Medisinsk mikrobiologi og immunologi

Mål og innhald

BAKTERIOLOGI: Undervisninga skal gje kunnskap om basal og klinisk bakteriologi og kjennskap til utvalde protozoar/parasittar, sopp og helmintar av humanpatologisk betyding.

Hovudemne er: Samansetting av den normale mikrobefloraen hos mennesket, bakterielle virulensfaktorar som bidrar til ein sjukdomsframkallande prosess, laboratoriediagnostikk, hindring av smitte og nedkjemping av infeksjonar.

VIROLOGI: Undervisninga skal gje kunnskap om basal og klinisk virologi.

Det er fire hovudemne: Korleis virusinfeksjon kan gje sjukdom, korleis vi kan førebyggje sjukdom med vaksiner, korleis ein kan behandla virusinfeksjonar, og virologisk diagnostikk.

IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN: Undervisninga skal gje kunnskap om basal og klinisk immunologi, samt transfusjonsmedisin.

Det er tre hovudemne i immunologi: Korleis immunapparatet fungerer normalt i kampen mot infeksjonar (under dette prinsippa for vaksine), korleis feilfunksjon kan gje sjukdom, og immunologisk diagnostikk.

Hovudemne i transfusjonsmedisin er dei viktigaste blodtypeantigena og framstilling og bruk av blodceller og blodprodukt.

Læringsutbyte/resultat

Bakteriologi:

Kunnskapar:

Oppbygginga og hovudtrekk ved bakterielle mikroorganismar.

Om prøvetaking, prøvesending, vekstvilkår, og korleis bakteriar vert karakterisert i laboratoriet - inkludert resistensundersøking

Forklare korleis bakteriane sine eigenskapar er knytte til patogenisitet og virulens.

Den normale mikrobefloraen hos mennesket, og kunne diskutere den rolla denne floraen spelar.

Kjennskap til dei viktigaste protozoar/parasittar, sopp og helmintar av humanpatologisk betyding.

Kjennskap til behandling og kunnskap om å hindre smitte og å overvinne infeksjonar.

Praktiske evner:

Vurdere indikasjon for prøvetaking

Tolke resultat frå laboratoriediagnostikk av bakterielle infeksjonar.

Virologi:

Kunnskapar:

Struktur og fysikalske eigenskapar til virus, og den fundamentale forskjellen mellom RNA- og DNA-virus.

Vite korleis virus replikerar, forstå forskjellane mellom ulike patogene prosessar, som til dømes konsekvensane av latens, samt korleis virus kan forårsake kreft.

Kjenne til mekanismane for virusvariabilitet og konsekvensane for immunforsvaret, vaksinar og antiviral behandling.

Praktiske evner:

Kunne indikasjon for prøvetaking, og kunne tolke resultat frå laboratoriediagnostikk av virale infeksjonar.

Immunologi og transfusjonsmedisin:

Kunnskapar:

Ha kunnskap om korleis immunapparatet beskyttar oss mot infeksjonar, om prinsippet for vaksinering, om immunpatologien ved allergi og autoimmune sjukdomar, og om immunsviktsjukdomar.  

Praktiske evner:

Kunne utføre venepunksjon. Kunne indikasjon for prøvetaking, og tolke resultat frå immunologisk diagnostikk. Kunne takle dei vanlegaste transfusjonsmedisinske problemstillingane.

 Generell kompetanse:

Forstå at å rekvirere undersøkingar som det ikkje er grunnlag for kan føre til unødig sjukeleggjering og ressursbruk.

Syte for at pasientane får korrekt informasjon og oppfølging.

Vite at omsynet til den individuelle blodgjevar si helse og situasjon går føre omsynet til pasientar som gruppe

Vite at rase eller seksuell orientering ikkje betyr noko for seleksjon av blodgjevarar, men at ingen kan krevje å bli blodgjevar.

Undervisningssemester

Vår og haust

Eksamenssemester

Vår og haust

Undervisningsspråk

Norsk

Studienivå

Bachelor og master

Undervisning og omfang

PARA I:

Bakteriologi:

Førelesingar: 11

Lab.kurs: 9

Virologi:

Førelesingar: 9

Lab.kurs: 0

Immunologi:

Førelesingar: 8

Lab.kurs: 4

PARA II:

Bakteriologi:

Førelesingar: 0

Lab.kurs: 6

Kollokvium: 4

Virologi:

Førelesingar: 0

Lab.kurs: 6

Kollokvium: 4

Immunologi:

Førelesingar: 3

Lab.kurs: 6

Kollokvium: 4

Transfusjonsmedisin:

Førelesingar: 8

Lab.kurs: 6

Kollokvium: 0

I tillegg kjem 2 timar eksamenskollokvium, 30 minutt til kvar disiplin.

Obligatoriske arbeidskrav

Laboratorieøvingar i immunologi og mikrobiologi, Parablokk 1.

(12 timar obligatorisk laboratoriekurs).

Laboratoriekurset skal vere fullført før ein tek eksamen.

(En godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er gyldig i to semester etter godkjenningen.)

Vurderingsformer

Fire timar skriftleg eksamen og ein time praktisk eksamen.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Undervisningsstad

Bergen

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon

Studieadministrative spørsmål: studie@kliniskmedisin.uib.no eller Harald.Wiker@k2.uib.no