Tirsdag 4. desember 2001, kl.09.00-14.00
Eksamenssettet har 11 sider med i alt 7 oppgaver. Husk å:
Etter avsluttet turnustjeneste har du fått jobb som utdanningskandidat/ allmennpraktiker på Ullandhaug legesenter i Stavanger. Ullandhaug legesenter har 3 allmennpraktikere og en turnuskandidat. Du arbeider i vanlig kurativ praksis på senteret 4 dager i uka. Torsdagen deler du mellom Ullandhaug bo- og dagsenter og Ullandhaug helsestasjon. Tiden etter lunsj på fredagene har du vanligvis satt av til "papirarbeid". Du har vakt ved Stavanger kommunale legevakt 2 ganger per måned. Nærmeste sykehus er Sentralsykehuset i Stavanger, 2 km fra legesenteret.
Kjære studiedeltager.
Igjen hjertelig takk for at du var med i studien og derved bidro til et vellykket resultat. Det viste seg at kombinasjonen av Albyl-E og Marevan ga best resultat. Marevan alene viste seg også bedre enn Albyl-E alene. Heldigvis var det få alvorlige blødninger i alle grupper. Når det gjelder din videre behandling med Albyl-E og/eller Marevan, må det vurderes individuelt, og vi ønsker at du tar dette opp med din egen lege.
Nevn aktuelle tema og faktorer du vil ta opp i diskusjonen med Halland om videre behandling (hold vurderinger av studien utenfor i denne omgang).
B. Da du så brevet bestemte du deg for å få tak i resultatene fra studien. De var presentert på en kongress i Sverige for 2 måneder siden. Oppgi noen alternative måter å skaffe seg resultatene av studien på.
C. Tallene i tabellen under er lett modifisert for å gjøre utregningen lettere. Forsøkspersonene var 20-74 år, det var 1200 i hver gruppe som fikk acetylsalicyl (A), warfarin (W) eller begge deler (A+W). Etter gjennomsnittlig 4 år var resultatene slik:
| (A) | (W) | (A+W) | |
| Død/infarkt/slag | 240 | 200 | 180 |
| Alvorlige blødninger | 8 | 30 | 24 |
Regn ut absolutt risiko for død/infarkt/slag i de tre gruppene og relativ risikoreduksjon og NNT for (W) og (A+W) sammenliknet med A i løpet av 4 års behandlingstid.
D. Regn ut NNH (numbers needed to harm) for (W) og (A+W) sammenliknet med (A) når det gjelder alvorlige blødninger.
E. Gi en kort vurdering av studien når det gjelder nytte og sikkerhet. Ta med i vurderingen hvordan usikkerhet om studiens eksterne validitet påvirker din vurdering av sikkerheten.
F. Hvilke faktorer taler for og mot å starte warfarinbehandling i tillegg til acetylsalicylsyre hos Halland?
G. Formulér hvordan du ville presentert resultatene under C og D for Halland.
B. Bruddet hadde skjedd ved at Vigdis hadde falt da hun gikk av bussen på veg fra nattevakt på sykehjemmet der hun har nattevakter for å spe på inntekten. Er skaden å betrakte som en yrkesskade? Begrunn.
C. Hvis skaden til Vigdis kom under bestemmelsene om yrkesskade, nevn noen konsekvenser dette får.
D. Hun forteller at hun har murrende smerter som tannpine i skulderen som har tiltatt de siste par ukene. Hun har smerter både i ro og ved bevegelse. Du bestemmer deg nå for å sannsynliggjøre én av to diagnoser hos denne pasienten. Beskriv hvilke tester du gjør, og hvilke funn du antar vil foreligge (det er tilstrekkelig med to hypoteser).
E. Bestem deg for en diagnose, og beskriv hvilken behandling og oppfølging du vil anbefale for pasienten.
F. Denne behandlingen lærte du om på kurs for allmennleger for 6 uker siden, men du har i ettertid tenkt på at foredragsholderen glemte å henvise til dokumentasjon om behandlingsmetoden. Du bestemmer deg for å gjøre søk i forskningslitteraturen for å se om du kan finne ut om behandlingen er vitenskapelig dokumentert. Formulér en relevant 4-delt, søkbar problemstilling i stikkordsform.
Oppgave 3.
A. Arne Alvestad, 54 år, kommer på kontoret og forteller at han skal ut på reise til USA neste uke. Han reiser mye i jobbsammenheng, og plages alltid av jet lag når han returnerer fra USA. Han kan ofte gå i 1-2 uker før han fungerer normalt igjen. Han er ellers frisk, og bruker ingen medisiner. Beskriv de vanlige symptomene ved jet lag.
B. Alvestad lurer på om det er noe som kan gjøres for å redusere jet lag-plagene. Hvilke råd vil du gi? Hvilke(n) behandling er aktuell ved jet lag? Foreslå konkrete behandlingsråd.
C. Diskuter om sovemedisiner er å anbefale ved jet lag?
D. Søvnproblemer er vanlig i allmennpraksis. Gi en skjematisk oversikt over aktuelle behandlingstiltak ved primær insomni. Del gjerne inn i akutt eller kronisk insomni.
B. Prostatismebegrepet er i økende grad erstattet av andre begreper. Forklar begrepene:
C. Hvilke(t) begrep karakteriserer best Lars' urinvegsplager?
D. Hvilke undersøkelser og supplerende tester vil du iverksette på kontoret for å avklare hypotesene?
E. Etter undersøkelse på kontoret konkluderer du med at det er mest sannsynlig at Lars har benign prostatahyperplasi (BPH). Vil du iverksette diagnostiske tiltak ut over dem du har gjort på kontoret (sendeprøver, røntgen, henvisning til poliklinikk etc)? Beskriv og begrunn:
F. Hvilke ulike behandlingstiltak kan være aktuelle for Lars som du selv som allmennpraktiker kan iverksette og følge opp?
G. En viktig differensialdiagnose til BPH er kreft i prostata. Hvilke prøveresultat eller funn ville normalt føre til at du ville utrede Lars videre med tanke på dette?
H. Nevn noen viktige kriterier for at en test og en tilstand skal være egnet til generell befolkningsscreening. Diskuter om blodprøven PSA egner seg som screeningtest av menn.
I. Tenk deg at en mann på Lars' alder uten symptomer eller mistenkelige kliniske funn hadde bedt om PSA-test. Hvordan ville du informere pasienten om behovet for å ta/ ikke ta prøven.
Oppgave 5
A. Liv Liestøl (30 år) har nettopp begynt i ny stilling i et konsulentfirma. Du kjenner henne ikke fra før, men av datajournalen ser du at hun har besøkt legesenteret noen ganger tidligere for banale luftveisinfeksjoner og sinusitt. Hun kommer til halvakutt time i dag, virker sliten og litt engstelig. Hun klager over hodepine, noe som har plaget henne en del siden studietiden, men det har aldri før vært så vondt eller langvarig som nå. Hun forteller at de siste par uker har hun hatt nærmest daglige smerter, trass i noen gode dager innimellom. Har brukt egenmelding to dager i forrige uke og har i dag ikke gått på jobb. Hvilke tema kan være aktuelle å berøre i sonderingsfasen ved denne konsultasjonen?
B. Hvilke opplysninger eller kliniske funn mener du bør lede til henvisning til 2. linje-tjenesten?
C. Det kommer frem at Liv Liestøl har hatt en del psykiske påkjenninger de siste månedene, med et samlivsbrudd og start i ny og til dels svært krevende jobb. Hun beskriver hodepinen som verst utover ettermiddagen og strålende oppover fra nakken, av trykkende og pressende kvalitet. Hun har også noe svimmelhet. Du finner palpasjonsømhet i nakkemuskulaturen, ellers er klinisk undersøkelse inkludert orienterende nevrologisk status normal. Hva er aktuelle tilstander i hennes tilfelle?
D. Hvilke andre symptomer og symptomkompleks kan finnes hos pasienter i samme livssituasjon som Liv?
E. Hvordan vil du følge opp denne pasienten?
A. Hvilke(n) diagnose(r) er mest sannsynlig(e)?
B. Hvilke opplysninger vil styrke/svekke mistanken om den mest sannsynlige diagnosen?
C. Hvilke behandlingsråd vil du gi?
D. Hvilken komplikasjon er den vanligste ved denne tilstand, og hvordan vil du behandle den? Skriv også hvordan du vil informere mor og involvere henne i behandlingen.
E. Hvilke tilstander vil du ha økt mistanke om kan foreligge hvis Marius senere får symptomer fra luftvegene?
F. Hvis du ved en senere anledning får mistanke om at Marius har allergisk konjunktivitt, hvilken type injeksjon ville du forvente å finne?
G. Ved hvilke andre tilstander ville du forvente å finne en slik type injeksjon hos barn på hans alder?
H. Du skal nå vurdere Marius' språklige og psykomotoriske utvikling. Hva forventer du at Marius skal mestre ved dette alderstrinn.
Du skal innlede til debatt på møtet neste torsdag. Skisser en disposisjon for innlegget ditt. Ta utgangspunkt i et par eksempler på hvert av de tre momentene over der du beskriver problemet slik du opplever det. Begrunn hvorfor du mener det er nødvendig med tiltak og beskriv hvilke tiltak du vil foreslå overfor kollegene.
Mer informasjon for studenter
Instituttets hovedside
UiBs hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag, sist oppdatert 04.12.01
Hogne.Sandvik@isf.uib.no