|
Preklinisk institutt, v/styrer Bergen,
06.01.03. Gades institutt, v/styrer Institutt for kirurgiske fag, v/styrer Institutt for klinisk medisin og molekylærmedisin,
v/styrer Institutt for samfunnsmedisinske fag, v/styrer Det medisinske fakultet, v/fakultetsdirektør OPPFØLGING AV
NY INSTITUTTSTRUKTUR VED DET MEDISINSKE FAKULTET. GJENNOMGANG AV ADMINISTRATIVE
FUNKSJONER OG OPPGAVER MELLOM INSTITUTT OG FAKULTET Som oppfølging av ny instituttstruktur vedtok fakultetsstyret
06.11.02 (jf styresak 120/02) å etablere et prosjekt for gjennomgang
av administrative funksjoner og oppgaver mellom institutt og fakultet.
For å lede dette arbeidet har dekanus oppnevnt en styringsgruppe med
Bjarte Børkje,
Haukeland Universitetssykehus, som leder. Inger Hjeldnes
Senneseth, Det medisinske fakultet, er engasjert
som prosjektleder. Styringsgruppen vil legge fram sin innstilling med
sikte på vedtak i fakultetsstyret i juni 2003. Vedlagt følger styringsgruppens
prosjektplan. Denne henvendelsen sendes ledelsen ved de nye storinstituttene og fakultetssekretariatet som bes gi innspill om hvilke oppgaver det er hensiktsmessig å ha ved instituttet, eventuelt felles for flere institutter eller ved fakultetet. Mål for prosjektet Målet med styringsgruppens arbeid er å utvikle en hensiktsmessig administrasjon for fakultetet og instituttene som er tilpasset de nye reformene ved universitetene. Fakultetsstyret har gitt styringsgruppen følgende mandat:
Gjennomgangen
foretas separat for følgende administrative funksjoner:
-
økonomi
-
personal
-
forskning
-
undervisning.
-
andre administrative oppgaver
i relasjon til interne (UiB) eller eksterne instanser. Styringsgruppen vil nedsette arbeidsgrupper med administrative representanter fra fakultets-sekretariatet og faglige og administrative representanter fra instituttene som skal foreta gjennomgang av arbeidsoppgavene og foreslå endret arbeidsdeling. Før arbeidsgruppenes mandat utarbeides vil styringsgruppen be om instituttenes og fakultetssekretariatets innspill om hvilke oppgaver disse anser som viktige å ha ved instituttet. Delegering av oppgaver - konsekvenserHvilke oppgaver det vil være hensiktsmessig å legge
ved fakultetet eller ved instituttene må baseres på en gjennomgang som
belyser oppgavenes forventede omfang ut fra dagens situasjon, hva man
med rimelighet kan forvente videre framover, og der det også tas hensyn
til om delegering av oppgaver til instituttene er kostnadseffektivt.
Det er ønskelig å bygge opp kompetanse og erfaring som til enhver tid
sikrer utførelsen av arbeidsoppgavene ved instituttene og fakultetet
og gjør disse minst mulig avhengig av enkeltpersoner og dermed mindre
sårbar. Administrative funksjoner og myndighet
kan tillegges ulike nivå, dvs. et institutt kan ha delegert totalbudsjett
(inkl. lønn) og ha fullmakt til å styre personalressursene, mens de
administrative funksjonene utføres felles for flere institutter eller
på fakultetsnivå. Økonomi- og personaladministrasjonI løpet av de siste årene har det skjedd vesentlige
endringer i rutiner knyttet til økonomi- og personalforvaltning, og
mange oppgaver er delegert
fra sentraladministrasjonen til fakultetsnivå. Dette er oppgaver som
krever spesiell kompetanse både på regelverk og bruk av datasystemer
og har medført at saksbehandlingen i større grad er blitt personavhengig
og dermed sårbar ved fravær (ferie, sykdom mv.). Økonomi
Det har i prosessen med å få på plass en ny instituttstruktur
vært et mål at instituttene skal tildeles totalbudsjett for lønn- og
andre driftsmidler. Innføring av ny finansieringsmodell for universitetene medfører at store deler av universitetenes inntekter i framtiden vil være knyttet til oppnådde resultater innen forskning, undervisning og formidling. Fakultetet og instituttene står dermed overfor utfordringer for å nå fram i konkurransen om interne og eksterne forskningsmidler som i stadig større grad kanaliseres til miljøer som kan vise til kvalitativt gode forskningsresultater. Forholdet til eksternt finansierte prosjekter ved Unifob eller andre eksterne samarbeidspartnere (Innovest) behandles i dag på instituttnivå der virksomheten foregår. Personal Fakultetene ivaretar i dag tilsetting av stipendiater, postdoktorer, førsteamanuenser og professorer. I forbindelse med overføring av driftsoppgavene for personalfeltet fra Personal- og økonomiavdelingen (PØA) ble det i høst gjennomført opplæring knyttet til de arbeidsoppgavene som nå er lagt ut på fakultetene og det er utarbeidet rutiner for oppgavene: http://www.uib.no/persok/rutiner/index.html PØA
presiserer at lov- og regelverk knyttet til de ulike oppgavene og rutinene
må følges – ikke minst rutinene for registrering i SLP-4 (Statens lønns-
og personalsystem). Studie- og forskningsadministrasjon Ny finansieringsmodell medfører at det blir svært viktig å kvalitetssikre data i Fdok og Felles studentsystem (FS), da disse danner grunnlag for fakultetets resultatbudsjett. Forsknings- og utdanningsavdelingen har de to siste årene etablert tverrfakultære brukergrupper for å ta i bruk, videreutvikle og gi opplæring i ulike moduler i FS, bl. a. i hovedfags- og doktorgradsmodulen. Forskningsadministrasjon Ved innføring av ny instituttstruktur er det vedtatt
at visestyrere for forskning forutsettes å utgjøre representantene i
Gruppe A i fakultetets Forskningsutvalg (FU). Visestyrer leder forskningsutvalgene
på de nye storinstituttene. Fakultetets forskningsutvalg har ansvar for å utforme
fakultetets forskningspolitikk, gi råd til Fakultetsstyret og Dekanus
i forskningspolitiske og strategiske spørsmål, samt ha et overordnet
ansvar for den organiserte forskerutdanning. Gjennomgang av arbeidsoppgaver
og ny arbeidsdeling mellom institutt/fakultet kan bl.a. være aktuelt
når det gjelder opptak og framdriftsrapportering i doktorgradsprogrammet,
samt forberedelse og avvikling av disputaser. Studieadministrasjon Det medisinske fakultet har et vidtfavnende studietilbud:
helsefag, humanbiologiske fag, preklinisk odontologi og medisin. Fakultetet
har i alle år hatt god rekruttering til medisinstudiet, men etablering
av nye studietilbud vil medføre at fakultetet må konkurrere i et marked
som ikke har så stort rekrutteringspotensiale
som medisinstudiet. Ved innføring av ny instituttstruktur er det vedtatt at visestyrere for undervisning forutsettes å utgjøre representantene i Gruppe A i fakultetets Studieutvalg (SU). Visestyrer leder Eksamens- og undervisningsutvalgene på de nye storinstituttene. Administrasjon av medisinstudiet involverer alle institutter ved fakultetet, og det vil her være behov for å ha oppgaver av koordinerende art på fakultetssekretariatet. Det forutsettes at storinstituttene koordinerer undervisningen for sine fagområder. Det er viktig å sikre god administrativ kompetanse på instituttnivå i forhold til bl.a. informasjon, undervisnings- og eksamensadministrasjon, ved å ta i bruk flere moduler i FS og ved å benytte seg av de administrative støttesystemene som innføres for nettbasert informasjon om studier og undervisning. Administrasjon av hovedfag-/masterstudier skjer oftest
innenfor et institutt, og det skulle ligge til rette for en helhetlig
administrasjon på instituttnivå. På fakultetsnivå må saksbehandling
for fakultets-organene og kontakten med de sentrale avdelingene
ivaretas. Veien videre. Denne henvendelsen sendes til de nye storinstituttene
og fakultetssekretariatet som bes gi innspill
om
-
hvilke administrative funksjoner utføres mest hensiktsmessig på instituttnivå
-
hvilke administrative funksjoner kan utføres felles for flere institutter - hvilke administrative funksjoner utføres mest hensiktsmessig på fakultetsnivå Frist for tilbakemelding settes til 17.01.03. Det bes om generelle innspill fra instituttene og/eller kort og stikkordspreget tilbakemelding, for eksempel ved bruk av vedlagt tabell. Tilbakemelding sendes til inger.senneseth@medfa.uib.no. Vennlig hilsen Bjarte Børkje
(s.) leder av styringsgruppen Inger Hjeldnes
Senneseth (s.) prosjektleder Kopi:
Tidligere institutter Styringsgruppens medlemmer |