Grunnlagsproblemer i samfunnsmedisin og helsevitenskapleg forskning
Fakta om studiet
| Emnekode | MEDGRSAM1 |
| Studienivå | Ph.d.-nivå |
| Tilhører | Institutt for global helse og samfunnsmedisin |
Kursomtale
Undervisingsspråk
Norsk
Kursinnhald
Kurset skal kaste lys over vitskapsteoretiske og vitskapshistoriske tema med særleg relevans for samfunnsmedisinsk og helsefagleg forsking.
Kurset skal stimulere til refleksjon og verke samanbindande og identitetsskapande.
Dag 1: Kva er samfunnsmedisin og helsefag?
Her set vi søkjelyset på den historiske bakgrunnen til samfunnsmedisinen og helsefaga, deira teoretiske og metodiske særpreg, og utfordringar i tida som kjem. Ansvarleg: Aina Schiøtz, professor i medisinsk historie.
Dag 2: Dilemma i førebyggjande helsearbeid
Her rettar vi eit kritisk blikk på teoriar, strategiar og roller i det førebyggjande og helsefremjende arbeidet. Makt er eit sentralt tema, men òg etikk, prioriteringar og val vert diskutert. Ansvarleg: John Gunnar Mæland, professor i sosialmedisin.
Læringsutbyte
Kunnskapar
Etter gjennomført emne skal kandidatane
- ha kjennskap til grunnleggjande element i naturvitskapleg og humanistisk/samfunnsvitskapleg forsking innanfor samfunnsmedisin og helsefag.
- ha innsikt i og medvit om ulike forståingsformer og tenkemåtar i dei to vitskapstradisjonane, og korleis desse har utvikla seg historisk og internasjonalt.
- ha innsikt i sentrale teoriar og omgrep i samfunnsmedisin og helsefag, kva dei rommar og korleis dei vert nytta i praktisk helsefagleg verksemd.
Ferdigheiter
Etter gjennomført emne skal kandidatane kunne
- dra inn og formulere relevante synsmåtar frå andre vitskapstradisjonar i eiga forsking.
- diskutere og nytte relevante omgrep i eiga forsking, og i diskusjonen vere medvetne om at omgrepa kan vere mangetydige og problematiske.
- bidra til utvikling av tverrfaglege forskingsprosjekt og andre former for samarbeid.
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne skal kandidatane
- kunne samarbeide på tvers av vitskapstradisjonar og forskingsmiljø.
- ha eit utvida nettverk av relevante samarbeids- og ressurspersonar i og utanfor eige fagfelt.
- ha oppøvd evna til kritisk og kreativ tenking.
- kunne formidle forsking med ambisjon om å nå eit vidare publikum enn dei med kjennskap til eige fagfelt.
Undervisningsperiode
Annan kvar haust
neste gong 2015
Studiepoeng
2 studiepoeng
Formelle krav
Påmelding og -fristar
Påmelding gjennom Studentweb innan 1. september.
Ph.d.-kandidatar ved eksterne institusjonar må søkja hospitantrett, frist 1. september: www.uib.no/mofa/65544/skjemaer-og-avtaler-forskerutdanningen
http://www.uib.no/mofa/65544/skjemaer-og-avtaler-forskerutdanningen
Utan opptak i eit phd-program gjeld følgjande for hospitantstudierett, frist 1. juni:www.uib.no/mofa/66215/hospitantstudierett-ved-det-medisinsk-odontologiske-fakultet
http://www.uib.no/mofa/66215/hospitantstudierett-ved-det-medisinsk-odontologiske-fakultet
Vurderingsform
Basert på aktiv deltaking.
Bestått/ikkje bestått.
Kven kan delta
ph.d-kandidatar
Utfyllande informasjon
Utfyllande kursomtale
Deltakarane skal på førehand ha lest ressurslitteraturen.
Program
Haust
Dag 1. Dilemmaer i forebyggende helsearbeid
Dag 2. Hva er samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning?
Kombinasjon av førelesingar og gruppediskusjonar.
Deltakarane på emneserien "Grunnlagsproblem i samfunnsmedisin og helsefag" vert oppfordra til å skrive eit essay (rundt 15 sider), der dei kritisk vurderer avhandlinga si i lys av eitt eller fleire tema i emneserien.
Godkjent essay gjev eitt studiepoeng ekstra. Sjå MEDGRSAMESSA.
Kontaktinformasjon
Institutt for global helse og samfunnsmedisin
E-post: studie@isf.uib.no
Emneansvarleg: Aina Schiøtz
E-post: aina.schiotz@isf.uib.no
Kjernelitteratur
Forskarkurset MEDGRSAM1, artikkelsamling