Eksamenssettet har 14 sider med i alt 9 oppgaver. Husk å:
Du arbeider i vanlig kurativ praksis på senteret 4 dager i uka. Torsdagen deler du mellom Vetlebygd helsestasjon og skolehelsetjeneste ved Vetlebygd Ungdomsskole. Tiden etter lunsj på fredagene har du vanligvis satt av til "papirarbeid". Du har 6-delt vakt i samarbeid med nabokommunen. Nærmeste sykehus er Fylkessjukehuset i Storby, 32 km fra legesenteret.
1. Hvilke grupper blir vanligvis tilrådd influensavaksine i Norge?
Du ønsker å fokusere på effektene av vaksinen. Hver vinter er det pasientar som klager over å ha hatt influensa selv om de er vaksinerte.
2. Hvor sterk reduksjon i tallet på influensatilfeller regner en vanligvis med (relativ risikoreduksjon) i typiske populasjoner av vaksinerte? Gi noen grunner til at en ikke oppnår 100% risikoreduksjon.
Det er kommet økende dokumentasjon på andre "harde endepunkt" enn influensasykdom etter influensavaksinasjon. En av grunnene til at du sa ja til å skrive i programmet var at du nylig har leste en artikkel i New England Journal of Medicine (april 2003) om dette. I en observasjonsstudie av 80 000 vaksinerte og 60 000 sammenliknbare ikke-vaksinerte fant en følgende (tallene er lett avrundet i forhold til studien):
|
Utkomme |
Vaksinerte n=80 000 |
Ikke-vaksinerte n=60 000 |
|
Innlagt i sjukehus med pneumoni/influensa |
600 |
600 |
|
Alvorlig sjukdom eller død, alle årsaker |
2800 |
3000 |
3. Regn ut absolutt risikoreduksjon (ARR), relativ risikoreduksjon (RRR) og numbers needed to treat (NNT) for begge de to utkommene i tabellen (vaksinerte i sammenlignet med ikke-vaksinerte).
4. Er det andre vaksiner du vil tilrå at deltakerne i "Dørstokkmila" diskuterer med fastlegen sin?
Oppgave 2
Hans Holme, 70 år, har vært på listen din i tre år og kommer nå til første fornyelse av førerkortet. Han har ikke konsultert deg før. Han angir å ha god helse, og har "aldri" vært syk. Han røyker ikke, og er fysisk aktiv.
1. Hvilke undersøkelser inngår i en aldersbetinget fornyelse av førerkortet?
Ved undersøkelsen finner du normalfunn. Du tar også et blodtrykk, og finner BT 130/85 og en noe uregelmessig puls. Det ender med at du tar et EKG som viser sinusrytme med enkelte spredte ekstrasystoler, samt sikre tegn på et eldre hjerteinfarkt.
2. Ut fra dette funnet, hva anslår du at Hans Holmes 5 års risiko er for sykdom/død av hjerte/karsykdom?
3. Hvilke tiltak vil du sette i gang i denne eller eventuelt neste konsultasjon? Begrunn kort valgene du gjør.
Etter konsultasjonen føler du et ubehag med det du gjorde, selv om det var riktig etter de eksisterende retningslinjene, og du tenker en del på denne konsultasjonen i de dagene som følger.
4. Hvilke etiske problemstillinger ser du i det skisserte forløpet? Kunne du ha gjort noe annerledes?
1. Hvilke anamnestiske opplysninger er viktige å få frem?
2. Hvilke kliniske og supplerende undersøkelser vil du utføre?
Petra forteller at hun lekker litt når hun hoster og løper. Hun har ikke tenkt så mye over det, hun har jo likevel brukt mye bind pga. blødningen etter fødselen.
3. Vil du gi henne noen råd eller foreslå noen behandlingsmetoder? Sett dem i så fall opp i prioritert rekkefølge.
4. Hva vil du si til henne om prognosen for lekkasjeplagene?
5. Hvordan vil du følge henne opp?
Oppgave 4
Tor Torsen er 48 år gammel. Han kommer for avtalt kontroll av blodtrykket. I forbindelse med en helsesjekk for vel 2 måneder siden ble det målt blodtrykk 180/110 mm Hg. Ved kontroll en måned senere var blodtrykket 168/104 mm Hg. I dag måler du 172/104 mm Hg. Hvilke problemstillinger vil du ha belyst før du tar stilling til videre tiltak? Hva vil du spørre ham om, og hvilke undersøkelser vil du foreta for dette formålet?
Oppgave 5
Anna Alsen, 77 år, har for en måned siden fått diagnostisert en aplastisk anemi, sannsynligvis på basis av en aleukemisk leukemi. Som hennes fastlege har du primæransvaret for henne i samarbeid med hematologisk avdeling på Fylkessykehuset i Storby. Når hun kommer til deg i dag har hun nettopp fått sin andre omgang med blodoverføring på sykehuset, og føler seg i god form. I epikrisen beskriver samarbeidende kollega på sykehuset at hun har informert pasienten på disse punktene: en dødelig sykdom, ingen kurativ behandling, viktigste behandling er transfusjon. Under samtalen virker det som om Anna ikke helt forstår dette.
1. Det finnes en rekke innbyrdes liknende inndelinger av sorgfasene en pasient vanligvis må gjennom etter å ha fått et slikt budskap. Skisser de vanligste hovedfasene i et sorgforløp.
Flere av vennene til Anna har fortalt om og gitt henne internettadresse til et naturmedisinsk behandlingssenter i Mexico der de påstår å kunne kurere slike blodmangelsykdommer som hun har.
2. Du antar at dette er første av flere ganger i det kommende forløpet der du må diskutere alternativ medisinske behandlingstilbud med henne, og du ønsker å legge en strategi for hvordan du vil håndtere slike samtaler. Hvilke momenter vil du ha med i disse samtalene. Svar punktvis med kort begrunnelse for hvert punkt.
Du undersøker Anna og finner tilstanden hennes stabil. CRP < 10, Hb 10,5.
3. Du vet at du i de kommende månedene vil måtte henvise henne gjentatte ganger til transfusjon. Hvilke kriterier vil du avtale med henne for hun skal ta kontakt med deg? Ved hvilke symptomer bør hun ta rask kontakt?
I dag kommer det to venninner inn på kontoret ditt samtidig med ønske om klamydiaprøve. Line (15) forteller at hun har hatt 2 partnere og ubeskyttet sex med begge disse, Susann (16) forteller at hun har hatt 11 partnere og ubeskyttet sex med 9 av dem. Ingen av jentene har hatt symptomer. Begge jentene bruker p-pille (Line bruker Trionetta og Susann bruker Yasmin).
1. Resonner deg frem til hvilken pretestsannsynlighet for klamydiainfeksjon de to jentene har før prøvetaking.
2. Klamydiatesten har her en sensitivitet på 90% og en spesifisitet på 99%. Regn ut posttestsannsynlighet for klamydiainfeksjon ved positiv og negativ prøve for de to jentene. Bruk en 2x2 tabell eller fagans nomogram (vedlagt).
3. En uke senere får du svar fra mikrobiologen om at klamydiaprøven fra Line var positiv, mens prøven fra Susann var negativ. Hvordan tolker du resultatet? Hvor stor er sjansen for falsk positiv prøve hos Line eller falsk negativ prøve hos Susann? Hva gjør du? Hva forteller du jentene?
4. De to jentene skal på skoletur til England i 10 dager. De ønsker derfor å unngå å få mensen mens de er på tur. Hvordan kan de forskyve mensen ved hjelp av p-pillene de bruker (Trionetta og Yasmin)?
5. De to jentene forteller at de har en venninne, Siri (16), som også skal til England. Siri syntes det var for pinlig å komme til skolelegen og lurte på om jentene kunne spørre for henne. Siri bruker ikke p-pillen, men ønsker også å unngå mensen når hun er på tur. Hvordan kan hun forskyve mensen?
6. Da Line sin klamydiaprøve var positiv, hvordan vil du drive smittesporing?
1. Angi de viktigste diagnostiske mulighetene med tilhørende sykehistorier og funn.
Samtidig ser du at Nils har 3 flekker med skorpe i ansiktet, noe mor mener han har hatt de siste dagene. Det klør litt. Du tenker at det kan dreie seg om en impetigo, og vil gjerne skrive ut en antimikrobiell krem. På et kurs i infeksjonsmedisin du var på for 2 uker siden lærte du at det var bedre å bruke Brulidine enn Fucidin på slike infeksjoner.
2. Hva kan være årsaken til dette?
3. Du vil gjerne finne ut mer om håravfall, og vil sette opp en 4-delt søkbar problemstilling for å søke om dette på nettet. Formuler problemstillingen.
4. Hvor vil du søke elektronisk etter dette for å få pålitelig informasjon?
Oppgave 8
Kari Knutsen, 21 år, har bestilt time for øket utflod den siste tiden. Ved samtale virker hun frisk, og har ingen andre symptomer
1. Beskriv hvordan utflod normalt varierer med menstruasjonsfase og graviditet.
2. Hvilke diagnostiske overveielser gjør du for Kari? Hvordan skiller disse mulighetene seg fra hverandre ved sykehistorie og funn?
3. Skisser behandlingsopplegg for de ulike diagnostiske mulighetene du skisserer.
1. Gi eksempler på når det er mest naturlig å bruke det objektive sykdomsbegrepet.
2. Gi eksempler på når det er mest naturlig å vektlegge sykdom som en subjektiv erfaring.
3. Hvilke faremomenter ser du i at sykdom ensidig blir oppfattet som et objektivt fenomen?
4. Hvilke faremomenter ser du i at det sykdomsbegrep blir for sterkt vektlagt som en subjektiv erfaring?
Mer informasjon for studenter
Instituttets hovedside
UiBs hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag, sist oppdatert 27.05.03
Hogne.Sandvik@isf.uib.no