Lørdag 26. september  

FRI VILJE - FØR OG NÅ 
Foreleser: Forsker ROGER STRAND, 
Senter for vitskapsteori 

Kan vitenskapen vite alt om oss? Er dine tanker og følelser kun et spørsmål om atomer og molekyler i hjernecellene dine?  Er handlingene dine bestemt av naturlovene, og i så fall, kan du da sies å ha fri vilje?  Mange er opptatt av slike spørsmål i dag, i en tid da avisene stadig kan fortelle at forskerne har funnet gener for intelligens, seksualitet, kriminell atferd og så videre.  Men disse spørsmålene ble også heftig diskutert av vitenskapsmenn og filosofer i forrige århundre etter hvert som vitenskapen gjorde store fremskriftt.  Hva kan vi lære av debatten den gang, og hva har vi lært siden? 


"SÅ LENGE DET ER VIRUS ER DET LIV" 
Foreleser: Professor LARS HAAHEIM, 
Avd. for mikrobiologi og immunologi 

Virus (fra latin "gift") er de minste og enkleste av smittestoffene og er avhengig av levende celler i planter, dyr eller mennesker for å kunne formere seg.  Virus er kanskje det viktigste av alle smittestoffer og kan betraktes som et stykke arvestoff på vidvanke og på jakt etter et sted å være.  Det er hundre år siden Loeffler og Frosch viste at munn- og klovsyke hos kveg var forårsaket av et virus, og det er 200 år siden Jenner utførte sin berømte og vellykkede koppevaksinasjon. Etter et intenst globalt vaksinasjonsprogram kunne Verdens helseorganisasjon erklære verden som koppefri i 1987.  Virologi er et populært studiefelt innen biologi og medisin som har gitt oss en eksplosiv økning i forståelsen av grunnleggende biologiske prosesser.  Den medisinske satsingen på virologi har hatt som overordnet mål å skaffe vaksiner og medikamenter som kan forhindre eller behandle alvorlige virusinfeksjon.  Store framskritt er gjort, men fremdeles mangler en HIV vaksine.  Verden står også overfor en stor utfordring om et nytt influensavirus som Spanskesyken i 1918 skulle slå til igjen. 

Lørdag 3. oktober  

100-ÅRSJUBILEUM FOR CURIES OPPDAGELSE AV DE RADIOAKTIVE STOFFENE RADIUM OG POLONIUM  
Foreleser: Stipendiat KRISTIN FANEBUST, 
Fysisk institutt 

Marie Curie påviste i 1898 sammen med sin mann, Pierre Curie, eksistensen av to nye radioaktive grunnstoffer, polonium og radium.  Hun trodde selv at de radioaktive stoffene kunne redde mennesker fra kreftsykdommen.  I dag er radioaktivitet et negativt ladet ord for mange av oss. Med utgangspunkt i Marie Curies oppdagelser, vil forelesningen ta opp hvilken betydning radioaktivitet har hatt for oss de siste 100 år. 


BASILLEN - KAMPEN MOT TUBERKULOSE I BERGEN 
Foreleser: Professor IDA BLOM, 
Historisk institutt 

I 1898 ble Bergen Sanitetsforening stiftet.  Den tok som den første frivillige organisasjon opp kampen mot tuberkulose i Bergen.  Snart engasjerte flere frivillige organisasjoner seg i dette arbeidet.  Også Bergen kommune hadde i 1890-årene begynt å ta forholdsregler for å begrense smitten. Det var Robert Kochs oppdagelse av tuberkelbasillen i 1883 som gjorde en innsats mot folkesykdommen mulig.  Hvilke tiltak kunne man gripe til?  Hvordan utviklet samarbeidet seg mellom representantene for det frivillige og det offentlige tuberkulosearbeidet? Hvordan ble resultatene? 
 
 

Lørdag 10. oktober  

MEN RELIGIONEN VAR IKKE DØD, OG ER LANGT FRA DØENDE 
Foreleser: Førsteamanuensis LISBETH MIKAELSSON, 
Seksjon for religionsvitenskap 

Dette må stå som en oppsummering over religionens status i Norge på sluttet av 1990-tallet, da religion i mange former blomstrer som aldri før, men der kristendommen holder skansen som dominerende religion. Den viktigste endringen sett i et hundreårig fugleperspektiv er den tiltagende religionspluralismen, både innenfor kristendommen og utenfor, det siste i form av innvandrerreligion og nyreligiøsitet.  Religionspluralismen synes å føre til større interesse for religion blant folk flest, og det moderne menneske skaper i økende utstrekning sin egen sammensmelting, religiøs identitet på grunnlag  av de idéer og symboler som formidles gjennom populærkulturen. En annen betydningsfull endring er kvinnenes inntog i kirkelige maktposisjoner. Dette er ikke bare et spørsmål om likestilling, men er også med på å forvandle det religiøse synet på mannlighet og kvinnelighet. Posisjonene i debatten om kvinnelige prester, homofili osv. er knyttet til skillet mellom liberal teologi og lavkirkelighetens "bibeltroskap", et skille som har vist seg å være en stabil struktur i de siste hundre års kirkehistorie, og etter alt å dømme vil fortsette å prege religionen i Norge i det kommende århundre. 
 

DREYFUS-SAKEN, ÈMILE ZOLA OG DEN INTELLEKTUELLE 
Foreleser: Professor PER BUVIK, 
Seksjon for allmenn litteraturvitenskap 

Hva slags samfunn var det Frankrike hvor den jødiske kapteinen Alfred Dreyfus ble dømt for landsforræderi i 1894? Hvilken posisjon hadde romanforfatteren Èmile Zola i dette samfunnet, og hvorfor grep han offentlig inn i 1898 for å få opphevet dommen mot Dreyfus? 
I hvilken grad gir det mening å kalle Zola den første moderne intellektuelle, og hvilken betydning kan hans uredde engasjement til fordel for Dreyfus sies å ha hatt for Europas intellektuelle i dag?  Disse og andre spørsmål vil bli belyst i foredraget. 
 
 

Lørdag 17. oktober  

HVA ER LÆRDOMMEN FRA DET 20. HUNDREÅRET?  
Foreleser: Stipendiat NILS RUNE LANGELAND, 
Senter for europeiske kulturstudier 

Er vi nå i 1998 så smått i stand til å dra konklusjoner av hva dette veldige hundreåret har påført oss?  Eller er det ennå gåtefullt og navnløst for oss. Dette hundreåret som inneholder så uendelig mye lidelse og samtidig sånne veldige triumfer i velstand for de mange i hver del av verden.  Et hundreår som har tent de største håp, de største kollektive galskaper og kanskje munner ut i forvirring og nøkternt tvisyn. Både det frigjorte individ og den selvstyrte folkehopen har feiret sine største triumfer i dette hundreåret. I foredraget vil foreleseren dra en linje fra det forrige "fin de siecle" til vårt eget i dag, se på likheter og forskjeller sett i et europeisk perspektiv. 
 

1898 - ET BERGENSK NORMALÅR?  
Foreleser: Førsteamanuensis GEIR ATLE ERSLAND, 
Historisk institutt 

Hva opptok bergenserne for  hundre år siden? Så de lyst på fremtiden eller mørkt 
på hundreårsskiftet? Var det dårlig vær det året? Hvor mange skandaler? Hva drev strilene på med?  Eller Edvard Grieg? Var bergenserne like selvmedlidende, selvgode, patriotiske og hjelpeløse i 1898 som i dag? 
 
 

Lørdag 24. oktober  

TEATERET OG SKUESPILLEREN  
Foreleser: Førsteamanuensis TOR B. TROLIE, 
Seksjon for teatervitenskap 

Skuespillerkunsten ligner på vår vanlige væremåte, men skiller seg også fra den. 
I skuespilleren finner vi en kunstner som med sin kropp og stemme behersker et rom og kommuniserer mening til oss.  Skuespillerne er underlagt samfunnets krav og væremåter for å kunne overleve i sin kunstart. Vilkårene som skuespillerne har arbeidet under har endret seg mye på hundre år. Arbeid og kontraktsforholdene like så ! Hva forlystet det bergenske borgerskap seg med omkring 1898?  Hvordan mottok byen sine skuespillere 11 år før det nye teateret på Engen skulle bli deres høyborg? 

BERTOLT BRECHT: STYKKESKRIVEREN SOM LYRIKER  
Foreleser: Førsteamanuensis SISSEL LÆGREID, 
Germanistisk institutt 

"Spørsmålet er om teateret skal vise publikum menneskene på en slik måte at det kan tolke dem, eller slik at det kan forandre dem". Slik formulerte Bertolt Brecht sitt teaterestetiske hovedanliggende, det beståendes forandring gjennom refleksjon over handlingen på scenen: handlingen ble stykket opp ved hjelp av f.eks. genrebrudd, som episke innslag i det dramatiske. Bruddene skulle gi publikum ny innsikt. Brecht kalte seg ikke tilfeldig stykkeskriver, han ville oppdra i tråd med den dialektisk-materialistiske samfunnsanalyse. Det er slik vi kjenner teatermannen Brecht, han forbindes med sitt politiske perspektiv og episke teater, men han skrev også dikt, 1300 sider ren lyrikk. Hvem var lyrikeren Brecht? Hva står i diktene hans, og hvordan kan vi lese dem idag? 
 
 

DEN NATIONALE SCENE

UNIVERSITETET I BERGEN