Tale ved studentvelkomsten i Grieghallen, 11. august 2003

Kjære nye studenter

Dear new students

Hjertelig velkommen hit til Grieghallen og til dette arrangementet som først og fremst er en velkomst til dere nye studenter, og samtidig en markering av åpningen på et nytt akademisk år, det 56. i rekken, ved Universitetet i Bergen.

Og vi har tradisjonen tro åpnet med såkalt akademisk prosesjon til tonene av den klassiske student- og universitetssangen Gaudeamus igitur, fremført av våre venner i Studentersangforeningen. Og vi som kom inn, var først medlemmer av universitetets styre, med studentrepresentantene i spissen, deretter dekanene, som er de valgte lederne for universitetets syv fakulteter, det vil si fagavdelingene, så våre to universitets-direktører, vår prorektor og jeg selv, som heter Kirsti Koch Christensen og er universitetets rektor.

Tradisjonen tro, sa jeg nettopp. Og universitetet har mange og gode tradisjoner som er vel verd å ta vare på. Men vi er samtidig i stadig forandring, og fra og med dette semesteret skjer en av de største forandringene i vår historie. Jeg tenker på iverksettelsen av det som kalles Kvalitets-reformen i høyere utdanning. Den skal jeg komme tilbake til, men først skal jeg si noen ord til en spesiell gruppe nye studenter, nemlig de utenlandske.

Dear new students from abroad,

Welcome to the University of Bergen! We feel privileged that you have chosen to study at our institution. Altogether, about 350 new foreign students have been enrolled this year. That is a considerable amount, but we constantly strive to make it larger - not least by working for an increase in the number of scholarships for students from developing countries. In addition, we have a special project devoted to increasing student exchange more generally, by establishing exchange agreements with new partner universities all over the world.

From ancient times, the city of Bergen, not least as a central part of the Hanseatic league, has had a strong tradition in initiating and promoting international co-operation. And the university is proud to be part of that tradition and happy for your contribution to keeping it up. I sincerely hope that your stay with us will be an enriching one - for everyone of you as well as for the University of Bergen.

In order for that to become true, we - and by "we", I refer to you as well as to the university community - have to take seriously the fact that, for many of you, your Bergen years will pose not only an academic, but also a social and cultural challenge. You will encounter a culture and a social system that in several respects may differ radically from what you are used to, with a strong democratic tradition and an emphasis on equality between the sexes as two important examples. We expect you to abide by our norms, but we are also well aware that the university community has an obligation to make it clear to you what these norms are and what we expect from you.

We promise to do our best, and I appeal to each and every one of you to help us fulfill that task. So, please, tell us if there are things you find unreasonable or difficult to understand. We practice an open door policy - literally, in the sense that anyone may enter the buildings where the university rectorate and directorate, the faculty administrations and the office for foreign students are located; practically, in the sense that we are open to criticism and recommendations on how we can improve our institution as a truly international and encompassing university. So don't be afraid to come and talk to us!

Again, dear new students from abroad: Welcome! And as a number of you have already had your first Norwegian lessons, let me conclude by wishing you Hjertelig velkommen til Universitetet i Bergen!

Det jeg nettopp sa til de nye utenlandske studentene om å si fra hvis det er ting som oppleves som urimelige eller vanskelige å forstå, gjelder selvfølgelig dere alle. Og jeg håper dere vil delta aktivt i utformingen av den nye studiehverdagen ved Universitetet i Bergen, slik at den reformen som nå iverksettes, vil fortjene det navnet myndighetene har gitt den — Kvalitetsreformen.

Reformen skal blant mye annet sikre tettere oppfølging gjennom hele studiet. Det betyr at undervisningen skal foregå i mindre grupper enn tidligere, at dere skal få mer individuell veiledning, og at semestrene skal utnyttes bedre enn i dag. At et slikt opplegg fremmer studiekvalitet og dermed læring, det vet vi fra de forsøksprosjektene vi har gjennomført.

Men reformen har også sine kritikere som hevder at de nye studieoppleggene er uforenlige med universitetets bærende idé, med det som gjør et universitet til et universitet. Det blir blant annet hevdet at de mer strukturerte studieoppleggene vil utgjøre en trussel mot studenters evne til å utføre selvstendig arbeid og bedrive selvstendig tenkning.

Og de som hevder dette, vil kanskje tolke vårt valg av gjestetaler her i Grieghallen som et tegn på at de har rett. For han vi snart skal få høre, er ikke minst kjent for sitt engasjement for barn — som mangeårig programleder i barne-TV og som et engasjert og frittalende barneombud. Men det betyr på ingen måte at vi ved Universitetet i Bergen ønsker å markere at vi i dag mottar mer enn 3500(?) barn som nye studenter.

For vår gjestetaler er også kjent for sitt klare budskap om at Du må tenke sjæl. Og det er et budskap helt i tråd med universitetets vesen og en forutsetning for at vi skal kunne virkeliggjøre det som er universitetets oppgave.

For mitt ønske for dere at tiden ved Universitetet i Bergen skal gi dere — og gjøre dere til bærere av — det beste vi har å by på, det vi i vår strategiplan har formulert som velbegrunnet kunnskap og innsikt, som respekt for demokratiet og den åpne debatt, der det beste argumentet skal få lov til å seire.

Det er et ambisiøst ønske, og det krever innsats — fra oss og fra dere. Og dere er i deres fulle rett til å stille krav til oss. Og vi til dere.

Vår hovedoppgave er å tilrettelegge. For læring og for trivsel som kan gi grobunn for kunnskap og ferdigheter, for innsikt og personlig utvikling. Og dere har krav på skikkelig tilrettelegging — faglig, pedagogisk og sosialt. Men det må ikke forveksles med servering av lett fordøyelig ferdigmat eller å bli tatt ved hånden og ledet en bestemt vei. Vi lover å gi dere det beste kartet vi kan by på og opplæring i å bruke kompasset. Men veien må dere finne selv. Og det krever at dere tenker sjæl.

Som jeg sa til de nye utenlandske studentene, har Universitetet i Bergen tradisjon for å vektlegge internasjonalisering, med studentutveksling som en viktig ingrediens. Så selv om vi er glade for at dere har valgt å studere hos oss, håper vi samtidig at dere vil benytte muligheten til å ta deler av studiene i et annet land. Og mulighetene er mange. Vi har et godt utbygd samarbeidsnett med universiteter over hele kloden — ikke minst i den tredje verden.

Men aller først skal dere gjøre dere kjent med og finne dere til rette her på universitetet. Og vi er fullt klar over at det ikke er så enkelt, at universitetet kan fortone seg både forvirrende og utilgjengelig, og derfor har vi lagt særlig vekt på å tilrettelegge de første dagene og også det første semesteret slik at dere så raskt som mulig skal kunne finne dere til rette.

Og jeg oppfordrer dere alle til å benytte dere av hele spekteret av studiestarttilbud - både de faglige og de sosiale, og ikke minst av fadder-ordningen. Flere hundre erfarne studenter står klar til å være veivisere for dere som er nye; de kan svare på de fleste spørsmål og er innstilt på å stå til deres tjeneste.

Et eksempel fra et par år tilbake da jeg snakket med en gruppe nye studenter som skrøt uhemmet av sin fadder. "Han har gitt oss masse hjelp og gode råd og har til og med gitt oss mobiltelefon-nummeret sitt og sagt at vi kan ringe når som helst", sa de. Et par dager senere traff jeg fadderen og spurte om han hadde fått noen oppringninger. "Ja da", sa han. "Blant annet ringte noen i gruppen klokken fire om morgenen og spurte hvor de kunne få tak i pizza". Jeg nevner ikke dette som et eksempel til etterfølgelse (opplysninger om pizzatilgjengelighet kan dere jo innhente på andre tidspunkt på døgnet), men for å vise at faddere kan brukes til så mangt.

Men studenttilværelsen bør ikke bestå av fag alene. Så jeg oppfordrer dere alle til å utnytte de kulturelle, idrettslige og studentpolitiske tilbudene. De har et omfang som er bortimot overveldende — det vil dere registrere i første etasje her i Grieghallen og i løpet av fadderdagene.

Og la meg få avslutte min velkomst med den gamle akademiske hilsenen/Let me conclude my welcome to you new students with the old academic salutation:

Quod bonum felix faustumque sit!

"May it be good, fortunate and favourable!"

"Må det bli til gagn, lykke og fremgang!"

For dere, for det spennende studieåret vi går inn i og for Universitetet i Bergen.