Administrativ norm: Det finnes en liste over offisielle norske normer for forurensning i arbeidsatmosfæren. Normene fastsettes på grunnlag av tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger.
Arbeidsbetinget sykdom: Yrkessykdom eller annen sykdom som helt eller delvis skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon.
Arbeidsgiver: Enhver som har tilsatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste.
Arbeidsmiljøfaktorer: Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer, samt ergonomiske og psykososiale forhold, jf arbeidsmiljøloven §§p 8, 9, 11 og 12.
Arbeidsmiljøforskriften: Forskrift om arbeidervern og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Kgl.res. av 27. november 1992 nr 870.
Arbeidsmiljøloven: Lov av 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. Dette er en rammelov, dvs. den gir rammer for hvordan arbeidsmiljøet skal være, uten å angi detaljer. Detaljer finnes iblant i egne forskrifter.
Arbeidsmiljøutvalg: Dette er utvalg som består av representanter for arbeidsgiver og arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten har rett til å møte. Utvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Bedrifter som har over 50 arbeidstakere skal ha et slikt utvalg.
Arbeidstaker: Enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Drives en virksomhet av flere i fellesskap for egen regning, anses bare en av disse som arbeidsgiver etter denne forskriften, mens de øvrige blir å anse som arbeidstakere.
Arbeidstilsynet: Tilsynsetat som arbeider for at arbeidsmiljøloven skal overholdes. Etaten er organisert som "Direktoratet for arbeidstilsynet" i Oslo, og har 12 distriktskontorer rundt om i landet.
Arbeidsulykke: En plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning på arbeidstaker som fører til legemsskade når denne skjer i forbindelse med arbeid.
Bedriftshelsetjeneste: Del av en virksomhets organisasjon som består av verne- og helsepersonale og som skal bidra i det forebyggende verne- og miljøarbeid, jf arbeidsmiljøloven §p 30. (også kalt verne- og helsetjeneste)
Bedriftshelsetjenestepersonell: Personale som tilsettes i eller knyttes til en virksomhet for å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker i forebyggende verne- og miljøarbeid, jf arbeidsmiljøloven §p 30 (også kalt verne- og helsepersonale). Personalet har ofte forskjellig bakgrunn, her finner man leger, sykepleiere, fysioterapeuter, yrkeshygienikere, verneingeniører, kontoransatte m.fl.
BHT: Forkortelse for bedriftshelsetjeneste.
Egenordning: Bedriftshelsetjeneste som er tilknyttet en enkelt bedrift, der de ansatte i bedriftshelsetjenesten er ansatt i bedriften.
Fellesordning: Bedriftshelsetjeneste som er felles for mange bedrifter. Organiseringen varierer - f.eks. noen ganger eies bedriftshelsetjenesten av bedriftene, andre ganger er den en egen bedrift som selger konsulenttjenester.
Internkontroll: Uttrykk for systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i helse-miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Internkontrollforskriften: En forskrift om systematisk helse-miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Forskriften gjelder for virksomhet som omfattes av "Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr", "Sivilforsvarsloven", "Brannfarlighetsloven", "Lov om eksplosive varer", "Produktkontrollloven", "Arbeidsmiljøloven", "Forurensningsloven" og "Brannvernloven".
HMS: Forkortelse for Helse-miljø- og sikkerhet (nynorsk HMT).
Verne- og helsetjeneste: Del av en virksomhets organisasjon som består av verne- og helsepersonale og som skal bidra i det forebyggende verne- og miljøarbeid, jf arbeidsmiljøloven §p 30 (også kalt bedriftshelsetjeneste).
Verne- og helsepersonale: Personale som tilsettes i eller knyttes til en virksomhet for å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker i forebyggende verne- og miljøarbeid, jf arbeidsmiljøloven §p 30.
Verneombud: Verneombud er en arbeidstaker som er valgt av sine kolleger . Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Ved enhver virksomhet som går inn under loven skal det velges verneombud. Virksomheter med <10 arbeidstakere kan skriftlig avtale en annen ordning.
VHP: Forkortelse for verne- og helsepersonell (nynorsk VHT)
Personlig verneutstyr: Alt utstyr som arbeidstakeren skal bære eller holde for å beskytte seg mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og ethvert tillegg eller tilbehør som tjener dette formålet.
Yrkesskade: En legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke.
Yrkessykdom: Sykdom eller annen sykdom som er likestilt med yrkesskade etter lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd § 13-4. Begrepet har trygdeteknisk og forsikringsteknisk betydning. Det finnes en liste over yrkessykdommer; sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud- og lungesykdommer, sykdommer som skyldes strålingsenergi, nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy o.a., lungsykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer, visse sykdommer i armene - eksempelvis arthrose - dersom de skyldes vibrasjoner fra verktøy, dekompresjonssykdom, visse sykdommer som skyldes smitte og sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket.
Mer informasjon for studenter
Instituttets hovedside
UiBs hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag, sist oppdatert 23.10.00
Hogne.Sandvik@isf.uib.no