Universitetet i Bergen : Årsmelding 2001

13. Det matematisk- naturvitskaplege fakultet

Fakultetet i tal
  2000 2001
Reg. stud. inkl. dr.grad i haustsemestret 2 738 2 653
Avlagde årseiningar (á 20 vekttal) 813 788
Kandidatar på høgre grad 208 215
Dokorandar 53 47
Vitskaplege publikasjonar* 484 519
Tilsette årverk pr. 30.9.    
   Ordinære stillingar (kap.261 og 281)    
        Vitskaplege/rekruttering 263 262
        Teknisk/administrative 187 188
   Oppdragsstillingar    
        Vitskaplege/rekruttering 154 167
        Teknisk/administrative 21 17
Rekneskap (mill.kr.)    
Ordinær verksemd 253 219
Oppdragsverksemd 146 144
* Art. i internasj/nasj. tidskrift, faglege bøker/lærebøker og kap. i fagl. bøker/lærebøker

13.1. Utdanning

Talet på søkjarar til fakultetet auka med 12% frå hausten 2000 til hausten 2001, og resultata i matematikk i førstesemestret var betre enn på mange år. Meir personleg tilrettelegging og meir omfattande informasjon er truleg viktige årsaker til dette.

Hausten 2001 starta fakultetet arbeidet med omlegginga av studietilbodet ved fakultetet i tråd med utdanningsreforma, eit arbeid som vert forsterka i 2002 og 2003.

13.2. Forsking

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet vedtok i april 2000 omstillingsplanen “Fra utdanningskvantitet til forskningskvalitet. Omstilling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for perioden 2000-2005”. Planen har tre prioriterte tematiske innsatsområde for forsking:

• Marin forsking, inklusiv klimaforsking
• Informatikk og matematisk modellering
• Olje- og gassrelatert forsking

Fakultetet har i 2001 satsa vidare på dei områda som låg til grunn for søknaden i 2000. I tillegg til etablering av nye stillingar er det sett i gang ei rekkje prosjekt knytt til IKT i undervisninga, internt ved fakultetet og i samarbeid med Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Universitetet i Oslo. Fakultetet fekk i 2001 middel til 4 stipendiatstillingar, 2 post.doc.-stillingar øyremerka kvinner og 1 professorat øyremerka kvinner. Rekrutteringsstillingane er knytt opp mot dei tematiske innsatsområda.

Fagmiljøa ved fakultetet har oppnådd svært gode resultat i første runde av tevlinga om å få skipa nasjonale sentre for framifrå forsking (SFF). 5 av 6 innsende skisser er gått vidare til 2. runde. Fakultetet har i alt fått 8 Marie Curie Training Sites. I tillegg deltek forskarar ved fakultetet i mange EU-prosjekt.

Fakultetet utarbeidde i 2001 strategiplanen "Fra detaljstyring til fristilling". Dette er ein lekk i omstillingsarbeidet og ei oppfølging av internasjonale fagevalueringar og like eins ei oppfølging av den nasjonale planen utarbeidd av Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag. Eit hovudmål med denne strategiplanen er å heve kvaliteten på forskinga og utdanninga gjennom betre ressursdisponering.

Strategiplanen legg opp til ei ordning med auka fagleg leiing og med nye verkemidlar for instituttstyrarar. Mellom anna vil fakultetet arbeide for at institutta får utvida økonomiske fullmakter, slik at fagmiljøa på ein betre måte enn i dag kan rette ressursar inn mot flaskehalsane i forskings- og undervisningsverksemda. Det er i strategiplanen foreslått samanslåingar av fleire institutt, og det skal utarbeidast ein evalueringsmodell basert på indikatorar for forskings- og undervisningsaktiviteten. Vidare skal fakultetet sin totale arealmasse gjennomgåast med sikte på samlokalisering av dei nye institutta, ei fagleg føremålstenleg plassering av eventuelle nye Senter for framifrå forsking samt fagleg nærleik til dei nye avdelingane i Unifob.

 


Offisiell side