UgleMedFak logo

Eksamensoppgaver i allmennmedisin høsten 2003

Tirsdag 25. november 2003, kl.09.00-14.00

Eksamenssettet har 13 sider med i alt 7 oppgaver. Husk å:

Eksamensoppgavene tar opp forskjellige problemer og utfordringer du møter i løpet av en arbeidsuke i desember måned i en tenkt stilling som allmennpraktiker på Storhaug legesenter i Stavanger:

Etter avsluttet turnustjeneste har du fått jobb som vikar for allmennpraktiker på Storhaug legesenter i Stavanger. Storhaug legesenter har 3 allmennpraktikere og en turnuskandidat. Du arbeider i vanlig kurativ praksis på senteret 4 dager i uka. Torsdagen deler du mellom Storhaug bo- og dagsenter og Storhaug helsestasjon. Tiden etter lunsj på fredagene har du vanligvis satt av til "papirarbeid". Du har vakt ved Stavanger kommunale legevakt 2 ganger per måned. Nærmeste sykehus er Sentralsykehuset i Stavanger, 2 km fra legesenteret.


MANDAG

Oppgave 1
Anna Arnesen, 28 år, er ny i din praksis og hun har bare vært hos deg to ganger før. Hun er samboer og har jobbet som kursvertinne. Hun har i lengre tid slitt med kroniske muskelsmerter, og hennes forrige lege gav henne diagnosen fibromyalgi. Ved forrige konsultasjon fikk du inntrykk av at hun virket noe nedtrykt i stemningsleiet.

A. Nevn noen viktige utfordringer i lege pasient forholdet når en møter pasienter med kroniske muskelsmerter.

B. Forklar hva du legger i begrepet pasientsentrert klinisk metode.

Anna er opprinnelig fra Kvæfjord, men flyttet til Stavanger for åtte år siden. Ved forrige konsultasjon fortalte hun at det ikke var opphopning av sykdom i familien, men faren var alkoholiker. Faren døde for to år siden. Moren bor fortsatt i Troms, og det er liten forbindelse melom Anna og hennes familie nordpå. Inntil for halvannet år siden jobbet hun i full stilling som kursleder på hotell og var svært fysisk aktiv. I mars for halvannet år siden fødte hun en sønn etter ukomplisert svangerskap. I forbindelse med dette sluttet hun i jobben for å være hjemme. Det siste året har hun vært plaget med residiverende episoder med svimmelhet og følelsestap i høyre siden. Ofte opplever hun også anfall med huggende smerter nederst i brystet, hjertebank, pustevansker og prikkende følelse i venstre arm. Anfallene kommer helst når hun er alene, og gjerne på kvelden. Nevrolog og kardiolog har gjort svært grundige utredninger, uten at det er funnet holdepunkter for hjerte- eller nevrologisk sykdom.

Hun fortalte deg sist at anfallene har vært hyppigere den siste tiden etter en forholdsvis bra vår og sommer, og hun går stadig og frykter hun er alvorlig syk. Særlig fryktet hun hjertesykdom og kreft. Det å dø fra sønnen sto for henne som et levende mareritt.

C. Hvilke diagnostiske overveielser gjør du? Lag noen kommentarer om hvilke diagnoser som er vanlige og hvilke det er viktige ikke å overse.

D. Kan du tenke deg allerede avdekkede faktorer i Annas liv som gjør henne mer utsatt for sykdommen(e) du nevnte i C?

E. Nevn noen viktige spørsmål du bruker for å avkrefte en mistanke om depresjon hos denne pasienten. Hva er spesielt med slike spørsmål?

F. Anna svarte ja på disse spørsmål ved forrige konsultasjon, og i tillegg bekreftet hun at hun ganske konstant i den siste tid hadde hatt flere depressive symptomer. Du bestemte deg for å undersøke ved hjelp av MADRS (Montgomery Aasberg Depression Rating Scale), hvor hun scoret 25. Hvordan vil du klassifisere resultatet og hvilke terapeutiske tiltak er aktuelle?

G. Nevn et antidepressivt medikament med lite sederende effekt og et medikament (eller medikament-type) med mer sederende effekt. Hvordan kan du utnytte forskjellene i effekt mellom slike medikamenter?

H. Hvilke bivirkninger knytter det seg til de forskjellige medikament(grupp)er?

I. Hvordan kan du øke sjansen for pasientmedvirkning i denne medikamentelle behandlingen?

J. Hvilke alvorlige farer knytter det seg til din håndtering av pasienter som Anna, og hva gjør du i konsultasjonen for å kartlegge og forholde deg til dette?

Anna forteller deg i konsultasjonen i dag at hun ble seksuelt misbrukt av sin far fra hun var 12 til hun var 15 år.

K. Hva er viktig å ivareta i konsultasjonen du har med Anna i dag?

L. Hvordan vil du forklare begrepet "kognitiv terapi" og hva ligger bak bruken av en slik modell? Bruk gjerne stikkord.

M. Nevn noen typer av tankemønstre som kan være forbundet med depresjon.

N. Hvordan tenker du deg at du kan hjelpe Anna i månedene som kommer?


TIRSDAG

Oppgave 2.
En mor kom med sin 3-årige sønn, Tarjei, da du hadde legevakt på søndag. Han hadde et utslett på venstre øyelokk, opp mot øyebrynet, som mor ba deg se på. Han var i god allmenntilstand, og hadde ingen andre symptomer. Du studerte utslettet nærmere, og fant lyse, røde makler samt noen konfluerende papler. Mor fortalte at det gikk brennkopper i barnehagen.

A. Hvordan ser brennkopper ut?

B. Hva skyldes brennkopper?

C. Hvordan ville du behandle tilstanden hvis du bestemte deg for at Tarjei hadde brennkopper?

D. Hvilke smittevernmessige overveielser overveier du hos barn med impetigo? Hva sier du til foreldre i en slik situasjon?

E. Hvilke komplikasjoner kan oppstå ved impetigo?

I dag kommer mor tilbake til akutt-time kl 11. Utslettet er nå betydelig forverret, og har spredd seg over hele øyelokket, oppover i pannen samt venstre side av nesen. Det er multiple vesikler, enkelte med gule cruster. Det er tilkommet øyelokksødem, og gutten er i redusert almenntilstand, med temperatur på 38,3 grader.Ved undersøkelse finner du svært øyelokksødem, med uttalt rubor. Det er vanskelig å få sett bulbus, men det lille du ser er blekt og uten tegn til injeksjon. Barnet synes ikke nevneverdig smertepåvirket.

F. Hvilke(n) diagnose(r) er det viktig ikke å overse og hvorfor?

G. Hvordan vil du behandle de(n) tilstand(er) du har nevnt under F og sett opp en enkel oversikt over fordeler og ulemper ved lokal vs systemisk behandling.

H. Hvilke (ytterligere) komplikasjoner bør en være obs på ved (den) tilstand(er) du har mistenkt under F?

Oppgave 3
Til den neste akutt-timen du har på tirsdag kommer 12 år gamle Robert Rhino på kontoret ditt. Han har i noen dager vært "forkjølet" med sår hals. Han kommer til deg fordi han føler seg dårligere enn ved tidligere "forkjølelser" han har hatt.

A. Hva er viktige spørsmål i anamnesen og hvilke kliniske undersøkelser vil du gjøre?

B. Bruk oversikten under over kliniske tegns validitet for streptokokkinfeksjon til å avgjøre hvordan du kan skille en streptokkinfeksjon fra viral infeksjon. Hvilke tegn vil du bruke til å utelukke diagnosen, og hvilke tegn vil du bruke til å bekrefte diagnosen?

Kliniske symptomer og tegn Sensitivitet (%) Spesifisitet (%)
Alder > 4år 97 18
Rubor i laterale svelgvegger 92 25
Konstant svelgsmerte hele dagen 79 27
Hovne glandler i kjevevinkler 73 52
Ikke hoste 71 61
Pussbelagte tonsiller 37 75
Temperatur >38,5 32 77

C. Anta at disse tegn og symptomer er uavhengige (feks at tilstedeværelse av puss ikke påvirkes av om det foreligger rubor). Anta at prevalensen av streptokokkinfeksjon hos pasienter med samme symptomer som hos Robert er 30 %. Regn ut posttest sannsynlighet (positiv prediktiv verdi) for streptokokkinfeksjon gitt (1) det foreligger både rubor og fravær av hoste; (2) det foreligger rubor, men tilstedeværelse av hoste. Bruk 2X2 tabeller og vis hvordan du kommer fram til resultatene.

Under distrikt-turnustjenesten opplevde du at en pasient med faryngitt, som du diagnostiserte som viral øvre luftvegsinfeksjon, hadde alvorlig gruppe A streptokokk (GAS-)infeksjon. Den 25 år gamle pasienten døde med sepsis og disseminert intravasal koagulasjon 1 1/2 døgn etter at du hadde beroliget pasienten med at det dreide seg om en virus-infeksjon.

D. Beskriv med noen stikkord hvordan dette vil påvirke dine egne tanke- og handlingsmønstre som lege. Beskriv også hvordan du kan drive kognitiv terapi på deg selv for at denne opplevelsen kan bidra til at du kan forbli en kompetent lege.

I Roberts tilfelle bestemmer du deg for at det kan dreie seg om en streptokokkinfeksjon eller mononukleose.

E. Hvordan vil du skille disse?

F. Dersom du velger å behandle med antibiotika, hvilken type velger du?

G. Hvilken type antibiotika bør du unngå og hvorfor?

H. Argumentér for og mot antibiotikabehandling av streptokokkinfeksjon i halsen.


ONSDAG

Oppgave 4
Leif Lofthus er en 50 år gammel skilt mann som du har på listen din. Jobber som selger og reiser mye med bilen sin. Han har en ustabil astma som er vanskelig å behandle. Har de siste par årene blitt innlagt akutt 3 ganger av tilfeldige vaktleger på grunn av alvorlige astmaanfall. Han pleier sjelden å følge dine gode råd, du er blant annet nokså sikker på at han ikke tar inhalasjonssteroidene (forebyggende medisin) sine som forskrevet. Han ringer idag, som ofte før, for å få fornyelse av resepter på beta-2-agonister (anfallsmedisin), så du skjønner at han må være nokså mye plaget av sin astma. Råd om røykestopp har foreløpig ikke hjulpet. Han har en tendens til å avbestille timene du setter ham opp til, alltid i siste liten. De få gangene du har hatt ham på kontoret har han virket ubekvem, uglad, og tilsynelatende hatt dårlig tid. Du føler han er en vanskelig pasient, og har ikke hatt noen god følelse i magen når han forlater kontoret ditt.

I dag har han nok en gang avbestilt timen og du gir deg selv noen minutter til å reflektere over hvorfor det ikke fungerer med denne pasienten. Du ønsker å sørge for at Lofthus får bedre behandling. Hva kan du gjøre

A. med innholdet i konsultasjonen og måten du gjennomfører konsultasjonen på?

B. med den medisinske behandlingen?

Onsdag kveld har du tatt en vakt på Stavanger Legevakt for en kollega på kontoret og du blir vekket av telefon fra datteren til Leif Lofthus, hun ber deg komme så fort du kan. Når du kommer hjem til ham sitter han halvt oppreist i sengen. Respirasjonen er rask og pressende, han er blå på leppene. Du hører kun svake pipelyder over lungene, og han orker ikke måle PEF eller snakke til deg mer enn med korte svar. Datteren forteller at han må ha brukt store mengder anfallsmedisin de siste dagene, for han har sluppet opp for medisin nå. Hun er redd, og fortvilet over at han ikke søker hjelp før han blir så dårlig.

C. Hvilke andre diagnoser enn astma kan være aktuelle?

Hva gjør du

D. I akuttsituasjonen?

E. Senere, for å forebygge flere slike episoder?

F. Det finnes flere forskjellige retningslinjer for oppstart med vedlikeholdsbehandling med inhalasjonssteroider. Gi to eksempler på dette, og beskriv hvordan du vurderer kunnskapsgrunnlaget og konsekvensene.


TORSDAG

Oppgave 5
Reidar Rød, 83 år, er kommet til utredningsopphold ved Storhaug bo- og dagsenter. Han møter til konsultasjon sammen med sin svigersønn. Reidar har vært pasient ved Storhaug legesenter lenge, men stort sett vært frisk og svært oppegåenede. Tidligere bystyrerepresentant og stor mann i næringslivet. Nå kommer han gående med små, forsiktige skritt, støttet av svigersønnen. Skjelver på hendene. Han snakker langsomt, med betydelig latens. Forklarer seg greit i samtalen, vet hvor han er, men tror at årstallet er 1998. Svigersønnen forteller at pasienten har vært "i fritt fall" det siste halvåret. Kunne for et halvt år siden kjøre egen bil, men har nå problemer med å ta seg over stuegulvet i rullator. Bruker bleier, er blitt helt hjelpeløs med personlig stell. Er blitt hissig og oppfarende, har fått fikse ideer om ting som absolutt må gjøres NÅ. Slik har han aldri vært før. Svigersønnen sier han har lett for å tippe bakover, men han har ikke slått seg alvorlig ennå.

Ved klinisk undersøkelse bemerker du en viss rigiditet i ekstremitetene. Refleksene er normale, han har bra kraft i armer og bein. Ustø ved vending. På MiniMental Status skårer han 17/30, med utfall på orientering, korttidshukommelse og abstrakt tenkning, samt kopiering av geometrisk figur.

A. Hvilke differensialdiagnoser tenker du på?

B. Angi behandlingsforslag for de to du mener er mest sannsynlig.

C. Hvordan vil du utrede pas. i første omgang?

D. Vil du henvise? Hvor?

CT caput viser "Ingen blødning, infarkt eller ekspansive prosesser. Fortil i venstre insularegion sees et lite, gammelt infarkt. Sidevevntriklene og 3. ventrikkel er ballonerte. Det er diskrepans mellom ventrikelsystemets størrelse og subarachnoidalrommet. Således kan normaltrykkshydrocephalus mistenkes."

E. Hva gjør du nå?

F. Hvilke praktiske problemer tror du Reidar Røds mentale og fysiske forfall skaper for hans kone og tre barn? Hvilke hjelpetiltak er aktuelle?


FREDAG

Oppgave 6
Det er fredag ettermiddag og du har satt av tiden til papirarbeid og lesing. Du leser om en studie gjengitt i et av de siste nummer av The Lancet at det i en randomisert kontrollert studie ble funnet at andelen pasienter som hadde forkjølelsessymptomer etter 5 døgn eller mer var 29% hos dem som fikk sinktabletter, mot 34% hos dem som fikk placebo (p<0,05). Beregn absolutt risikoreduksjon, NNT og relativ risikoreduksjon, og forklar i enkle ord hvordan du ville informert pasienter med forkjølelse om disse størrelsene og hvilken effekt de kunne forvente seg (vis hvordan du regner ut).

Oppgave 7
Du leser i Tidsskrift for Den norske lægeforenings nr 21/ 2003 at insidensen av hjerteinfarkt igjen er stigende etter en fallende tendens spesielt i aldersgruppene under 70 år de siste tiår før år 2000. Årsaken til økningen antas å være innføring av nye diagnostiske kriterier for hjerteinfarkt. I din veiledningsgruppe i allmennmedisin skal dere på neste møte diskutere hva som bestemmer forekomst og konsekvenser av sykdom, herunder mestring og funksjonssvikt. Det er din tur til å innlede. Bruk hjerteinfarkt som eksempel og skisser viktige momenter til en slik diskusjon.


Så er denne arbeidsuken på Storhaug legesenter over.
Du har nå frihelg og synes det er ærlig fortjent!

blue Mer informasjon for studenter
blue Instituttets hovedside
blue UiBs hovedside

Institutt for samfunnsmedisinske fag, sist oppdatert 27.11.03

Hogne.Sandvik@isf.uib.no