Mål og innhald
Målet er å gjere studenten i stand til å skrive historiske framstillingar, ikkje aleine på grunnlag av forskingslitteratur, men også på grunnlag av forskjellige kjelder. Emnet vil gje studenten reiskap til å arbeide sjølvstendig og kritisk med kjelder på ein kvalifisert måte, ha forståing for ulike sjangrar og dei spesielle problema som knyter seg til desse. Studenten blir dermed i stand til å stille seg kritisk til historisk forskingslitteratur.
Gjennom skriving av to oppgåver lærer studenten å presentere kjelder, gjere greie for metodiske problem knytt til desse og vurdere utsegnskrafta til kjeldene.
Emnet vil gje studenten det naudsynte metodiske grunnlaget for HIS250 Bacheloroppgåva og for vidare studium på masternivå. Det er difor tilrådeleg at emnet vert tatt som del av spesialiseringa.
Mål og innhald
Målet er å gje studenten innsikt og trening i bruk av historieteori, historiske metodar og historiske kjelder. Emnet vil gje studenten reiskap til å arbeide sjølvstendig og kritisk med historisk litteratur og kjelder og forstå ulike sjangrar og dei spesielle problema som knyter seg til desse.
Gjennom skriving av tre oppgåver lærer studenten å drøfte teoretiske og metodiske problem og sjølv å vurdere og anvende historiske kjelder.
Emnet vil gje studenten det naudsynte metodiske grunnlaget for HIS250 Bacheloroppgåva og for vidare studium på masternivå. Emnet er difor obligatorisk i ei ordinær historiespesialisering.
Trykk her for meir informasjon om det tematiske innhaldet i emnet www.uib.no/fag/historie/73558/temaomtalar-historie
Mål og innhald
Målet er å gjere studenten i stand til å skrive historiske framstillingar, ikkje aleine på grunnlag av forskingslitteratur, men også på grunnlag av forskjellige kjelder. Emnet vil gje studenten reiskap til å arbeide sjølvstendig og kritisk med kjelder på ein kvalifisert måte, ha forståing for ulike sjangrar og dei spesielle problema som knyter seg til desse. Studenten blir dermed i stand til å stille seg kritisk til historisk forskingslitteratur.
Gjennom skriving av to oppgåver lærer studenten å presentere kjelder, gjere greie for metodiske problem knytt til desse og vurdere utsegnskrafta til kjeldene.
Emnet vil gje studenten det naudsynte metodiske grunnlaget for HIS250 Bacheloroppgåva og for vidare studium på
Trykk her for meir informasjon om det tematiske innhaldet i emnet www.uib.no/fag/historie/73558/temaomtalar-historie
Læringsutbyte
Kunnskapar
Studenten skal ha kjennskap til kva plass teoriar har i historieforskinga, til ulike metodar, og til dei grunnleggande prinsippa for historisk kjeldekritikk. Studenten skal vere kjent med eit bredt utval av skriftlege kjelder frå fleire historiske periodar, og dei spesielle problema som er knytte til desse.
Ferdigheiter
Studenten kan demonstrere teoretiske og metodiske ferdigheiter og evne til å bruke kjeldemateriale på ein både kritisk og konstruktiv måte for å svare på historiske problemstillingar.
Generell kompetanse
Kjeldekritikk er noko som vert nytta overalt i samfunnet der verdien av informasjon og representativitet i ei informasjonsmengd skal vurderast. Kjennskap til ulike metodar for å løyse problem og etablere ny kunnskap er viktige ferdigheiter i kunnskapssamfunnet. Ei systematisk trening på desse felta vil såleis kunne ha stor verdi også utanfor historiestudiet.
Læringsutbyte
Kunnskapar
Studenten skal ha kjennskap til dei grunnleggande prinsippa for historisk kjeldekritikk og metode. Studenten skal også vere kjent med eit bredt utval av skriftlege kjelder frå fleire historiske periodar, og dei spesielle problema som er knytte til desse.
Ferdigheiter
Studenten kan demonstrere evne til å bruke kjeldemateriale på ein kritisk måte for å svare på historiske problemstillingar, både med omsyn til kjeldene sin verdi, avgrensingar og moglegheiter.
Generell kompetanse
Kjeldekritikk er noko som vert nytta overalt i samfunnet der verdien av informasjon og representativiteten i ei informasjonsmengde skal vurderast. Ei systematisk trening i dette vil såleis kunne ha stor verdi også utanfor historiestudiet.
Undervisningssemester
Vår og haust
Studienivå (studiesyklus)
Bachelor
Institutt
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap
Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Studenten bør ha gjennomført årsstudium i historie eller tilsvarande. Gode kunnskapar i engelsk er viktig.
Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning
Undervisninga har form av førelesingar og seminar, totalt mellom 10 og 15 dobbelttimar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er obligatorisk å levera inn to oppgåver for rettleiing. Oppgåvene skal være fullstendige, ikkje skisser.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ingen
Vurderingsformer
Eksamen består av ei mappe med to rettleidde oppgåver og ei ikkje-rettleidd oppgåve.
Studenten skal skrive tre oppgåver, kvar på 2000-3000 ord. To oppgåver skal leverast i løpet av semesteret, den tredje ved semesterslutt, til opplyste fristar.
Studenten vil få ei skriftleg rettleiing på dei to første oppgåvene før endeleg innlevering.
Den tredje oppgåva vert ikkje rettleid.
Oppgåvene skal leverast elektronisk på Mi side.
Det blir gitt ein samla karakter, der oppgåvene vert vekta likt. Alle oppgåvene må vere leverte og beståtte i eitt og same undervisningssemester.
Vurderingsformer
Eksamen består av to vurderingsdeler, ei rettleidd oppgåve og ei ikkje-rettleidd oppgåve.
Studentane skal skrive to oppgåver, kvar på 2000-3000 ord. Den eine oppgåva skal leverast i midten av semesteret og den andre i slutten av semesteret, til opplyste fristar.
Studentane vil få ein kort rettleiande kommentar på den første oppgåva, og kan levera ei revidert oppgåve på bakgrunn av tilbakemeldinga. Versjon 1 av første oppgåva, skal vere ei fullverdig oppgåve.
Den andre oppgåva skal berre leverast ein gong, og det vert ikkje gitt rettleiande kommentar på denne oppgåva.
Oppgåvene skal leverast elektronisk på Mi side.
Det blir gitt ein samla karakter, der oppgåvene vert vekta likt. Begge oppgåvene må vere leverte og beståtte i eitt og same undervisningssemester.
Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Læremiddelomtale
Det faste pensum er på ca.1000 sider. I tillegg kjem tekstar leverte ut i tilknyting til dei enkelte oppgåvene, maksimalt 200 sider.
Emneevaluering
Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.
