Tirsdag 28. mai 1996 kl. 09.00-14.00
Resonneringsoppgaver: Oppgavene 1 - 2
Kortsvarsoppgaver: Oppgavene 3 - 9
Flervalgsoppgaver: Oppgavene 10 - 12
Når oppgave og delspørsmål er knyttet til en pasientkasuistikk, skal svaret gis med utgangspunkt i opplysningene fra oppgaveteksten. Bruk bare den plassen som er oppgitt, ikke bruk margen eller baksiden av arket. Skriv med kulepenn eller tusjpenn, ikke med blyant. Kontroller at du har alle sidene.
Svar kort og presist, gjerne punktvis.
Lykke til!
1. Hva er allmennpraktikerens oppgaver i langtidsomsorgen for pasienter med aldersdiabetes (type II)?
2 Pendletons "7 tasks for the consultation" er:
1. å finne fram til grunnen til at pasienten kommer
2. å vurdere andre problemer
3. å velge behandlingsmåte for hvert problem sammen med pasienten
4. å oppnå felles forståelsesgrunnlag med pasienten
5. å oppfordre pasienten til å ta ansvar i behandlingen
6. å bruke tid og ressurser fornuftig
7 å etablere og vedlikeholde forholdet til pasienten med tanke på andre oppgaver
2.1 Beskriv kort hvordan en 15 minutters konsultasjon for akutte øresmerter hos en 4-åring kan være innom forskjellige av punktene ovenfor:
2.2 Du småprater en fredagsnatt med en av bygdas "unge løver" mens du syr kutt han har pådratt seg over høgre hånds 2., 3. og 4. MCP ledd. Hvilke av Pendletons punkter tar du inn i en slik konsultasjon, og hvordan? Svar med stikkord.
3 Else Olsen, 65 år, søker lege fordi hun de siste 3 ukene har vært slapp og hatt diffuse muskelsmerter mest aksentuert i nakken. Fram til 60årsalderen arbeidet hun i vaskeriet på sykehuset, men hun sluttet etter eget ønske fordi det ble for slitsomt. Hun har i alle år hatt dårlig rygg og hyppige senebetennelser. I perioder sover hun dårlig og har fått moderate mengder benzodiazepiner for søvnen, ca 20 tabletter per år. Ut over dette har hun brukt lite medisiner. Hun har aldri ligget på sykehus.
3.1 Hvilke aktuelle differensialdiagnoser tenker du på før du går løs på utredningen i denne konsultasjonen?
3.2 Hvilke av disse alternativene representerer tilstander der du synes det er viktig for pasienten at du finner fram til en presis diagnose? Hvorfor?
3.3 Det vil være naturlig å bruke sykehistorien til å utdype de alternativene du har nevnt i pkt. 3.1. Hva spør du etter?
3.4 Ved klinisk undersøkelse finner du stramme muskler, særlig i nakken, med enkelte ømmere punkter. I øvrig gir undersøkelsen ingen patologiske funn. Hva betyr dette for din vurdering av sannsynligheten for de diagnoser du har nevnt ovenfor?
3.5 Vil du ta blodprøver eller gjøre noen andre supplerende undersøkelser? Hvis ja, hvordan vil du bruke resultatene av disse undersøkelsene differensialdiagnostisk?3.6 Blodprøvene som du tar på ditt kontor viser normale resultater. Hvilke differensialdiagnostiske tanker har du nå?
3.7 Hvordan håndterer du denne situasjonen videre?
4 Eline Pettersen, 48 år gammel, er i overgangsalderen og har endel plager i forbindelse med dette. Hun har hørt at østrogen kan hjelpe, men er litt engstelig for å bruke hormontabletter som kan føre til blodpropp og kreft. Moren hennes har osteoporose og mye vondt i ryggen.
4.1 Får fru Pettersen øket risiko for blodpropp og kreft dersom hun bruker østrogen for overgangsplagene over flere år?
4.2 Hva mer vil du spørre henne om? Begrunn svaret.
4.3 Hvilke undersøkelser vil du gjøre, og hvorfor?
4.4 Du skriver ut et syklisk østrogen/gestagen preparat. Hvilken informasjon vil du la følge dette preparatvalget?
4.5 Det går 5-6 år, og Eline Pettersen har brukt østrogen hele tiden, med god effekt. Hun har ikke hatt noen plager de siste årene, men hun har likevel valgt å fortsette behandlingen i håp om å unngå osteoporose. Hun kommer til rutinekontroll. Hun er litt bekymret fordi hun for ca. to måneder siden hadde en liten underlivsblødning midt i en behandlingsperiode. Hva tenker du og hva gjør du angående informasjon, undersøkelser, reseptfornyelse?
4.6 Det ble ikke påvist noe galt ved ovennevnte kontroll, men hun ble så bekymret at hun valgte å avslutte østrogenbehandlingen. Det går ytterligere ti år, og Eline Pettersen begynner å få vannlatingsproblemer, hyppige urinveisinfeksjoner og tendens til lekkasje. Hun har også svie og sårhet i skjeden. Du foreslår at hun kanskje kan prøve med østrogen igjen, men hun er fortsatt engstelig for bivirkninger. Hva forteller du henne nå?
4.7 Hvilke applikasjonsformer av østrogen foreligger til behandling av postklimakterielle urogenitale plager? Hvilke fordeler og ulemper har de ulike applikasjonsformene?
4.8 Skriv ut en resept til henne. Du skal ikke undertegne med ditt eget navn.
5 En 26 år gammel kvinne har vært på ferie med ektemannen i Tunisia. Siste dagen der nede og i de siste 10 dagene som er gått, har hun hatt løse avføringer, 4-6 daglig. Hun har ikke sett blod eller slim i avføringen. Hun søker lege fordi tilstanden ikke ser ut til å gå over av seg selv. Hun har ikke feber, allmenn tilstanden er god, og det er normal klinisk undersøkelse.
5.1 Hvilke supplerende undersøkelser vil du rekvirere hos denne pasienten?
5.2 Hvordan gjennomfører du en prøve på patogene tarmbakterier til forsendelse fra allmennpraksis?
5.3 Du får telefonisk svar fra mikrobiologisk laboratorium om at det er påvist Campylobacter i avføringsprøven du sendte inn. Etter råd fra infeksjonsmedisiner setter du ikke i gang spesifikk behandling. Hvilke andre tiltak iverksetter du?
6 En 45 år gammel kvinne kommer på ditt kontor og klager over stikkende og klemmende fornemmelse midt i og litt over mot venstre side av brystkassen. Smertene kan komme både ved anstrengelse og når hun er i ro. Hvis hun får smerter ved anstrengelse, stanser hun opp og smertene kan da forsvinne i løpet av 15 - 20 minutt.
6.1 Hvilke diagnostiske hypoteser har du? (Noter dem etter antatt sannsynlighet.)
1.
2.
3.
4.
5.
6.2 Hva gjør du i denne konsultasjonen for å øke eller redusere sannsynligeten for de ulike differensialdiagnosene dine?
6.3 Sett at pasienten fortalte at hun var hos spesialist i indremedisin i fjor. Hun har med seg en epikrise fra indremedisineren hvor det framgår at et arbeids-EKG viste ST-depresjon på 1,5 mm. Regn ut den positive prediktive verdi av dette funnet. Forutsett at det ikke foreligger andre risikofaktorer. Pretest sannsynlighet for coronarsykdom (prevalens) er 2 %. Sensitiviteten av arbeids-EKG er 60 %, og spesifisiteten er 85 %.
6.4 Hva ville du fortalt pasienten?
6.5 Sett at pasienten hadde fortalt at hennes bror nylig døde av hjerteinfarkt 38 år gammel. Hvilken innflytelse ville en slik opplysning ha hatt på prediksjonsverdien av et positivt arbeids-EKG-funn?
7.1 Gjør rede for hva du vil legge til grunn før du velger å starte medikamentell blodtrykksbehandling av en pasient.
7.2 Hvor ofte skal en pasient over 65 år med velregulert tiazidbehandlet hypertensjon komme til kontroll?
7.3 Hva skal kontrollen i pkt. 7.2 innebære?
7.4 Hvilket preparat bør være førstevalg til en 42 år gammel mann med hypertensjon? Begrunn svaret.
8 Forklar forskjellen på screening og case-finding.
9 Hjemmeboende eldre pasienter som er begynnende demente utgjør ofte et problem for familie og omsorgsapparatet.
9.1 Gjør rede for hvordan du vil utrede demens på kontoret ditt. Hvilke er de vanligste differensialdiagnosene.
9.2 Gjør rede for hvordan du vil tilrettelegge forholdene slik at en eldre, hjemmeboende pasient med begynnende demens kan greie seg lengst mulig hjemme.
9.3 Hvilke kriterier vil du legge til grunn for å tilrå at en dement pasient godkjennes for plass i sykehjem?
Nedenfor er 3 flervalgsoppgaver. Sett ring rundt bokstavkoden for rett svar. Det kan være fra 0 til 5 rette svar på hver oppgave.
10 Hva er MADRS?
a) Et diagnostisk program for urodynamikk ved inkontinens
b) En cytostatikakur for palliativ behandling av mammacancer
c) En standardisert skala for depresjon
d) Et sett av blodprøver som rutinemessig tas ved tretthet
e) Computerbasert insulinpumpe ved ustabil diabetes
11 Hva skal til for korrekt prøvetaking av triglyserider?
a) Fastende prøve
b) Fettbelastning på forhånd
c) Prøven tas om morgenen
d) Stase må unngås
e) Prøve på spesialglass
12 Akutt laryngitt med stridor (falsk krupp) preges av følgende forhold:
a) debuterer i det andre leveåret
b) følges alltid av feber
c) gir inspiratorisk stridor
d) skyldes bakteriell infeksjon
e) kan residivere hyppig hos samme barn
Mer informasjon for studenter
Instituttets hovedside
UiBs hovedside
Institutt for samfunnsmedisinske fag, sist oppdatert 03.06.98
Hogne.Sandvik@isf.uib.no