Rapporten dokumenterer resultatene fra en undersøkelse som Norsk Gallup har gjennomført på oppdrag fra Universitetet i Bergen (UiB), Forsknings- og utdanningsavdelingen.

Intervjuene er gjennomført i et tilfeldig utvalg blant registrerte studenter på UiB.

Til sammen 1599 postale intervju er gjennomført i perioden 30. januar – 28. februar 2001.

Kapitel 1 gir en orientering om formålet med undersøkelsen og hvordan den er gjennomført. I kapitel 2 beskrives utvalget nærmere. I resten av kapitlene presenteres hovedresultatene fra undersøkelsen.

Undertegnede er ansvarlig for gjennomføringen og rapporteringen av undersøkelsen i Gallup.

Trondheim, 10. mars 2001

Kap. 1. Om undersøkelsen

Dette kapitlet gir en beskrivelse av formålet med undersøkelsen, samt en orientering om metode og andre praktiske sider ved gjennomføringen.

UiB ønsker å involvere studentene sterkere i arbeidet med studiekvalitet og studentservice. Studentbarometeret er et ledd i dette arbeidet. Det er første gang institusjonen gjennomfører en slik form for studentundersøkelse.

Undersøkelsen kartlegger studentenes vurdering av studiemiljøet ved universitetet. Målsettingen er at dette skal føre til konkrete forbedringstiltak for studentene.

Av plass- og effektivitetshensyn brukes forkortelser i omtale av fakultetene på UiB. Forkortelsene er slik, angitt i parenteser: Det historisk-filosofiske fakultet (HF), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Det medisinske fakultet (MED), Det odontologiske fakultet (ODONT), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det juridiske fakultet (JUS) og Det psykologiske fakultet (PSYK).

Intervjuene er gjennomført i et tilfeldig utvalg studenter på UiB. Populasjonen er registrerte studenter i FS pr. 26. januar 2001. 2790 skjema er sendt ut.

Utvalget er stratifisert på basis av fakultetstilknytning. Et på forhånd bestemt antall skjema ble fordelt til hvert fakultet, og det ble deretter trukket et tilfeldig utvalg studenter fra hvert av av dem. Fordelingen mellom fakultetene tilsvarte ikke nøyaktig studentfordelingen i populasjonen. Dette ble gjort for å sikre et tilstrekkelig antall svar fra alle fakultetene, uavhengig av studentfordelingen i populasjonen. Tabellen nedenfor viser populasjonstallene fra 26. januar 2001, og antallet som ble trukket fra hvert fakultet. Det minste fakultetet (ODONT) er overrepresentert i uttrekket.

Ikke alle studenter hadde registrert seg på uttrekkstidspunktet. Som sammenligningsgrunnlag er derfor populasjonstallene for høsten 2000 også oppgitt i tabellen. Studenter på MN utgjorde en relativt sett mindre andel av populasjonen høsten 2000, mens det motsatte er tilfelle for studenter på PSYK. Det er uklart om dette skyldes reelle bevegelser i studentmassen, eller at det er ulik tendens til sen registrering på fakultetene.

Det er populasjonstallene fra 26. januar 2001 som er brukt til å vekte dataene, som dermed altså er representative for registrerte studenter på dette tidspunktet.

Intervjuene er gjennomført postalt i februar 2001. 20 gevinster med gavekort på Studia ble inkludert som insentiver for å øke svarprosenten. Det ble purret én gang.

Det er gjennomført 1599 intervju, dvs. en svarandel på 57%. Svarprosenten brukes ofte som en av flere indikasjoner på kvaliteten i spørreundersøkelser. Det er vanlig med svarandeler på om lag 35% i postale undersøkelser. Svarprosenten i den foreliggende undersøkelsen er derfor svært høy.

Andelen som svarer vil uansett alltid avvike mye fra 100%. Det sentrale spørsmålet er i hvilken grad de som svarer er representative for målgruppen. Kvaliteten på undersøkelsen er dermed i første rekke knyttet til om frafallet er systematisk, dvs. om grupper med spesielle holdninger til det en spør om systematisk nekter å svare. En har i utgangspunktet liten kontroll med dette i den foreliggende undersøkelsen, fordi holdningene i populasjonen er ukjent og nettopp er noe som undersøkelsen skal kartlegge. Skjevhetene må imidlertid være meget store og systematiske for at dette skal gi et grunnleggende skjevt bilde av forholdene.

Det er ikke spesiell grunn til å tro at grupper som er hhv. fornøyde – eller misfornøyde med forholdene systematisk faller fra. Disse gruppene vil jo i utgangspunktet være de mest involverte, noe som bidrar til at de svarer på undersøkelsen.

Uansett så har et representativt utvalg av de registrerte studentene fått mulighet til å svare. Hvis hypotesen om at de minst involverte i mindre grad deltar er riktig, så innebærer dette at de som i liten grad har holdninger til forholdene også i liten grad innvirker på resultatene - og måten disse påvirker UiBs fremtidige strategier på. En kan selvsagt diskutere betydningen av dette, men ett synspunkt er at dette er relativt greit.

Undersøkelsen er selvsagt gjennomført på en fullt ut faglig forsvarlig måte, og med de kvalitetskrav som settes i Gallup, som for øvrig er det eneste analyseinstituttet i Norge som har ISO-sertifisering (standard 9001).

Validiteten (gyldigheten) i resultatene er ellers avhengig av at spørsmålene forstås entydig, slik de er ment, og på samme måte av alle respondentene. Samt at de er relevante, og kan tolkes i forhold til de problemstillingene som undersøkelsen skal besvare.

Tabellen nedenfor viser svarprosenten avhengig av kjønn og fakultet, samt størrelsen på vektene. Disse er enkelt konstruert som andelen i populasjonen dividert med andelen i utvalget. Kjønn er inkludert som vektegrunnlag på basis av forventet ulik svarprosent mellom kjønnene, og fordi kjønn nesten alltid er relevant i slike sammenhenger (dvs. at holdningene varierer med kjønn). Stratisfiseringen var ikke veldig skjev. Vektene er jevnt over små, og gir derfor ikke store utslag i resultatene selv om forskjellene mellom grupper kan være store.

Svarandelen er 53% for menn og 61% for kvinner.

På MED er svarprosenten noe høyere for menn enn kvinner. På alle andre fakultet er svarandelen høyest for kvinner. Forskjellene er størst på HF (16 prosentpoeng) og JUS (12 prosentpoeng), men den er også stor på PSYK og MN (hhv. 9 og 8 prosentpoeng). På SV er forskjellen relativt liten (6 prosentpoeng), mens svarandelen er tilnærmet lik på ODONT.

Svarandelen på fakultetene – uavhengig av kjønn – variererer mellom 50% (ODONT) og 60% (SV).

Det vil alltid være knyttet feilkilder til resultater fra en intervjuundersøkelse. Disse kan oppstå både ved planleggingen, innsamlingen og bearbeidingen av dataene. Nedenfor er det redegjort for hovedgruppene av feilkilder i utvalgsundersøkelser.

Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og atferdsmønstre ikke blir representert i utvalget i samme grad som i populasjonen. Dette kan skje ved feil i selve utvalgstrekket, eller ved at uttrukne i spesielle grupper har særlig høyt frafall.

Innsamlings- og bearbeidingsfeil er en annen hovedgruppe av feilkilder. Målingsfeil skyldes at respondenter gir feil svar, enten fordi de misforstår spørsmålet eller ikke husker riktig, eventuelt dersom forskjellige respondenter forstår spørsmål på ulik måte. Sannsynligheten for minnesfeil øker med lengden på tidsperioden en spør om. Målingsfeil kan også oppstå når intervjusituasjonen påvirker respondentenes svar, eller ved at respondenter krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil er i dette tilfellet feil som kan oppstå ved overføring av opplysningene til maskinlesbar form. Ved hjelp av ulike maskinelle kontroller blir det gjort forsøk på å avdekke og rette opp slike feil. Det er likevel klart at disse ikke avdekker alle slike feil.

Frafall kan oppstå ved at det ikke oppnås intervju med ønsket individ. Det er purret én gang.

Utvalgsvarians er betegnelsen på den den usikkerheten som er knyttet til resultatene som følge av at de er basert på opplysninger om bare en del av/et utvalg fra universet. Standardavviket i den teoretiske utvalgsfordelingen er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på dette standardavviket er i første rekke betinget av antall observasjoner i utvalget, og av fordelingen av de aktuelle kjennemerker i universet. Norsk Gallup Institutt har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på standardavviket for denne undersøkelsen. Tabellen nedenfor antyder prosenttall for usikkerheten knyttet til andeler, gitt utvalgsstørrelse og svarfordeling, og under forutsetning av at det ikke er systematiske skjevheter i utvalget. Av tabellen framgår det f.eks. at om 70% svarer ja på et spørsmål i et utvalg på 1200 personer, så er ligger resultatet i populasjonen med 95% sannsynlighet mellom 70% - 2,6% og 70% + 2,6%, dvs. mellom 67,4% og 72,6%.

Størrelsen på standardavviket (i %) i den teoretiske utvalgsfordelingen:

Det er ikke gjennomført egne signifikanstester for enkeltresultatene som presenteres i denne rapporten, ut over det generelle bildet som gis ovenfor. Når utvalget brytes ned i undergrupper – for eksempel fakultet – er det antall intervju i undergruppen som avgjør hvilken rad i tabellen en kan ta utgangspunkt i.

De fleste spørsmålene i undersøkelsen gjelder kartlegging av tilfredshet med ulike forhold, samtidig som det er spurt om viktigheten av de samme forholdene. Svaralternativene er en 5-delt verbalskala (jfr. spørreskjema i vedlegg).

I presentasjonen er de som ikke har grunnlag for å svare, fordi de ikke har erfaring med forholdene det er spurt om, holdt utenfor beregningsgrunnlaget (dvs. at de er filtrert vekk).

Hovedresultatene for studentene samlet presenteres i form av andeler, dvs. prosentandelen som svarer svært fornøyd/svært viktig, ganske fornøyd/ganske viktig, ganske misfornøyd/lite viktig eller svært misfornøyd/helt uviktig. De som svarer ’verken/eller’ eller som ikke svarer er ikke vist i disse figurene. Disse andelene kan imidlertid leses rett ut av det vedlagte spørreskjemaet.

I noen sammenhenger presenteres resultatene i undergrupper i form av gjennomsnittstall på en skala fra 0 til 100. Desto høyere skåre, desto høyere tilfredshetsnivå eller viktighet. Svarene er i utgangspunktet avgitt på en 5-punkts skala. Denne skalaen er av rent presentasjonsmessige hensyn i ettertid omdefinert til en skala fra 0 til 100 . Beregningsgrunnlaget for disse estimatene er bare de som har en mening om spørsmålet. Dette innebærer at de som har erfaring med forholdet det er spurt om, men som likevel ikke besvarer spørsmålet, er holdt utenfor beregningsgrunnlaget.

Som kjent kan en lett tilsløre – heller enn å avdekke - viktig informasjon med statistikk. Et gjennomsnitt midt på en skala kan i ekstreme tilfeller innebære at alle svar ligger på midten, eller at halvparten ligger i hver sin ytterkant. En økning i tilfredsheten fra ett år til et annet kan skyldes at en større andel er mer tilfredse enn før. Det kan imidlertid også skyldes at tilfredsheten blant en majoritet er gått noe ned, mens et lite mindretall er blitt vesentlig mer fornøyde over tid.

Spredningen på variabelene er imidlertid dokumentert gjennom grafene som presenterer hovedresultatene (altså for alle respondentene samlet).

Når det opereres med tilfredshets- eller viktighetsskårer i form av gjennomsnittstall så er det først og fremst relative forhold som settes i fokus, dvs. hvordan tilfredshets- eller viktighetsnivået på spørsmålene er i undergrupper basert på kjønn, alder og studieansiennitet ved UiB.

De som er interessert i den faktiske svarfordelingen for hver undergruppe – for eksempel hvert fakultet – henvises til tabellrapporter som er tilgjengelige hos Forsknings- og utdanningsavdelingen ved UiB.

Delkapitlene om studentenes holdninger inneholder en fakultetsoversikt med en grafisk oppsummering som viser andelen som er ganske – eller svært fornøyd med forholdet langs en dimensjon, og andelen som mener at forholdet er ganske – eller svært viktig langs den andre dimensjonen. Fakultetene plasseres med andre ord inn i et diagram som dette:

Dette gir informasjon om i hvilken grad UiB generelt – og fakultetene spesielt - bør prioritere forbedringstiltak på de ulike områdene.

De viktigste områdene å forbedre er åpenbart de som oppfattes som viktig, samtidig som studentene i liten grad er fornøyde med dem.

Dette kan selvsagt ikke ses uavhengig av hvilke muligheter, i form av ressurser og kompetanse, som UiB har for å iverksette forbedringstiltak på de enkelte områdene. Det kan heller ikke ses uavhengig av økonomiske forhold, altså hvor kostbart det er å iverksette forbedringstiltak på områdene. Slike diskusjoner ligger imidlertid utenfor rammen av denne dokumentasjonsrapporten.

Kap. 2. Utvalgsbeskrivelse

I dette kapitlet gis en oversikt over hvordan studentene fordeler seg på relevante bakgrunnsvariabler. Resultatene er brutt ned på fakultetsnivå.

Kjønnsfordelingen er relativt lik på MED. Det er en klar overvekt av menn på MN, mens det motsatte er tilfelle på ODONT, PSYK og HF. På SV og JUS er det en moderat overvekt av kvinner.

Gjennomsnittsalderen er relativt lik på fakultetene. Andelen som er under 23 år er høyest på PSYK, og lavest på ODONT. På MED er det en noe høyere andel eldre studenter enn på de andre fakultetene, mens få er over 30 år på JUS.

Gjennomsnittsalderen er den samme for begge kjønn (26 år).

Totalt sett er om lag 2/3 av studentene enslige. ¼ er samboende, mens i underkant av 10% er gift.

Sivilstand avhenger naturlig av alder. 4/5 av de under 23 år er enslige. Det samme gjelder for 2/3 av de mellom 23 og 29 år, og for under halvparten (45%) av de over 30 år.

Det er flere menn som er enslige enn kvinner (hhv. 71% og 62%).

10% av studentene har forsørgeransvar for barn. Andelen er høyest på MED, og lavest på MN, JUS og PSYK. Dette henger i hovedsak sammen med fordelingen på alder og sivilstand.

Nesten ingen av de under 23 år har forsørgeransvar, mot 7% blant de mellom 23 år og 29 år. Blant de over 30 år har 4 av 10 (41%) forsørgeransvar for barn.

11% blant kvinnene på UiB har forsørgeransvar, mot 8% av mennene.

2% av de som er enslige har forsørgeransvar. Enslige forsørgere utgjør 1,6% av studentpopuasjonen. 13% av samboerne har forsørgeransvar, mot 55% blant de gifte.

Gjennomsnittlig antall registrerte semestre ved UiB klart lavest på PSYK, og noe høyere på JUS enn på de resterende fakultetene. Dette henger naturlig sammen med alder, men sammenhengen er ikke så sterk som en i utgangspunktet skulle tro (Pearsons r=0,35). Denne bivariate sammenhengen er noe sterkere for menn enn for kvinner (hhv. 0,4 og 0,3).

Det er bare 3% som ikke vet hvor mange vekttall de har avlagt ved UiB. De som svarer har god oversikt: samsvaret mellom egenoppgitte vekttall og registerdataene er sterk (Pearsons r=0,94).

En årsak til den svake sammenhengen mellom antall avlagte vektall på UiB og alder er at mange (42%) også har avlagt vekttall på andre utdanningsinstitusjoner. 30% har avlagt 10 eller flere vekttall på andre untdanningsinstitusjoner. 10% har oppnådd en grad ved en annen utdanningsinstitusjon. Når en tar hensyn til det totale antall avlagte vekttall stiger styrken på sammenhengen med alder (Pearsons r= 0,49 – 0,54 for menn og 0,44 for kvinner). Forskjellen mellom kjønnene er en indikasjon på at kvinner i større grad enn menn tar pauser fra studiene, eventuelt gjør andre ting før de begynner å studere. Dette har blant annet sammenheng med at de i større grad har omsorgsansvar.

Mer interessant er imidlertid sammenhengen mellom antall registrerte semestre på UiB og avlagte vekttall på UiB. Dette sier noe om studieeffektiviteten. Denne sammenhengen er relativt sterk (Pearsons r= 0,77), og lik for kvinner og menn. Den varierer imidlertid med fakultet:

Dette er en indikasjon på at studentene på JUS – og til dels også på ODONT – i mindre grad enn andre følger normal studieprogresjon, altså at de i større grad enn andre er forsinket med studiene.

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall avlagte vekttall ved UiB (registerdata) og ved andre utdanningsinstitusjoner (egenoppgitt) på fakultetene.

Studentene på HF og MED har i gjennomsnitt avlagt flere vekttall på andre utdanningsinstitusjoner sammenlignet med studenter på andre fakultet. Gjennomsnittet er lavest for studentene på ODONT. Disse tallene har en naturlig sammenhen med andelen blant studentene som har erfaring fra andre utdanningsinstitusjoner, som vist i tabellen nedenfor.

Andelen som har oppnådd grad ved UiB varierer naturlig med alder og antall semestre på dette lærestedet. 46% av de som har studert 8 semestre eller mer ved UiB har oppnådd en grad, mot 6% blant de som har studert i 3-7 semestre. Det varierer også naturlig med fagenes egenart (dvs. når i studietiden en kan oppnå en grad).

9% blant studentene bor hos SiB, de fleste i hybel. En stor andel av studentene på ODONT bor hos samskipnaden.

Det er naturlig å forvente at boform har en sammenheng med alder og sivilstand, noe som bekreftes i de neste tabellene. Andelen som eier egen bolig øker med alderen, mens andelen som bor hjemme eller leier avtar.

Tabellen nedenfor viser boforhold avhengig av antall registrerte semester på UiB. Samskipnadens hybeltilbud er noe som de ferskeste studentene i Bergen i større grad enn andre benytter. Etter som en får bedre oversikt over forholdene, endrete behov, samt større muligheter i form av økonomiske ressurser, velger tilsynelatende en betydelig andel å flytte til et annet sted.

Neste tabell viser boform avhengig av sivilstand. Dette kan ikke ses uavhengig av alder.

Studentene er spurt om hva som telle mest når de skal velge bolig. Figuren nedenfor viser resultatene for alle studentene samlet.

En kombinasjon av beliggenhet og pris oppfattes som svært viktig av de aller fleste. Mange mener også at standard og sosialt fellesskap er viktig.

Hovedbildet er det samme uavhengig av fakultet. Eventuelle forskjeller skyldes naturlig andre bakenforliggende forskjeller mellom studentene på fakultetene, som for eksempel aldersfordeling.

Av tabellen nedenfor ser en at størrelse teller mer for de eldste studentene, mens det sosiale fellesskapet teller mer for de yngste sammenlignet med eldre.

De ferskeste studentene legger mer vekt på det sosiale fellesskapet enn andre. Undersøkelsen kartlegger ikke om studentene er innflyttere til Bergen. Det er grunn til å tro at det sosiale aspektet, og dermed attraktiviteten til samskipnadens boligtilbud, er viktigst for studenter som er ferske og nyinnflyttede. Men, merk at også blant ferske studenter er de aller fleste opptatt av beliggenhet og pris.

Det er naturlig slik at det sosiale felleskapet i større grad er viktige for enslige.

De som er gift legger mer vekt på størrelse enn andre.

De fleste planlegger å være hyppig tilstede på universitetsområdet dette semestret. ¾ sier at de planlegger å være der 4 dager eller mer pr. uke.

Andelen som planlegger å være hyppig på universitetsområdet er høyest blant studentene på ODONT, MED og JUS. Dette har sammenheng med at det er flest organiserte studieaktiviteter på disse fakultetene.

På ODONT, MED og PSYK er dette bildet det samme, uavhengig av studieansiennitet. På JUS er det en svak tendens til at de som har studert lengst sjeldnere planlegger å være på universitetsområdet.

På HF og MN er tendensen at andelen som planlegger å være hyppig på universitetsområdet synker med studieansienniteten. På disse fakultetene planlegger hhv. 84% og 85% av de som har studert 1-2 semestre på UiB å være der minst 4 dager pr. uke, mot hhv. 60% og 70% blant de som har studert 8 semestre eller mer.

På SV er det de som har studert ved UiB i 3-7 semestre som planlegger å være hyppigst på universitetsområdet (86% sier at de minst vil være der 4 dager pr. uke).

Neste tabell viser gjennomsnittlig antall timer pr. uke som studentene oppgir at de bruker på undervisning (inklusive kollokvier), selvstudium og inntektsgivende arbeid.

Studentene oppgir totalt sett at de i gjennomsnitt bruker 40 timer pr. uke på enten inntektsgivende arbeid, undervisning eller selvstudium. Dette er trolig et noe for høyt tall, fordi i overkant av 2% oppgir at de til sammen bruker mellom 70 timer og 100 timer pr. uke på disse aktivitetene, noe som trolig er en overdrivelse (i alle fall for en del blant dem).

Andelen som har inntektsgivende arbeid er klart lavest på ODONT, og høyest blant studentene på SV og PSYK. De som har innteksgivende arbeid på ODONT jobber relativt lite, og klart mindre enn de som har inntektsgivende arbeid på andre fakultet.

Studentene på ODONT og MED bruker langt flere timer enn andre på organiserte studieaktiviteter (undervisning og kollokvier).

Studentene på JUS bruker mer tid enn andre på selvstudium, mens studenter på ODONT bruker minst tid på dette.

Studentene på MED og ODONT bruker i gjennomsnitt godt over 40 timer pr. uke til enten undervisning eller selvstudium. Studentene på HF, SV og PSYK bruker i gjennomsnitt mer enn 10 timer mindre på disse aktivitetene pr. uke.

Neste tabell viser gjennomsnittlig antall timer brukt på disse aktivitetene avhengig av fakultet og studieansiennitet på UiB.

På HF, MN og SV er tendensen at tiden som brukes på undervisning synker med studieansienniteten. På PSYK, MED og ODONT er det motsatt.

På HF, MN, SV og PSYK øker tiden som brukes på selvstudium med studieansienniteten. På de andre fakultetene er dette mer stabilt over studietiden.

Gifte arbeider i større grad – og flere timer enn andre, ellers er forskjellene små:

Studentene er aktive. I tillegg til studier og eventuelt arbeid driver de i stor grad med idrett. ¼ har deltatt i studentforeninger. Det er bare hver 5. student som ikke deltar – eller som ikke har deltatt på noen av aktivitetene i figuren nedenfor.

Tabellen viser andelen blant studentene som deltar – eller som har deltatt i ulike aktiviteter for hvert av fakultetene.

Studentforeninger er det tydeligvis vanligere å delta i på MED, ODONT og JUS enn på andre fakultet. Andelen som driver idrett er lavere på HF enn andre steder.

Det er relativt får på PSYK som har driver – eller har drevet student- og fagpolitisk arbeid. Dette må ses i lys av at andelen unge og ferske studenter er høyest på dette fakultetet.

2/3 av studentene har minst en forelder med universitets- eller høyskoleutdanning. Bare 13% er barn av foreldre som ikke har annet enn grunnskole. Det er forskjeller mellom fakultetene. Spesielt MED, men også PSYK, ODONT og JUS, har en relativt høy andel akademikerbarn som studenter. Dette kan være en indikasjon på at denne typen fag i større grad enn andre har en tendens til å ’gå i arv’.

Det er interessant å se etter kjønnsforskjeller med hensyn til dette, ut fra en hypotese om at det kan være kjønnsforskjeller i forhold til foreldernes motivering. Tabellen nedenfor viser andelen som har minst en forelder med høy utdanning avhengig av fakultet og kjønn.

Det er overraskende små forskjeller. Kvinner på PSYK, JUS, MN, SV og MED har likevel i noe større grad enn menn på samme fakultet minst en forelder med høy utdanning. Dette kan være en indikasjon på at foreldrenes påvirkning er litt større for jenter enn for gutter – spesielt i forhold til disse fagene (i totalutvalget har 65% av mennene og 69% av kvinnene minst en forelder med høy utdanning).

Med utdanningseksplosjonen fra 1960-årene blir det imidlertid i økende grad slik at de fleste har foreldre med høy utdanning, ettersom barn av foreldre som studerte fra denne perioden og fremover utgjør en stigende andel av studentpopulasjonen. Figuren nedenfor illustrerer dette.

Kap. 3. Bakgrunn for valg av UiB

Studentene er spurt om årsaken til at de valgte å studere ved UiB, og om de ville anbefale UiB som studiested. Dette kapitlet dokumenterer resultatene fra denne delen av undersøkelsen.

Det var mulig å avgi flere svar på spørsmålet om hva som fikk dem til å velge UiB som studiested. Svarfordelingen er vist i figuren nedenfor.

Det er stor spredning i svarene. Interessante fagtilbud, Bergen som studieby, nærhet til familie og at venner studerer der nevnes hyppigst.

Tabellen viser resultatene for hvert fakultet.

Studentene på PSYK og MN nevner litt hyppigere det faglige nivået som årsak. At fagtilbudene er interessante nevnes hyppigst på MN, ODONT og SV. Selvsstendighet i læreprosessen nevnes naturlig hyppigst på fakultetene som har mest selvstudium. At venner studerer der og Bergen som studieby nevnes relativt sjelden av studentene på ODONT og MED, sammenlignet med de andre fakultetene. Disse er med andre ord mer fagfokuserte.

Bakgrunnsmaterialet viser at studiemiljøet og Bergen som studieby klart hyppigere (av hhv. 24% og 45%) oppgis som årsak til valget av studiested blant de yngste og ferskeste studentene. Det er også disse som har det beste grunnlaget for å besvare spørsmålet, fordi valget er relativt nært i tid.

Det er uklart hva ’andre grunner’ er. Dette nevnes hyppig – spesielt på MED.

4/5 sier de ville anbefale UiB som studiested, på direkte spørsmål om dette. I underkant av 1/5 er usikre på om de ville gi en slik anbefaling. Det er bare unntaksvis at noen svarer benektende på spørsmålet.

På spørsmål om hva de ville legge vekt på hvis de skulle anbefale UiB som studiested er det en kombinasjon av følgende forhold som vektlegges om lag like sterkt: faglig nivå, interessante fagtilbud, Bergen som studieby og studentmiljø/-aktiviteter. Det er noe færre som ville vektlegge undervisningsformen.

Det er en tendens til at miljømessige forhold (Bergen som studieby og studentmiljø/-aktiviteter) vektlegges sterkest blant de yngste og ferskeste studentene.

Neste figur viser svarene på anbefalingsspørsmålet for hvert av fakultetene. Andelen som er usikre på om de ville gi en slik anbefaling er høyest på HF og MED.

Hver 20. student på MED og JUS vil ikke gi en slik anbefaling.

Det er bare små og marginale forskjeller mellom grupper basert på alder eller studieansiennitet når det gjelder dette sprøsmålet.

Det er også små kjønnsforskjeller, selv om kvinner i litt større grad enn menn vil anbefale studiestedet.

På spørsmål om de har tatt initiativ til å få endret på forhold ved UiB som de mener kan forbedres, og i tilfelle overfor hvilke instanser, så svarer ¾ benektende. Her må en forvente at de som er usikre på om de vil anbefale studiestedet, samt de som ikke vil gjøre dette, i større grad enn de fornøyde har tatt slike initiativ.

Som figuren viser er dette også tilfelle for de som ikke vil anbefale studiestedet. Dette er altså en indikasjon på at disse i større grad enn andre har hatt forhold å klage på, noe de også har gjort.

Likevel, også blant disse har en stor majoritet (62%) ikke tatt noe initiativ. Dette kan være en indikasjon på at det er en vurdering av at forholdene er bedre andre steder, som er hovedgrunnen til at de ikke vil gi sin anbefaling. Dette er likevel lite trolig. Mest sannsynlig er dette studenter som er misfornøyd med forhold, uten at de gir dette tilkjenne overfor de nevnte organene. Nettopp derfor er det viktig at universitetet gjennomfører undersøkelser av denne typen.

Det er en naturlig sammenheng mellom alder, studieansiennitet og andelen som har tatt initiativ overfor slike organer. 95% av de som har studert 1-2 semestre har ikke gjort det, mot 82% og 63% blant de som har studert hhv. 3-7 semestre og lengre. Det er særlig instituttet og fagutvalget de med lengst studieansiennitet har vært i kontakt med (22% av de som har studert 8 semestre eller mer tatt initiativ overfor fagutvalget, og 16% overfor instituttet). En del av de med lengste studieansiennitet har også tatt initiativ overfor Studentutvalget (9%).

Kap. 4. Studieopplegg og undervisningsformer

Dette kapitlet viser hvordan studentene vurderer ulike sider ved studieopplegg og undervisningsformer, samt hvilken betydning de tillegger forholdene.

Totalt sett har 6 av 10 studenter på UiB deltatt i studentevalueringen av undervisningen ved UiB. Figuren viser andelen som har deltatt i slik evaluering for de enkelte fakultetene.

Det er størst andel blant studentene på PSYK, MN og SV som har deltatt i slik evaluering. Andelen som har deltatt på dette er minst på ODONT.

Det er en naturlig sammenheng mellom studieansiennitet på UiB, og andelen som har deltatt i studentevaluering av undervisningen, slik neste tabell viser.

De som har deltatt i slik studentevaluering (n=967) er spurt om hvor fornøyd de er med den formen for studentevaluering av undervisningen som de har deltatt i, samt om hvor viktig slik tilbakemelding på undervisning er for dem. Neste figur viser svarfordelingen på de to spørsmålene i form av andelen som svarer hhv. ’Svært misfornøyd/Helt uviktig’, ’Ganske misfornøyd/Lite viktig’, ’Ganske fornøyd/Ganske viktig’ og ’Svært fornøyd/Svært viktig’.

Figuren viser også tilfredshets- og viktighetsskårer på skala 0-100 i ulike undergrupper (jfr. delkapitel 1.6). Dette gir en rask oversikt over tendenser til forskjeller i følgende undergrupper: kjønn, alder, studieansiennitet på UiB og om de vil anbefale UiB som studiested eller ikke.

1/3 av studentene som har deltatt på slik evaluering sier at dette er svært viktig, mens ytterligere 47% oppfatter det som ganske viktig. Nesten ingen oppfatter det som lite viktig.

Studentene er i liten grad godt fornøyde med denne evalueringen. 4 av 10 er ganske fornøyd, mens hver 20. er misfornøyd. Det er altså mange som har en verken/eller holdning.

Kvinner er litt mer fornøyde enn menn, og slik evaluering er også viktigst for kvinner.

De yngste – og de med lavest studieansiennitet ved UiB er mer fornøyd enn andre. Slik evaluering oppfattes som noe viktigere blant de eldste – og de med lengst studieansiennitet enn blant andre.

De som vil anbefale UiB som studiested har en mer positiv holdning til dette enn de som ikke vil gi en slik anbefaling eller er usikre på dette. Det er ingen forskjell i betydningen som tillegges dette i disse to gruppene.

Tabellen viser tilfredshet avhengig av hvilken betydning forholdet tillegges. 17% av studentene som vurderer studentevalueringen som viktig er misfornøyde med forholdene. Nesten halvparten (45%) er fornøyde, mens 38% av dem verken er fornøyd eller misfornøyd.

Neste figur viser en sammenstilling av viktighet (prosentandelen som mener at forholdet er ganske – eller svært viktig) og tilfredshet (prosentandelen som er ganske – eller svært fornøyd), hvor resultatene for de enkelte fakultetene er plottet inn.

Beregningsgrunnlaget er de som har deltatt i studentevaluering av undervisning ved UiB (61%).

Fakultetene ligger innen et relativt avgrenset område som kjennetegnes ved høy viktighet og relativt lav tilfredshet. Forbedringspotensialet er med andre ord stort for alle.

Størst er forbedringspotensialet for SV. Studentene på SV oppfatter i stor grad slik evaluering som viktig, samtidig som tilfredsheten er relativt lav.

Forelesninger er naturligvis viktig for de fleste i alle studentgrupper. Det er så å si ingen som sier at dette ikke er viktig blant de 97% av studentene som dette spørsmålet er relevant for.

De fleste er ganske fornøyde med forelesningene, men om lag hver 10. student er misfornøyde.

Kvinner er litt mer fornøyde enn menn, og forelesninger oppfattes også i større grad som viktig blant kvinner.

De som vil anbefale UiB som studiested har en klart mer positiv holdning til dette enn de som ikke vil gi en slik anbefaling eller er usikre på dette. Dette kan være en indikasjon på at vurderingen av kvaliteten på forelesningene har stor betydning for om en vil anbefale UiB som studiested eller ikke. Det er ingen forskjell i synet på viktigheten av forelesningene.

Tabellen viser at forholdene stort sett er gode med hensyn til forelseningene. 7 av 10 studenter som oppfatter forelesningene som viktige er fornøyde med dem. Hver 10. blant de som forelesningene er viktig for er misfornøyde med dem. Det er likevel en betydelig andel (19%) blant de forelesningene er viktige for som verken er fornøyde eller misfornøyde.

Neste figur viser sammenstillingen av tilfredsheten med – og viktigheten av forelesningene for hvert av fakultetene.

Det er lite som skiller fakultetene fra hverandre når det gjelder andelen som oppfatter forelesninger som ganske – eller svært viktig.

Studentene på ODONT og JUS er imidlertid i mindre grad fornøyde med forelesningene enn andre.

Seminar og lærerledete smågrupper er viktig for de fleste, og svært viktig for halvparten av studentene. Tilnærmet ingen mener at dette ikke er viktig blant de som spørsmålet er relevant for.

I underkant av hver 10. student er misfornøyd med disse smågruppene. ¾ er fornøyde. Blant disse er de fleste ganske fornøyde.

Kvinner er mer fornøyde enn menn, og dette oppfattes også i større grad som viktig blant kvinner.

Det er en svak tendens til at tilfredsheten synker med studieansienniteten. Hvor fornøyde studentene er avhenger av deres forventninger og erfaringer. De som har lengst studieansiennitet har både flest erfaringer og trolig også de største forventningene til slike smågrupper.

Som i andre sammenhenger er de som ikke ville anbefale UiB, eller som er usikre, i mindre grad fornøyd enn de som ville anbefale studiestedet.

De fleste (79%) blant de som synes slik undervisning er viktig er fornøyd med forholdene. 8% av dem er misfornøyd.

Forholdene er stort sett meget bra på alle fakultetene når det gjelder seminar og lærerledete smågrupper.

Studentene på HF er i mindre grad fornøyde enn andre, menn slike grupper oppfattes også i mindre grad som viktig på dette fakultetet.

Kollokvier og selvstyrte grupper er også noe som oppfattes som viktig blant de fleste.

Om lag hver 10. student er misfornøyd med dette, mens 2/3 er ganske – eller svært fornøyde.

Tilfredsheten med slike kollokvier og selvsstyrte studentgrupper øker med studieansienniteten. Dette er altså en indikasjon på at dette fungerer best på hovedfagsnivå eller tilsvarende.

8 av 10 (78%) av studentene som dette er viktig for er fornøyd med kollokvier og selvstyrte studentgrupper. Hver 20. (5%) blant disse studentene er misfornøyde med dette.

Fakultetene deler seg i to grupper i studentenes vurdering av kollokvier og selvstyrte studentgrupper. Studentene på HF, MN og PSYK er i mindre grad enn andre fornøyde med dette, samtidig som det i litt mindre grad oppfattes som viktig blant dem.

Tabellen nedenfor viser at kollokvier og selvstyrte studentgrupper er mindre utbredt på HF enn andre steder. Det er også reletivt sett mange på MN og PSYK som sier at dette enten ikke tilbys, eller at det ikke er aktuelt for dem.

Kommentarer gitt på spørreskjemaer viser at mange ikke vet hva IKT-baserte undervisningsformer er. Det er defor nødvendig å presisere dette ved en eventuell ny gjennomføring av undersøkelsen. Dette vises også gjennom ubesvart-andelen, som gjennomgående er meget lav i undersøkelsen, men som er høy på disse spørsmålene. Tabellen nedenfor viser andelen som oppgir at dette ikke er aktuelt for dem, at det ikke tilbys, og de som ikke svarer.

Figuren viser at 4 av 10 blant de som dette er relevant for oppfatter det som viktig. i Underkant av hver 10. oppfatter det som lite viktig eller uviktig.

Det er relativt få som er fornøyde med den IKT-baserte undervisningen. Men, dette skyldes trolig dels at mange ikke har noen stor erfaring med dette, eller fullt ut forstår hva det innebærer, og derfor plasserer seg på midtkategorien av skalaen (dvs. ’verken/eller’, som ikke er inkludert i den øverste dele av figuren). Det er uansett relativt få (11%) som er direkte misfornøyde med den IKT-baserte undervisningen. Men, igjen: hvis indikasjonene på at mange egentlig ikke har grunnlag for å besvare dette er riktig (altså at de likevel plasserer seg på midtkategorien), så burde disse egentlig vært utelatt fra beregningsgrunnlaget. Dette ville medført en økning både i andelen som er misfornøyde og fornøyde.

At det er et grunnlag for slike spekulasjoner kan uansett tolkes som at dette tilbudet ikke er godt profilert på UiB.

Blant de som mener at IKT-baserte undervisningsformer er viktig er 64% fornøyde, og 18% misfornøyde med.

Figuren nedenfor viser hvordan fakultetene skiller seg fra hverandre når det gjelder vurderingen av IKT-basert undervisning. Forskjellene er store.

SV og HF kommer best ut med den høyeste andelen på kombinasjonen viktig og fornøyd.

MED utpeker seg som et prioritert område for forbedring. Andelen som mener dette er viktig er høyt blant de det tilsynelatende er relevant for, samtidig som tilfredsheten er lav.

Det gjelder likevel generelt for alle fakultetene at det er for få blant studentene som er fornøyde med dette.

Veiledning er et problemområde. Dette er viktig for de fleste. Samtidig er altfor få fornøyde -, og altfor mange misfornøyde med dette.

Tilfredsheten synker med studieansienniteten. Dette innebærer at tilfredsheten synker med økende behov.

Tilfredsheten med dette er på et meget lavt nivå blant de som ikke ville anbefale UiB, og mye lavere enn blant de som ville anbefale studiestedet. Dette er en indikasjon på at dette for mange er en årsak til at de ikke ville foreta en slik anbefaling.

Blant de som sier at veiledning i studier ved lavere grad er viktig for dem er det flere som er misfornøyde, enn det er fornøyde. At 43% av disse er misfornøyde tyder på at det er et stort forbedringspotensiale på dette området.

ODONT kommer bedre ut enn de andre fakultetene når det gjelder veiledning i studiet ved lavere grad.

På MED er en langt mindre andel fornøyde med forholdene, men dette oppfattes samtidig i mindre grad som viktig (altså i en relativ forstand, merk at over halvparten blant de dette er relevant for også på MED oppfatter forholdet som viktig).

De andre fakultetene kjennetegnes ved at veiledning i studiet ved lavere grad oppfattes som viktig – og for dårlig.

Veiledning er viktig generelt, uavhengig av utdanningstype. Det er også for mange som er misfornøyde med veiledningen i profesjonsstudiet, slik figuren nedenfor viser.

¼ (26%) av de som oppfatter denne undervisningsformen som viktig er misfornøyd, slik tabellen nedenfor viser.

Det er i første rekke JUS og MED som bør bedre denne veiledningen.

Årsaken til dette er dels at dette oppfattes som viktig samtidig som få er fornøyde. I tillegg er det i første rekke på disse fakultetene at dette er en relevant problemstilling, slik tabellen nedenfor viser.

På ODONT er også dette aktuelt for de fleste, men her er altså tilsynelatende forholdene mer tilfredsstillende for studentene.

Veiledning i hovedfagsstudiet oppfattes som viktig av alle – og som svært viktig av de aller fleste – blant hovedfagsstudentene. I underkant av 1/5 balnt dem er misfornøyde med forholdene.

Kvinner er mer fornøyd enn menn. Tilfredsheten – og viktigheten – øker med studieansienniteten på UiB.

De som vil anbefale UiB har en relativt høy tilfredshetsskåre. Den lave skåren blant de som ikke vil gi en slik anbefaling tyder på at misnøyen i første rekke er knyttet til denne gruppen, og at dette er en av flere viktige grunner for en slik holdning til studiestedet.

De fleste som oppfatter veiledning i hovedfagsstudiet som viktig er også fornøyde med denne undervisningsformen. Det er likevel nesten 1/5 (17%) blant dem som er misfornøyd med dette.

SV, HF, MN – og til dels også PSYK – ligger på et meget godt nivå når det gjelder veiledning i hovedfagsstudiet. ODONT, MED – og spesielt JUS – ligger på et meget lavt tilfredshetsnivå.

Uavhengig av studienivå: alle fakultet bør ha veiledning som en prioritert forbedringsoppgave.

Kap. 5. Innleveringer og oppgaver

Dette kapitlet omtaler obligatoriske innleveringer og frivillige oppgaver i studiet.

Over halvparten (54%) av studentene oppgir at det er obligatoriske innleveringer på faget de studerer.

Denne andelen er klart lavest på JUS, og høyest på MED og ODONT.

20% av de som har slike obligatoriske innleveringer synes arbeidsomfanget av disse er for mye, mens de fleste – 77% - synes det er passe. Det er altså bare unntaksvis (3%) at studentene synes at arbeidsomfanget er for lite. Dette varierer imidlertid en del med fakultet.

Studentene på ODONT, men også på MED og MN, mener i relativt stor grad at arbeidsomfanget på de obligatoriske innleveringene er for stort. Beregningsgrunnlaget i figuren er de som har obligatoriske innleveringer.

36% av studentene sier at det er anledning til å få rettet frivillige oppgaver i faget de studerer. ¼ svarer at det ikke er anledning til dette, mens hele 4 av 10 (38%) ikke vet om det er anledning til dette.

På JUS er det få som ikke har kjennskap til om det er anledning til å få rettet frivillige oppgaver. De fleste har anledning til dette.

Det er en sammenheng mellom kjennskap til muligheten for å få rettet frivillige oppgaver og behovet for dette. Neste tabell gir indikasjoner om dette.

De som har anledning, og som kjenner til dette, oppfatter i langt større grad enn de som ikke vet om det er anledning til dette at slik retting er viktig.

Kap. 6. Eksamen

Dette kapitlet omtaler eksamener.

De aller fleste (93%) har avlagt eksamen eller prøver ved UiB. Det er bare små forskjeller mellom fakultetene på dette spørsmålet. Blant de ferskeste studentene (1-2 semestre) har ¾ (75%) avlagt eksamen eller prøve ved UiB. Så å si alle som har studert lenger ved UiB har gjort dette.

Neste tabell viser hvilke eksamenstyper som er avlagt blant studentene på de forskjellige fakultetene.

Neste figur viser hvilke eksamens- eller prøveformer som studentene foretrekker. Det var mulig å avgi flere svar.

Det er omtrent like mange som foretrekker hjemmeeksamen, som det er som foretrekker skoleeksamen. Dette er de to klart mest foretrukne eksamensformene.

Tabellen viser hvordan dette fordeler seg på fakultetene.

Studentene på SV foretrekker i størst grad hjemmeeksamen, men det er også mange på HF, PSYK og JUS som foretrekker dette.

Studentene på MED og ODONT har en sterk preferanse for skoleeksamen. Dette gjelder også dels for studentene på MN.

Neste figur viser tilfredsheten med informasjonen om eksamenskravene på fagene.

Det er relativt mange som er misfornøyde med dette på alle fakultetene, men spesielt på PSYK og SV. Det er også generelt sett få som er svært fornøyde.

Det er en tendens til at tilfredsheten med informasjonen om eksamenskravene øker med studieansienniteten på UiB. 1/3 (33%) av de som har studert 1-2 semestre er fornøyde, og 31% av disse er misfornøyde. Tilsvarende andeler for de som har studert 8 semestre eller mer på UiB er hhv. 46% fornøyde og 20% misfornøyde.

Neste figur viser tilfredsheten med samsvaret mellom eksamenskravene og studieopplegget.

Det er mest utbredt misnøye med dette forholdet på JUS og PSYK.

Kap. 7. PC

Dette kapitlet viser hvordan studentene vurderer ulike sider ved tilgangen på – og opplæringen i databruk/PC.

Tilgang på PC oppfattes som viktig av de fleste, men det er mange – 43% - som er misfornøyde med forholdene.

Her er det små forskjeller mellom kjønnene. De yngste er i større grad fornøyde. Dette er viktig for – som tabellen nedenfor viser – er det disse som i minst grad disponerer egen PC.

Total sett er det 2/3 (65%) av studentene som disponerer egen PC på UiB. For disse er mulighetene til å kunne koble opp egne maskiner mot universitetets tjenester meget viktig (62% av de med egen PC sier at dette er svært viktig, og 26% synes det er ganske viktig, dvs. til sammen 88%)

Tabellen viser andelen som disponerer egen PC på de enkelte fakultetene. Dette er minst utbredt på ODONT og MED.

Det er relativt små kjønnsforskjeller med hensyn til andelen som disponerer PC på de enkelte fakultetene, men en svak tendens (med unntak for HF og ODONT) til at menn i større grad har egen PC enn kvinner.

En analyse av sammenhengen mellom vurderingen (tilfredshet og viktighet) av tilgangen på PC ved UiB og om en disponerer egen PC viser at dette i liten grad spiller en rolle. Holdningene er altså om lag de samme, uavhengig av om en disponerer egen PC eller ikke.

Det er omtrent like mange misfornøyde, som det er fornøyde, blant de som oppfatter tilgangen av PC’er ved UiB som viktig.

I vurderingen av tilgangen på PC på UiB er det store forskjeller mellom fakultetene – ikke i viktighet – men i forhold til andelen fornøyde.

Studentene på MED, HF og MN bør i utgangspunktet prioriteres. Men gitt viktigheten av dette – samt andelen som er berørt blant alle studentene – så bør alle ha økt fokus på området.

Hver 5. student oppgir at de ikke har benyttet tilbud om opplæring i databruk, mens hele 29% sier at de ikke har fått et slikt tilbud. Det er betydelige variasjoner mellom fakultetene.

Det er særlig på ODONT og JUS at mange oppgir at de ikke har fått tilbud om opplæring i databruk.

Det er små forskjeller på dette spørsmålet mellom de som disponerer egen PC og de som ikke gjør det.

Figuren viser holdninger til innføring/opplæring i databruk blant de som har benyttet tilbudet. Dette oppfattes som viktig blant de fleste (2/3, eller 68%) av dem.

Det er meget stor spredning i tilfredsheten med denne opplæringen. 1/3 (32%) av studentene er fornøyde, mens en like stor andel (33%) er misfornøyde. Det er særlig de mest erfarne studentene på UiB som er misfornøyde. Viktigheten av slik opplæring øker med alderen.

Bare om lag 1/3 (35%) av de som synes at opplæring i databruk er viktig for dem er fornøyde. 4 av 10 (41%) blant dem er misfornøyde.

Tilfredsheten med opplæringen i databruk er lav på alle fakultet, men spesielt på ODONT, MED, PSYK og JUS.

Spesielt bør PSYK sette fokus på dette fordi studentene der i stor grad oppfatter dette som viktig, samtidig som de i liten grad er fornøyde med opplæringen.

Spørsmålformuleringen gjør det litt uklart om det faktisk bare er innholdet i opplæringen som vurderes når studentene svarer. Det er grunn til å tro at også synet på omfanget av tilbudet, og hvor godt kjent det eventuelt er, påvirker svarene.

Kap. 8. Fysisk arbeidsmiljø

Dette kapitlet viser hvordan studentene vurderer ulike sider ved det fysiske arbeidsmiljøet.

Tilgjengeligheten på lesesalsplasser er naturligvis en aktuell problemstilling for de aller fleste (92%). Studentene oppfatter i stør grad at dette er svært viktig, slik figuren nedenfor viser.

Om lag ¼ (27%) av studentene er misfornøyde med tilgjengeligheten på lesesalsplasser. Dette er for øvrig et forhold som blir viktigere jo lengre studieansiennitet en har.

3 av 10 blant de som mener at tilgjengeligheten på lesesalsplasser er viktig er misfornøyde med dette. 6 av 10 i denne gruppen er fornøyde.

Som neste figur viser er forholdene med hensyn til tilgjengeligheten på lesesalsplasser best på MN og JUS. Andelen som ikke er fornøyde er høyest på MED, men den er også for høy på de andre fakultetene (unntatt MN).

Studentene er spurt om de er fornøyd med luftkvalitet, lysforhold og plass/arbeidsforhold på lesesalene. Tabellen viser andelen som er fornøyde (svarer ’ja’) med de enkelte forholdene. Beregningsgrunnlaget er de som dette er aktuelt for (11% av studentene svarer at spørsmålet ikke er aktuelt, og disse er altså holdt utenfor beregningsgrunnlaget). Det er i første rekke luftkvaliteten studentene ikke er fornøyde med, spesielt på PSYK, SV og ODONT.

Det er også relativt få som er fornøyde med plassen/arbeidsforholdene på flere av fakultetene, og spesielt på PSYK.

Slike forhold på lesesalene er viktige for studentene, slik tabellen nedenfor viser (beregningsgrunnlaget er de som dette er aktuelt for, dvs. 90% av studentene).

Hovedfagsstudenter er opptatt av arbeidsplassen sin. De fleste (2/3 eller 67%) er fornøyde med den, mens hver 5. (21%) er misfornøyde.

De eldste studentene er mindre fornøyde enn de yngre, men dette korresponderer med at de i noe mindre grad tillegger arbeidsplassen stor betydning.

Hver 5. (20%) av de som mener arbeidsplassen er viktig er misfornøyde. 7 av 10 i denne gruppen er fornøyde med arbeidsplassen.

Det er stor spredning mellom fakultetene med hensyn til hovedfagsstudentenes vurdering av arbeidsplassen sin. På PSYK, ODONT og MN – og til dels også på JUS og SV – vurderes forholdene i stor grad som gode nok.

På HF og MED er dette ikke tilfelle. Spesielt på HF er situasjonen ikke god nok. De fleste hovedfagsstudentene på HF oppfatter arbeidsplassen som viktig, men under halvparten er fornøyd med den de har. Et mulig forhold som kan virke inn på disse svarene, er en eventuell mangel på slike arbeids- eller leseplasser.

Merk de lave utvalgsbasene for MED, ODONT og JUS (jfr. tall i figuren).

Tilgjengeligheten på grupperom er viktig for de fleste studentene dette er aktuelt for. For om lag 1/5 (22%) av dem oppfattes dette som svært viktig. For hver 10. (12%) oppfattes ikke tilgang på slike rom som viktig.

Under halvparten av studentene er fornøyde med tilgjengeligheten på grupperom. Over ¼ (27%) er misfornøyde.

Halvparten (47%) av de som slike grupperom er viktige for er fornøyde. Over 1/3 (36%) er misfornøyde.

Det er store forskjeller mellom fakultetene.

På HF er det få som er fornøyde, men dette samsvarer med at få oppfatter det som viktig.

Det er viktigst å bedre forholdene på MED, JUS og ODONT. Her oppfattes tilgang på grupperom som viktig blant de fleste, samtidig som for få er fornøyde.

Kap. 9. Kantinetilbudet

Studentene mener at kantinetilbudet er viktig. Det er få som er svært fornøyde med tilbudet, til sammen er om lag halvparten (53%) svært – eller ganske fornøyd.

Halvparten av de som vurderer kantinetilbudet som viktig er fornøyde, mens 3 av 10 (28%) blant dem er misfornøyde.

Studentene på MED er i liten grad fornøyde med kantinetilbudet. Det er også få som er fornøyde på MN og ODONT.

Studentene på JUS er i stor grad fornøyde med kantinetilbudet, og dette oppfattes som viktig blant de fleste av dem.

Kap. 10. Service

Kapitlet viser andelen som har brukt ulike studenttjenester, og om de fikk den hjelpen de forventet seg.

Tabellen viser i første rad andelen som har benyttet tjenesten. Utvalgsbasen for de resterende radene er bare de som har brukt tjenesten. Rad 2 viser andelen som sier at de fikk den hjelpen de forventet. Den tredje raden viser andelen som ble vist videre til en annen instans. Fjerde rad viser andelen som er fornøyd med tilgjengeligheten til tjenesten, mens den siste raden viser andelen som mener at tjenesten er viktig for dem.

Studentene på ODONT, JUS, MED og PSYK hr i mindre grad enn andre brukt tjenesten. Tjenesten oppfattes som viktig for de som bruker den, men i litt mindre grad på ODONT enn andre steder.

Andelen som fikk forventet hjelp er relativt lav (om lag 50-60%) for alle fakultet med unntak for MED.

Andelen som er fornøyd med tilgjengeligheten til tjenesten ligger omkring 50-60%.

Neste tabell viser bruk og vurdering av Studentkontoret.

De aller fleste har benyttet tjenesten, og oppfatter den som viktig. De fleste får også forventet hjelp når de henvender seg til kontoret. Det er likevel relativt få som er fornøyde med tilgjengeligheten til studentkontoret, spesielt på MED og ODONT.

På JUS, ODONT og SV har de aller fleste benyttet fakultetsekspedisjonen. På de andre fakultetene er denne andelen noe lavere.

De fleste sier at de fikk hjelpen de forventet seg. Denne andelen er noe lavere på PSYK enn andre steder.

Det er relativt få som er fornøyd med tilgjengeligheten til fakultetsekspedisjonen på MED, og til dels også på PSYK og HF.

De aller fleste som har benyttet tjenesten mener at den er viktig.

Instituttekspedisjonen har vært benyttet av de fleste på SV, HF og MN. Den er i liten grad brukt blant studentene på JUS og PSYK.

De aller fleste fikk hjelpen de forventet seg når de kontaktet denne ekspedisjonen. På HF er det relativt få som er fornøyd med tilgjengeligheten til instituttekspedisjonen. På NM og ODONT er de fleste fornøyd.

Så å si alle som har brukt instituttekspedisjonen mener at tjenesten er viktig.

Studentene er også spurt om hvordan møtet med andre administrative tjenester (søknadsbehandling og lignende) ved UiB har vært. Om lag hver 10. student sier at dette ikke er aktuelt for dem. Tabellen nedenfor viser andelen som har en hhv. positivt og negativt oppfatning av dette, samt andelen som oppfatter disse tjenestene som hhv. viktige og ikke viktige.

Disse tjenestene oppfattes som viktige av de fleste. Få oppfatter dem som lite viktige. Andelen som har en positiv oppfatning av sitt møte med slike tjenester er likevel relativt lav. I underkant av hver 5. student har em negativ oppfatning.

Kap. 11. Informasjon

Studentene er spurt om hvilke informasjonstyper de gjør seg bruk av, samt hvilke de mener kan bli bedre. Figuren viser svarfordelingen blant alle studentene.

Nettsidene brukes av mange. Dette er samtidig en informasjonskilde som mange mener kan bli bedre.

Venner og medstudenter er en viktig informasjonskilde.

Tabellen viser bruk av informasjonskilder avhengig av studieansiennitet ved UiB.

Brosjyrer er i størst grad brukt blant de ferskeste studentene, mens andelen som skaffer seg informasjon gjennom personlig kontakt med UiB-personale øker med studieansienniteten.

Neste tabell viser hvilke informasjonskilder studentene mener kan bli bedre, avhengig av studieansiennitet ved UiB.

De ferskeste studentene mener i større grad enn andre at brosjyrene og skiltingen kan bli bedre, og har i mindre grad enn andre fokus på de andre informasjonskildene.

Kap. 12. Universitetsbiblioteket

Kapitlet viser bruk av og holdning til bibliotekstjenestene ved UBB.

Om lag ¼ (23%) av studentene sier at de aldri bruker UBBs tjenester. 1/3 (32%) bruker tjenestene 1-2 ganger pr. semester, mens ¼ (26%) bruker dem 1-2 ganger i måneden. 1/5 (18%) bruker tjenestene minst ukentlig.

Bruken av tjenestene øker med studieansienniteten, slik neste tabell viser.

Studentene på JUS bruker i større grad UBBs tjenester enn andre.

Det er en helt naturlig sammenheng mellom fakultetstilknytning og hvilket fakultetsbibliotek som brukes mest.

Brukerne er fornøyde med servicen på fakultetsbiblioteket de bruker mest.

Aller mest fornøyd er brukerne av UBB-JUS og UBB-PSYK.

Servicen er naturligvis viktig for studentene. 83% av brukerne sier at dette er viktig. Servicen er viktigere desto oftere studentene bruker tjenestene. 72% av de ukentlige brukerne sier at servicen er svært viktig.

Figuren viser tilfredsheten med det elektroniske tjenestetilbudet (kataloger, bibliografier, online-tidsskrifter, databaser og lignende) ved det fakultetsbiblioteket de bruker mest.

Blant brukerne av UBB-HF og UBB-SV er om lag halvparten fornøyde, mens noe over 10% er misfornøyde. På de andre fakultetsbibliotekene er tilfredsheten høyere. Om lag 2/3 av brukerne er fornøyde med det elektroniske tjenestetilbudet på disse.

Om lag hver 10. biblioteksbruker mener at det elektroniske tjenestetilbudet ikke er viktig for dem. For 6 av 10 oppfattes dette som viktig.

Kap. 13. Sosialt miljø

Det sosiale miljøet oppfattes som viktig av alle studentene, og som svært viktig av en majoritet på 62%.

I underkant av hver 10. student (7%) er misfornøyde med måten det sosiale i fagmiljøet fungerer på. 3 av 10 studenter er svært fornøyde, mens i underkant av halvparten (45%) sier seg ganske fornøyd.

Hvinner er mer fornøyde enn menn, og tilfredsheten med det sosiale miljøet øker med studieansiennitet på UIB.

Fakultetene ligger relativt samlet, og alle i en gunstig posisjon når det gjelder kombinasjonen av tilfredsheten med det sosiale miljøet, og vurderingen av hvor viktig dette er.

Andelen som er fornøyde med det sosiale miljøet er høyest på ODONT og MED, og lavest på HF