Universitetet i Bergen
i samarbeid med Den Nationale Scene.
Lørdager kl. 12.00 – 14.00
i tidsrommet 29. september – 27. oktober
på Småscenen.
Skuespillere fra Den Nationale Scene
bidrar med kunstneriske innslag.

 

LØRDAG 29. SEPTEMBER KAN VI FORUTSI VÆR OG KLIMA?

Prof. Sigbjørn Grønås, Geofysisk Institutt, UiB Hvorfor er det så vanskelig å varsle været? Vilhelm Bjerknes la grunnlaget for moderne værvarsling i 1904 da han slo fast at atmosfærens bevegelser følger grunnleggende naturlover og dermed i prinsippet kan beregnes fra matematisk ligninger. Men på hans tid var det umulig å utføre den store mengden med regning som var nødvendig. Seinere utviklet Bergensskolen i meteorologi forenklede metoder for å varsle været. I dag har man superdatamaskiner som nettopp gjør oss i stand til å gjennomføre de beregningene som Bjerknes forutså. Imidlertid er vår evne til å forutsi været fremdeles sterkt begrenset. Hvorfor? Svaret ligger i den kaotiske natur som atmosfærens bevegelser har.

Når været ikke lar seg varsle, hvordan er det da mulig å forutsi klimaendringer? Klimaet uttrykkes som værforholdene over lang tid, f. eks 30 år. Endringer i klimaet skjer p.g.a variasjoner i de kreftene som styrer klimasystemet – slik som endringer i solstrålingen eller økt drivhuseffekt. Med kjenn- skap til hvordan disse drivkreftene har operert i fortiden, har man i klimamodellene – som igjen bygger på Vilhelm Bjerknes' ligninger – klart å beregne klimaendringer som har funnet sted de siste 150 år. Med dette utgangspunktet forsøker man da å forutsi klimaendringene for framtiden ut fra antakelser om hvor store utslippene av klimagasser vil bli.

LØRDAG 6. OKTOBER EFFEKTER AV KLIMAENDRINGER

Hvorfor har vi fått mildere og fuktigere vintre på Vestlandet de siste 20 år? Førsteaman. Nils Gunnar Kvamstø, Geofysisk Institutt, UiB "Vinterværet var mye bedre før i tiden". Hvis man liker stabilt, kaldt vær og snø, er dette utsagnet faktisk tilfelle når man sammenligner de 15-20 siste årene med de foregående tiårene. Fra begynnelsen av 80-tallet og utover har vinterklimaet endret seg i retning av å bli mildere og fuktigere. I denne presentasjonen vil de kortere klimavariasjonene i våre farvann bli gått nærmere etter i sømmene. Hva forårsaker disse endringene? Er de påvirket av menneskelig aktivitet? Kan endringene forutsies? Dette er store og viktige spørsmål i dagens klimaforskning.

Klimaendringer i det marine økosystemet Forsker Harald Loeng, Havforskningsinstituttet Man skal fokusere på hvordan variasjoner i havklimaet virker inn på marine økosystemer. Først vil havstrømmenes betydning for havklimaet bli beskrevet. Dagens kunnskap om hvordan økosystemer responderer, og med spesiell vekt på fiskeressursene, vil bli oppsummert. Til slutt vil det bli spekulert litt over hva som kan tenkes å skje med de marine økosystemene i fremtiden dersom vi får endringer i klimaet.

LØRDAG 13. OKTOBER IS OG KLIMA

Jakta på verdas kaldaste hav Forsker Svein Østerhus, Geofysisk Institutt, UiB Under den kilometer tjukke Sørpolisen finst det eit hav like stort som Nordsjøen, men der ingen skute kan segle. Eit hav fylt med vatn så kaldt at det frys til is straks det kommer til overflata. Dette havet er ei av kjeldene til det vatnet som dekkjer botn i alle verdshava og spelar ei viktig rolle for klima på jorda. Forskarar frå Universitetet i Bergen var blant dei første til å utforske dette havet.

Har dagens breer i Sør-Norge eksistert siden istiden? Prof. Atle Nesje, Geologisk Institutt, UiB Siste istid tok slutt for omtrent 10 000 år siden. Etter istiden ble temperaturen høyere. For omtrent 8000 til 5000 år siden var det omtrent 2 grader varmere enn i dag. Var dette så mye at breene i Sør-Norge forsvant? Hvis de forsvant, når ble de nydannet?

LØRDAG 20. OKTOBER STORE KLIMATISKE EPISODER

Store klimaendringer i Hordaland ved slutten av istiden Prof. Jan Mangerud, Geologisk Institutt, UiB Å dukke fram i dagen fra bunnen av en flere hundre meter tykk isbre er den største klimaendringen Hordaland har opplevd de siste 20 000 år. Men klimaforbedringen ved slutten av istiden var ikke en enveisprosess. Breen trakk seg tilbake, dyr og planter vandret inn. Men i løpet av noen få ti-år snudde klimaet, breen rykket igjen fram. Minst to ganger gikk klimaet i revers, siste gang ble hele Nordvest-Europa dypfrosset i over 1000 år før temperaturen plutselig ble nesten som idag.

Da Golfstrømmen forsvant – hva vet vi om årsakene? Prof. Eystein Jansen, Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Klimaet i Norge er i stor grad skapt av havet hvor Golfstrømmen spiller en avgjørende rolle. Denne havstrømmen tar med seg varme fra Mexico bukta nordover Atlanterhavet og helt opp til våre breddegrader. Imidlertid, det har ikke alltid vært slik. For eksempel vet vi at for 12 000 år siden ble varmen fra Golfstrømmen brått redusert, og deretter økte den brått igjen. Hva vet vi om slike hendelser? Hvorfor oppstod de og er det fare for at de kan gjenoppstå i fremtiden?

LØRDAG 27. OKTOBER HVA VET VI OM FORTIDEN OG HVA KAN VI VENTE I FREMTIDEN?

Havbunnen: et vindu til fortidens klimaendringer Dr. Trond Dokken, Bjerknessenteret for klimaforskning Dersom man klarer å gjenoppbygge klimaendringer tilbake i tid kan man forstå klimaendringene i nåtid og i fremtiden. Havbunnen er, for eksempel, et vindu til fortidsklimaendringer fordi der ligger rester av organismer som en gang levde ved havets overflate. På disse oppbevarte biologiske rester som ligger lagvis på bunnen av havet, kan man lese "historien" til havoverflatenes tilstander idet de bærer datidens klimasignatur. Denne informasjonen er viktig for å lage seg et bilde om den type klima som rådde på den tiden og hva slags klimaendringene som foregikk.

Kan klimaendringer forutsis? Dr. Helge Drange, Nansen Environmental and Remote Sensing Center En av hensiktene med å forske på jordens klima og klimaendringer som kan skyldes menneskelige påvirkinger er å framskaffe så gode og så nøyaktige klimascenarier at en kan si noe om mulige virkninger på miljøet og på menneskelige aktiviteter. Til dette brukes kraftige regnemaskinmodeller som håndterer de viktigste av de mange og komplekse vekselvirkningene mellom atmosfære, snø, is, hav og landjord. Man skal se på forskjellige aspekter av framtidige klimascenarier basert på en ny, global klimamodell som er utviklet i Bergen.

Lenker: Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Geofysisk institutt, UiB Geologisk institutt, UiB Havforskningsinstituttet Nansen Environmental and Remote Sensing Center