for tiltak
- har grundig innsikt i mekanismar for å utvikle ein helsefremjande organisasjon
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan analysere konsekvensar av ulike strategiar for brukarmedverknad
- kan analysere samspelet mellom individ og organisasjon
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan samarbeide omkring analyse og utvikling av tiltak på konkrete arenaer og overfor konkrete målgrupper
- kan samhandle med praksisfeltet omkring innhenting av relevant informasjon for å vurdere kvaliteten på konkrete tiltak
Tema 3: Informasjonskompetanse
Arbeidet med å tileigne seg informasjonskompetanse i HEFR 330 fortset i dette emnet. Etter arbeidet med dette temaet vert det venta at studenten har oppnådd følgjande spesifikke læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har omfattande kunnskap om plagieringsproblematikk i skriftlege arbeid
- har inngåande innsikt i ulike former for relevans informasjonsressursar kan ha for eige prosjekt
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan bruke ulike strategiar for informasjonssøk i tilknyting til skriveprosessen
- kan finne relevant informasjon for presisering og vidareutvikling av faglege problemstillingar
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan sjå samanhengen mellom god kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andres arbeid
Læringsutbyte/resultat
Generelt læringsutbyte:
Etter arbeidet med emnet vert det venta at studentane viser fagleg forståing for og innsikt i aktuelle kunnskapsområde. Det vert venta at studentane har oppnådd følgjande generelle læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har omfattande kunnskap om teori- og empiribasert utvikling, implementering og evaluering av tiltak
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan vurdere og samanlikne kunnskap frå fleire fagområde for å belyse problemområda
- kan analysere ved å bryte ned kunnskapsfeltet i mindre einingar
- ser samanheng mellom ulike perspektiv og kan kombinere desse
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan trekkje slutningar frå fakta, teoriar og modeller og kan velje mellom alternative forklaringar og kritisk grunngi sine val
- kan søkje etter og vurdere litteratur og informasjon i ulike databasar med utgangspunkt i vitskapleg metodikk
- tar ansvar i gruppeprosessar både for fagleg innhald og samarbeid i grupper
- har evne til å vurdere eigen og gruppa sin innsats.
Spesifikt læringsutbytte:
Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap og innsikt relatert til dei tre hovudtemane i emnet.
Tema 1: Helsepsykologi
Etter arbeidet med dette temaet vert det venta at studentane har oppnådd følgjande spesifikke læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har inngåande kunnskap om omfang og konsekvensar av subjektive helseplager og ulike livsstilssjukdommar
- har omfattande innsikt i modellar som kan beskrive og forklare samanhengen mellom arbeidsmiljøopplevingar, subjektiv helse og velvere
- har detaljert kunnskap om og forståing av ulike teoriar/modellar som forklarer endring av helseåtferd
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan analysere og argumentere for tiltak som kan fremje meistring og helse på arbeidsplassen
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan på ein god og strukturert måte formidle sentrale teoriar og tiltak for å fremje eit godt arbeidsmiljø
- viser god evne til samarbeid om analyse av relevante arbeidsmiljøtiltak for å fremje helse og velvære
Tema 2: Planlegging og evaluering av helsefremjande tiltak
Etter arbeidet med dette temaet ventast det at studentane har oppnådd følgjande spesifikke læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har omfattande kunnskap om strategiar og teoriar for å planleggje, gjennomføre og evaluere individ- og samfunnsretta tiltak for å fremje helse og velvere i ulike befolkningsgrupper
- har inngåande innsikt i ulike arenaer og målgrupper for tiltak
- har grundig innsikt i mekanismar for å utvikle ein helsefremjande organisasjon
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan analysere konsekvensar av ulike strategiar for brukarmedverknad
- kan analysere samspelet mellom individ og organisasjon
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan samarbeide omkring analyse og utvikling av tiltak på konkrete arenaer og overfor konkrete målgrupper
- kan samhandle med praksisfeltet omkring innhenting av relevant informasjon for å vurdere kvaliteten på konkrete tiltak
Tema 3: Informasjonskompetanse
Arbeidet med å tileigne seg informasjonskompetanse i HEFR 330 fortset i dette emnet. Etter arbeidet med dette temaet vert det venta at studenten har oppnådd følgjande spesifikke læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
- har omfattande kunnskap om plagieringsproblematikk i skriftlege arbeid
- har inngåande innsikt i ulike former for relevans informasjonsressursar kan ha for eige prosjekt
Ferdigheiter
Kandidaten:
- kan bruke ulike strategiar for informasjonssøk i tilknyting til skriveprosessen
- kan finne relevant informasjon for presisering og vidareutvikling av faglege problemstillingar
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan sjå samanhengen mellom god kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andres arbeid
Undervisningssemester
Vår annet hvert år 2014, 2016 etc.
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett på masterprogrammet ¿Masterprogram i helsefag - Helsefremjande arbeid og helsepsykologi¿
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett på masterprogrammet ´Masterprogram i Helsefag - Helsefremjande arbeid og helsepsykologi´
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Det vert tilrådd at studenten kjenner til sentrale omgrep og tilnærmingar innan helsefremjande arbeid, slik at emnet 330 bør takast før emnet 340.
Undervisning og omfang
Undervisinga vekslar mellom bruk av førelesingar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Innan kvart av temaområda vert det halde det førelesingar som gir ein overordna presentasjon av det aktuelle emnet. Desse førelesingane er tenkt å hjelpe studenten til å få oversikt over vesentlege moment som kan være til nytte i vidare individuelt og grupperelatert arbeid. I tillegg vert det nytta andre undervisings- og arbeidsformer som munnlege presentasjonar og skriftlege innleveringar
Undervisning og omfang
Undervisinga vekslar mellom bruk av førelesingar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Innan kvart av temaområda vert det halde førelesingar som gir ein overordna presentasjon av det aktuelle emnet. Desse førelesingane er tenkt å hjelpe studenten til å få oversikt over vesentlege moment som kan være til nytte i vidare individuelt og grupperelatert arbeid. I tillegg vert det nytta andre undervisings- og arbeidsformer som munnlege presentasjonar og skriftlege innleveringar
Obligatoriske arbeidskrav
Presentasjon frå gruppearbeid rundt praksisbesøk.
Denne har form av powerpoint-presentasjon der notatsider frå presentasjonen skal leverast inn av kvar student.
Foreløpig utkast til prosjektplan for masteroppgåve skal godkjennast av faglærer før heimeeksamen
Vurderingsformer
Heimeeksamen over 4 dagar. Teksten skal ha eit
omfang av 3000 ord +/- 10 %.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.