Mål og innhald
Emnet omhandlar fysiske og kjemiske føresetnader for nanoteknologi, med vekt på samanhengar mellom atomære vekselverknader og strukturen til ulike typar nanoaggregat. Ulike karakteriseringsmetodar blir gjennomgått: Grunnleggjande røntgendiffraksjon, bølgjebasert mikroskopi (optisk og elektron), sveipmikroskopi (sveiptunnell- og atomkraftmikroskopi), og spektroskopi. Topp-ned metodar for framstilling av nanostrukturar blir gjennomgått. Emnet gir også perspektiv på den framtidige utviklinga av feltet.
I tillegg til førelesningar og rekneøvingar inngår det 4 eksperimentelle øvingar med tilhøyrande laboratorierapporter. Kurset består av førelesningar, eksperimentelle øvingar og rekneøvingar. Dei eksperimentelle øvingane blir utført i grupper, men rapportane skal utformast og blir vurdert individuelt.
Læringsutbyte/resultat
Etter fullført emne skal studentane kunne:
- Diskutere det vitskaplige grunnlaget for nanoteknologi.
- Relaterte eit materiale sin struktur på nm-nivå til eigenskapane som det har.
- Skildre topp-ned metodar for framstilling av nanostrukturar.
- Identifisere og skildre dei fysiske prinsippa bak og praktiske sider ved utvalte teknikkar for karakterisering av nanostrukturerte material.
- Føreslå val av karakteriseringsteknikk ut fra eigenskapane til materialet samt krav til oppløysing, forstørring og kjemisk spesiering.
Undervisningssemester
Vår (Fargekode: rød). Emnet har begrenset kapasitet og inngår i undervisningsopptaket.
Eksamenssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester.
Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar med ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen.
Fagleg overlapp
3 STP overlapp med NANO200; 7 STP overlapp med NANO160.
Obligatoriske arbeidskrav
Skriftlege svar på utvalde kollokvieoppgåver. Desse obligatoriske arbeidskrav tel ikkje med i sluttkarakteren.
Laboratoriekurs med rapport. Rapportane inngår i vurderingsgrunnlaget.
Vurderingsformer
1. Føring av labjournalar (tel 25 % av karakteren).
Journalane vert vurdert til bestått/ikkje bestått. Om ein journal ikkje er bestått kan han leveres inn igjen etter omarbeiding. Laboratoriedelen til NANO161 vurderas om eit heile basert på alle laboratorieøvingane i karakterskalaen A-F.
2. 4t skriftleg eksamen (tel 75 % av karakteren).
Tilletne hjelpemiddel ved eksamen: Enkel kalkulator. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i 2 påfølgjande semester etter godkjenninga.
Vurderingsformer
1. Føring av labjournalar (tel 25 % av karakteren).
Journalane vert vurdert til bestått/ikkje bestått. Om ein journal ikkje er bestått kan han leveres inn igjen etter omarbeiding. Laboratoriedelen til NANO161 vurderas om eit heile basert på alle laboratorieøvingane i karakterskalaen A-F.
2. 4t skriftleg eksamen (tel 75 % av karakteren).
Tilletne hjelpemiddel ved eksamen: Enkel kalkulator i tråd med fakultetet sine retningslinjer. Obligatoriske aktivitetar er gyldige i 2 påfølgande semester etter godkjenninga.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
