UNIVERSITETET I BERGEN
i samarbeid med Den Nationale Scene

LØRDAGER kl. 12.00–14.00 
i tidsrommet 18. september -
16. oktober på  SMÅSCENEN

Fri entre!

Skuespillere fra Den Nationale Scene bidrar med kunstneriske innslag.

Lørdagsuniversitetet
Kontaktperson: Konsulent Frøydis Otre, Universitetet i Bergen, Informasjonsavdelingen
Tlf.: 55 58 90 41, Telefaks: 55 58 90 32,
E-post: froydis.otre@info.uib.no

Voldsforbrytelser og voldsom straff i historisk lys

Foreleser: Professor Anne-Hilde Nagel,
Historisk institutt og Rettsvitenskapelig seksjon

Media gir oss inntrykk av at det er mer vold nå enn før. Spørsmålet om det virkelig er slik, kan besvares på mange måter, og er blant annet avhengig av hva man sammenligner med og hvordan vold blir definert. Toleransegrensene for vold har endret seg gjennom tidene, både når det gjelder vold mellom folk og i forholdet mellom folk og styresmakter. Forelesningen vil dreie seg om to spørsmål i tilknytning til dette. Det første spørsmålet gjelder skiftninger i rådende oppfatninger i samfunnet av hvilke typer voldsomhet mellom folk som er uakseptable og blir definert som kriminelle. Det andre spørsmålet gjelder hvor grensen har gått for styresmaktenes bruk av vold overfor folk som har forbrudt seg.

Strafferammer ved voldsforbrytelser:
Kan volden bekjempes gjennom strengere straff?

Foreleser: Amanuensis Asbjørn Strandbakken,
Rettsvitenskapelig seksjon

Strafferammen for voldsforbrytelser går fra 14 dager til 21 års fengsel. I praksis er det bare nedre del av strafferammen som tas i bruk. I de senere år har det imidlertid skjedd en viss skjerping av straffen for voldsforbrytelser. Det ser imidlertid ikke ut som om dette har redusert antall voldsforbrytelser. Spørsmålet er om man kan bekjempe vold med strengere straff alene. Et sentralt spørsmål er hvilket formål straffen tjener og hvilke virkninger straffen gir. Hvilke alternative virkemidler står til rådighet ved bekjempelse av voldskriminalitet?

"Utlendinger"

Foreleser: Stipendiat Mette Andersson,
Senter for samfunnsforskning (SEFOS)

På begynnelsen av 90-tallet økte antall ungdommer som søkte mot gjeng- og byvankermiljøet i Oslo sentrum. En stor del av guttene som søkte mot dette miljøet hadde etnisk minoritetsbakgrunn, mens de fleste jentene var etnisk norske. Hva var de viktigste årsakene til at dette miljøet var tiltrekkende for ungdom med innvandrer- eller flyktningebakgrunn? Og – i hvilken grad hadde medienes dekning av kriminalitet og innvandrerstoff generelt noen betydning? I foredraget sees vinnings- og voldskriminaliteten i gjengmiljøet i et bredere perspektiv, der "tøffhet" i slåsskamper, trente kropper og dyre moteklær var viktige markører for status og styrke vis-à-vis andre gjenger og omverdenen generelt.

Medienes framstilling av vold – hva gjør det med oss?

Foreleser: Professor Helge Østbye,
Institutt for medievitenskap

Forholdet mellom massemediene og volden i samfunnet kan blant annet knyttes til to spørsmål:

Skaper medievolden virkelig vold i samfunnet? I 1993 ble toåringen James Bulger drept av to 11-åringer i Liverpool. Mordet liknet på innholdet i en populær, voldelig video. Er det slik at vold i mediene er årsak til enkelttilfeller av vold i virkeligheten?

Hvordan blir vår oppfatning av volden i samfunnet påvirket av medienes framstilling? Høsten 1998 trodde de fleste at vi var midt inne i en voldsbølge. Mange ble redde, politiet krevde flere stillinger, Justisdepartementet ble lydhørt for krav om nye etterforskningsmetoder. Da kriminalstatistikken for 1998 kom, viste det seg at voldskriminaliteten var uendret i forhold til året før. Så godt som hele vårt bilde av voldsbølgen var skapt av mediene.

Vold i Bergen:
Omfang og konsekvenser i et medisinsk perspektiv

Foreleser: Professor Steinar Hunskår,
Seksjon for allmennmedisin

Med utgangspunkt i skader registrert ved Bergen legevakt, har universitetslektor Knut Steen og professor Steinar Hunskår analysert voldsskader i Bergen. I foredraget drøftes omfanget av voldsskadene, med vekt på hvem, når og hvordan volden rammer. Stikkord er ungdom, menn, Bergen sentrum, rus og helg. Med bakgrunn i befolkningsundersøkelser fra Bergen, vil også frykt for vold bli diskutert, og hvor hyppig den jevne bergenser kommer i kontakt med voldsepisoder, direkte eller indirekte.

Voldelighet og rus

Foreleser: Professor Tor Løberg,
Institutt for klinisk psykologi

Bruk av rusmidler kan for enkelte være knyttet til ulovligheter, og noen rusmiddelbrukere kan utsette seg selv og andre for skade.

Er noen rusmidler farligere enn andre når det gjelder vold? Er det også slik at voldsutøvere har personlige egenskaper som koblet til rusmiddelbruk sterkt øker sjansen for vold? Med andre ord, kan en tenke seg at rusmiddelbruk er som å helle bensin på bålet for noen når det gjelder sinne og vold?

At voldsofrene fortjener mer oppmerksomhet og støtte, mener mange av oss. Men hva med dem som utøver volden? De kan vel fortjene straff, men fortjener de behandling?

Ansiktsskader – noe som bare skjer andre

Foreleser: Professor Sølve Hellem,
Odontologisk fakultet/Kjevekirurgisk avdeling, Haukeland sykehus

Først et spark på leggen, så et spark midt i ansiktet – eller var det en knyttneve? Og så blir det svart et øyeblikk. Kan du forestille deg hvordan det kjennes? Hva skjer med deg etterpå? Blir du helt bra igjen? Men i alle fall går det vel å reparere den ene fortannen som er løs?

Vold og hodeskader

Foreleser: Professor Knut Wester,
Nevrokirurgisk avdeling, Haukeland sykehus

Hjernen er ikke bare det viktigste organet i kroppen, det er selve mennesket. Ødelagt hjernevev kan ikke erstattes. Skader som rammer hjernen får derfor langt større konsekvenser for enkeltindividet, familien og samfunnet enn skader i andre deler av kroppen. De fleste alvorlige hodeskader skyldes trafikkulykker eller fall, mens vold fortsatt er en relativ sjelden årsak. Det er imidlertid vårt inntrykk at den volden som fører til hodeskader er blitt råere de siste årene. En av årsakene til dette er antakelig at voldsutøveren har et medieskapt bilde av vold mot hodet som noe ufarlig og noe som sjelden får alvorlige konsekvenser for offeret. I virkelighetens verden kan ett slag mot hakespissen være tilstrekkelig til å ta livet av et menneske.

"Norske politikere/partier slåss mot voldsbølgen. En virkelig kamp eller valgpropaganda?"

Foreleser: Universitetsbibliotekar Pål Bakka,
Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek

Gjennom aviser, debattprogrammer og andre medier er det lett å få inntrykk av at det største samfunnsproblemet i Norge i dag er den økende voldskriminaliteten. I den offentlige debatten står politikere og debattanter frem og krever stadig nye og strengere tiltak mot en voldsspiral man kan få inntrykk av er ute av kontroll.

Hvor reell er egentlig denne debatten? Hvor alvorlig er egentlig voldskriminaliteten i Norge? Foran hvert valg lover de politiske partiene nye tiltak for å hanskes med problemet. Hva skjer etter valget? I hvor stor grad kan man si at partiene bruker kriminalitet bevisst som en valgkampsak?

"Møte med den blinde volden"

Journalist Hans-Gunnar Skarsteins historie.