Vi tenker oss gjerne at Ludvig Holberg kom fra Bergen til København og gjorde karriere der. Det er delvis riktig. Egentlig kom han fra Europa til København. Det kan jeg belyse med å nevne hans europeiske reiser. Ved Bergens brann 19. mai 1702 forsvant både huset der Holberg bodde og Latinskolen. Dermed ble 17-årige Ludvig like godt dimittert til Københavns Universitet, ett år før tiden: skjøvet ut i verden, foreldreløs som han var.

Den som ville ha examen philosophicum, måtte ta gresk, latin, hebraisk, logikk, fysikk, metafysikk, etikk, geografi og astronomi. Universitetet hadde 17 professorer og ca. 300 studenter. Våren 1704 tok Holberg eksamen i filosofi og teologi, og dro tilbake til Bergen.

Høsten 1704 forlot han Bergen for godt, og la ut på den første av sine i alt fem europeiske reiser. Som Georg Brandes skriver, "...hans Læreår er Vandreår" (Saml. Skr. 1, s. 19). Den første reisen gikk til Nederland og Tyskland, og varte et års tid. Han kom så til Kristiansand.

Neste reise gikk i 1706 til England, hvor han var i to og et halvt år, og studerte bl.a. geografi og statsvitenskap i Oxford.

Den tredje reisen gikk i 1708 fra København til Tyskland – Dresden, Leipzig, Halle, Hamburg og tilbake til København.

Den fjerde reisen, i 1714, gikk via Amsterdam til Paris, og i 1715 videre til Roma. Fra Roma gikk han til fots, ca. 2000 km, og kom tilbake til København i 1716. Nå var han så å si ferdig utdannet, språkmektig og lærd.

Den femte og siste reisen gikk til Paris; men det var senere, i 1725–26.

Hans første bok kom ut i 1711: Introduction til de fornemste europæiske Rigers Historier fortsat ind til disse sidste Tider, og i 1713 kom en geografisk beskrivelse. I en søknad om professorat listet han opp de tre europeiske reisene inntil da blant sine meritter.

I 1712 fikk Holberg en ulønnet stilling som adjunctus professor philosophiae, og kongelig løfte om det neste professoratet som ble ledig. Han hadde altså oppnådd professorkompetanse, uavhengig av fag. Det første ledige professoratet var i matematikk, men Holberg søkte ikke.

I 1716 gav han ut sitt inntil da viktigste arbeid: Introduction til Naturens og Folkerettens Kundskab. Læremestrene var den tyske Samuel von Pufendorf og den hollandske Hugo Grotius. Dette ble pensum for juridiske studenter. Naturretten vil si at man vender seg mot prinsippet med sedvanerett, og legger vekten på den menneskelige forstand, dvs. spør hva som er naturlig. Et eksempel kan være Holbergs syn på kvinners rett, som kommer til uttrykk i Zille Hans Dotters Forsvars Skrift for Qvindekiønnet (1721).

Sitt første professorat fikk Holberg i 1717 i metafysikk og logikk, et fag som lå ham fjernt. På denne tiden fikk han en smule kritikk for noen av sine skrifter, og med sitt koleriske temperament slo han tilbake med to satirer på latin. Han oppdaget da at han hadde et talent i latterliggjøring. "Mig er i en Hast en poetisk Raptus overkommen..." skriver han, og det førte videre til skjemtediktet Peder Paars (1719–20), og den imponerende rekken av komedier, 33 i alt.

I 1720 ble Holberg professor i latinsk veltalenhet, og slapp metafysikken. Latinsk retorikk lå diktekunsten nær, og han ble altså komediedikter.

Mot slutten av 1720-årene fikk han en historisk raptus i stedet for den poetiske. Han publiserte i 1729 Dannemarks og Norges Beskrivelse. I 1730, da islendingen Arni Magnusson døde, ble professoratet i historie ledig, og Holberg skiftet fag på ny. Hans hovedverk i dette faget er Dannemarks Riges Historie i tre bind (1732–35). Senere kom verk om kirkehistorie og om jødenes historie. Nevnes må også Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse (1737).

Samfunnsforskeren Holberg finner en i de historiske skriftene, og i naturretten og folkeretten hans. Han bygger ikke på statistikk eller annen empiri, men på kritisk lesning av tidligere historiografi, og egne og andres observasjoner, koblet med moralfilosofisk refleksjon. Gode historier skrives ikke for tidsfordriv, sier han i "Betænkning over Historier" i bd. 3,

Omkring 1740 inntreffer Holbergs tredje "Raptus", den filosofiske. Han skriver særlig moralfilosofi, latinske epigrammer, moralske tanker, epistler, fabler; dette er klassiske sjangrer som nå fikk sin plass i dansk litteratur. Vi må også nevne den latinske prosasatiren om bergenseren Niels Klims reise under jorden (1741). Det ble Holbergs internasjonale gjennombrudd; den ble raskt oversatt til en rekke språk.

For å avslutte: Ludvig Holbergs liv og virke var ikke bare reiser og raptusser. Det var først og sist en flittig bruk av tanken og pennen, til beste for det danske språket, og for dansk og norsk humaniora og statslære.

Asbjørn Aarseth 21.05.03

 Fra Holbergs rektortale (1736), oversatt av H.D. Schepelern, utg. ved Holbergsamfundet af December 1922, av G.E.C. Gad, Kbh. 1961, s. 49:

Jeg giver Anvisning saa langt, som min Dømmekraft rækker, og det er følgende: At der maa lægges en Dæmper paa de studerende Unge, naar de farer voldsomt frem med Studier, som kun vil blive dem til ringe Nytte, saa at de efter at have taget deres Eksaminer kan tilpasse en bestemt Studiegren efter deres Behov og lade den Mange-Viden ligge, hvortil de paa ungdommelig Vis føler sig draget, og give de spredte Studier Løbepas: Kort sagt, at de, mens de følger Undervisningen, kan sysle fredeligt og stilfærdigt med Videnskaberne, hvoraf følger, at de vil blive lærde, førend de fremstiller sig ved Parnassets Tærskel.

Hvis de følger disse Vink, vil der komme Plan og Værdighed over Studierne, og jeg maaler altsaa ikke min Rektortids Resultater efter Antallet af de Baretter eller Magisterhatte, som man i Aar har sat sig paa Hovedet, men efter Studenternes Fremgang, som kan paavises gennem Prøver samt gennem velfordøjede Arbejder, der vil blive staaende i Evighed.