OPPDATERT BUDSJETTFORSLAG FOR 2000

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INNHOLD:

1. Innledning

2. Faglige oppgaver og utfordringer

3. Målkrav og oppnådde resultater

4. Budsjettmessige virkninger

5. Spesielle satsinger. Forskningsprosjekter

6. Omstillingstiltak

7. Tabellvedlegg

Pdf-format

1. Innledning

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har tidligere gitt uttrykk for at det er et manglende samsvar mellom ressursrammer og ressursbehov. Den anstrengte økonomien ved fakultetet vil etter alt å dømme resultere i et underskudd på inneværende års budsjett.

Fakultetet forsøker bevisst å tilpasse forbruket til driftsrammen bl.a ved å inndra stillinger i den grad det er mulig, og ved å holde ledige stillinger ubesatte over lengre tid. Opprettelse av nye stillinger skjer nå bare unntaksvis og kun når det foreligger helt spesielle grunner. De senere årene har fakultetet som kjent operert med et innsparingsbehov på 6 % i forhold til et fullbudsjettert lønnsbudsjett.

De frigjorte lønnsmidler benyttes primært til å saldere budsjettet. Fakultetet ønsker å vri en større andel av ressursene over på de definerte innsatsområdene, men makter i liten grad å opparbeide egenkapital til en slik satsing. Ressurssituasjonen fører videre til at fakultetet er svært avhengig av ekstern finansiering for å gjennomføre undervisningen på et akseptabelt nivå.

Den vedtatte Langtidsplanen for 1998-2007 er fakultetets viktigste hjelpemiddel i arbeidet med å omdisponere midler mellom de ulike fagområdene. Langtidsplanen er et konkret uttrykk for fakultetets vilje til på sikt å bedre den økonomiske handlefriheten gjennom innsparinger på lønnssiden. Det er imidlertid grunn til å presisere at Langtidsplanen var basert på en forutsetning om 0-budsjett i planperioden. Ved ytterligere kutt i rammebevilgningene til fakultetet vil mulighetene for å omdisponere midler til prioriterte områder bli svekket.

2. Faglige oppgaver og utfordringer

I budsjettforslaget for 2000 har fakultetet ført opp følgende innsatsområder:

• Marine fag
• Petroleumsteknologi
• It-satsing
• Økning av antallet kvinner ved fakultetet

For en nærmere utdypning av mat.nat.fakultetets prioriteringer i tiden framover vises det til Strategisk plan 2000-2005.

3. Målkrav og oppnådde resultater

3.1 Resultatkrav for 1998-99 og oppnådde resultater

Lavere grad

Søkningen til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hadde en topp høsten 1998 med 726 personer som hadde fakultetet som førsteprioritet på sin søknad til Samordnet opptak. 655 av disse svarte ja til studietilbud ved fakultetet. Likevel var det pr. 4.12.98 ikke registrert flere enn 1602 laveregradsstudenter ved fakultetet, dvs. ca 100 studenter færre enn UiBs resultatkrav for 1998/99 (1708 laveregradsstudenter). Fakultetet har i flere år hevdet at fakultetets studentmåltall for lavere grad har vært satt for høyt, noe studentstatistikken fra høsten 1998 bekrefter. I det gamle studentsystemet ble mange av hovedfagsstudentene registrert som laveregradsstudenter, men etter innføringen av Felles Studentsystem (FS) har en unngått dette. Registreringstallene stemmer derfor i dag bedre med virkeligheten.

Resultatkravet for oppnådde årsenheter på lavere grad var 940. Fakultetet oppnådde 994,6 årsenheter i studieåret 1998/99, og oppnådde dermed mer enn 105% av kravet.

Hovedfag

Pr. 4.12.98 var det registrert 809 studenter på høgre grad i FS. Dette er drøyt 80 studenter mer enn måltallet UiB krevde. En feilkilde i registreringstallene er at laveregradsstudenter, doktorgradskandidater eller gjestestudenter/hospitanter som tar emner på 300-nivå, føres som hovedfagskandidater i statistikkene fra FS.

Fakultetet hadde krav om 200 avlagte hovedfagseksamener. I perioden 15.08.1998 til 14.08.1999 ble det uteksaminert 220 kandidater på høgre grad (inkl. mastergrader). Tallet inkluderer 13 cand.scient.-kandidater som har fått sin veiledning ved Det medisinske fakultet, men som også belaster infrastruktur, fagtilbud og administrasjon ved mat.nat.-fakultetet. I fakultetets prognoser over avlagte hovedfagseksamener har disse alltid vært inkludert.

Doktorgrad

Det var registrert 346 dr.scient.-kandidater i FS pr. 4.12.98, drøyt 100 flere enn UiBs krav på 230. Dette er et antall som har holdt seg forholdsvis stabilt de senere årene.

Det er avlagt 30 dr.scient.-grader og 5 dr.philos.-grader ved utgangen av september. I tillegg er 6 dr.scient.- disputaser fastlagt i løpet av oktober og november. Fakultetet regner med å utdanne i overkant av 50 doktorer i 1999, noe som er i samsvar med KUFs krav.

3.2 Resultatmål for studieåret 1999/2000

Lavere grad

Søkningen til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet gikk ned i 1999 i forhold til i 1998. 618 personer hadde fakultetet som førsteprioritet ved samordnet opptak i år, og 520 studenter svarte ja til studietilbud ved fakultetet. I tillegg kommer 72 restetorgsstudenter som har svart ja til studietilbud ved fakultetet. Pr. 17.9. hadde 459 av de nye studentene møtt.

Pr. 16. september 1999 var det i FS registrert 1472 studenter på lavere grad. Dette tallet inkluderer imidlertid om lag 75% av de 115 studentene som ble tatt opp til hovedfag i høst (hovedfagsopptaket var ikke klart innen 15.9., og de av studentene som ikke skal ta 300-tallsemner i høst, ble dermed registrert på lavere grad).

På bakgrunn av den reduserte søkningen til fakultetet, går fakultetet inn for at måltallet for lavere grad settes til 1450 for studieåret 1999/2000. Fakultetet ser det som viktig at det nå korrigeres for de tidligere for høyt satte måltallene.

Fakultetet mener at måltallet for opptak av nye studenter bør være 520 for studieåret 2000/2001. Dette tallet er kalkulert ut fra bemanningssituasjonen, kapasiteten på sentrale laboratorieemner og målet om at studentene skal kunne gjennomføre studiene innen normert tid.

Basert på måltallet på 1450 studenter på lavere grad, mener fakultetet at resultatkravet bør reduseres fra 940 årsenheter til 870 årsenheter.

Hovedfag

Ved registreringsfristens utløp var det 741 registrerte studenter på høgre grad i FS (ekskl. mastergrad), men dette er eksklusive om lag 75% av de 115 nye hovedfagsstudentene (se ovenfor). Som i 1998 føres laveregradsstudenter, doktorgradskandidater og gjestestudenter/hospitanter som tar emner på 300-nivå, som hovedfagskandidater i statistikkene fra FS. På bakgrunn av dette bør prognosen være 750 hovedfagsstudenter for år 2000.

Som nevnt ovenfor har fakultetet ikke skilt ut cand.scient.-studentene ved med.fak. når prognoser for antall uteksaminerte kandidater har blitt utarbeidet. Dette fordi de belaster fakultetets infrastruktur, fagtilbud og administrasjon. Selv om Det medisinske fakultet får belønningsmidler for de ferdige kandidatene, mener mat.nat.-fakultetet at de må inkluderes i mat.nat.s regnestykke tilknyttet resultatkravene.

Fakultetet foreslår at kravet til uteksaminerte cand.scient.-kandidater bør være 200 også for studieåret 1999/2000 (195 cand.scient. + 5 MPhil/MSc).

Fakultetet er oppmerksom på at det er et misforhold mellom antall uteksaminerte hovedfagskandidater og antall studenter som er registrert på hovedfag. Dette skyldes i stor grad at mange av studentene tas opp til hovedfagsstudiet når de har fra 45 vekttall, mao før de har oppnådd cand.mag.-graden. Dessuten tar mange hovedfagsstudiet ved siden av arbeid. Begge disse gruppene er dermed registrert som hovedfagsstudenter i mer enn 3-4 semestre. I tillegg kommer en del studenter som ikke fullfører hovedfagsstudiet på grunn av gode tilbud på arbeidsmarkedet. I denne sammenheng ønsker fakultetet at sentrale myndigheter innfører virkemidler som stimulerer hovedfagsstudentene til å fullføre sin utdanning.

Doktorgrad

Per 16. september var det kun registrert 184 doktorgradskandidater ved fakultetet. Dette er i tråd med tidligere års registreringstall ved fristens utløp, mens det faktiske tallet på antall dr.scient.-kandidater ved mat.nat.-fakultetet er ca 330. En forklaring på de lave registreringstallene i FS er at mange doktorgradskandidater ikke har planer om avlegge emneeksamen eller disputere i løpet av høsten, og "glemmer" at de likevel må registrere seg. Fakultetet arbeider med å få doktorgradskandidatene til å registrere seg hvert semester.

Fakultetet foreslår et resultatkrav på 50 avlagte doktorgrader for studieåret 1999/2000. En vil imidlertid understreke at fakultetet er helt avhengig av ekstern finansiering for å kunne oppnå måltallene for doktorgradsproduksjon etter som fakultetet kun har 60 stipendiatstillinger innenfor eget, ordinært budsjett.

4. Budsjettmessige virkninger

Det oppdaterte budsjettforslaget for år 2000, tabell A, er utarbeidet på grunnlag av budsjettrammen for 1999. Budsjettet er korrigert for virkning av vedtak som skal videreføres i år 2000. Fakultetet har i denne omgang konsentrert seg om å dokumentere grunnlaget for neste års budsjettforslag. Den interne fordelingen på de ulike postene i budsjettet vil bli nærmere vurdert når bevilgningen for år 2000 er kjent. Nedenfor vil det kort bli redegjort for hvilke faktorer som ligger til grunn for budsjettforslaget.

Justert budsjett 1999

Justert budsjett er utarbeidet på basis av tildelingen over kap. 0261 for 1999 og korrigert for bevilgninger som skal videreføres i år 2000. Dette gjelder bevilgningene til arbeidsgiveravgift ved Arboretet og kompensasjon knyttet til forrige års lønnsoppgjør. Avsetningen til resultatpotten på kr. 1.840.000 er dessuten tilbakeført til budsjettrammen.

Fakultetet gjør oppmerksom på at justert budsjett for 1999 ikke inneholder midler knyttet til følgende særskilte satsningsområder og utbygningstiltak:

• tungregning/parallellprosessering
• forskning og undervisning marine fag, herunder posisjoneringsmidler
• studieprosjektet "Vi bryr oss"
• utbygging av den botaniske hagen på Milde

Fakultetet går ut fra at disse tiltakene som tidligere vil bli tildelt midler over de særskilte avsetningene til satsningsområder/investeringsformål.

Kompensasjon på grunnlag av inneværende års lønnsoppgjør er ikke innarbeidet i justert budsjettramme.

Budsjettering innenfor 100% av rammen

Fakultetets driftsbudsjett for år 2000 er utarbeidet innenfor rammen av bevilgningene i 1999-budsjettet.

I budsjettopplegget for 1999 har kollegiet lagt til grunn at fakultetet skal redusere antall studieplasser på lavere grad med 20. Som en følge av dette er budsjettrammen for år 2000 nedjustert med kr. 164.000, noe som tilsvarer 25 % virkning.

Budsjettet er oppjustert med kr. 193.000 på basis av det forestående arbeidet med etablering av et kjemikalieregister.

Som tidligere nevnt vil fakultetets budsjettramme i år 2000 være knapp selv med en videreføring av budsjettrammen for 1999. Satsningen innenfor 5% av budsjettet vil derfor primært bli benyttet til å opprettholde eksisterende aktivitet, jf. tabell A. I tråd med tidligere målsetninger er det lagt opp til en viss økning i driftsmidlene til instituttene/enhetene.

Fakultetet har funnet rom for en samlet egeninnsats på kr. 1 mill. i forbindelse med de signaliserte innsatsområdene i år 2000. Oversikten under viser forslag til disponering av egne midler til de prioriterte tiltakene:

(Tabell 1. Egeninnsats på innsatsområdene)

Den budsjetterte veksten i driftsmidler til instituttene/enhetene samt egenandelen på innsatsområdene innebærer at det må frigjøres tilstrekkelige midler fra lønns-budsjettet.

Fakultetet har tidligere forpliktet seg til å opprette et professorat i hydrogeologi (fast fjell) på budsjettet for 2000. Av andre aktuelle tiltak på neste års budsjett kan nevnes styrking av driftsbevilgningen ved Finse forskningssenter på kr. 200.000, midler til prosjektet "Profilering av de marine fagene ved UiB" med inntil kr. 150.000, en avsetning i størrelsesorden kr. 250.000 til programstyret for gass og måleteknologi, opprettelse av professor ll stilling i realfagsdidaktikk samt overtakelse av forsker ll stilling fra NFR i informatikk.

Vitenskapelig utstyr

Behovet for vitenskapelig utstyr er stadig økende ved fakultetets institutt og avdelinger. Dette har som kjent sammenheng med at fakultetet ikke har hatt mulighet til å møte utstyrsbehovet med de lave tildelingene over post 45 de senere årene. Siden fakultetet behandlet budsjettforslag for 2000 har utstyrsbehovet økt med nærmere kr. 4 000 000, og er nå på kr. 58 300 000,-. I tillegg kommer et behov for avansert vitenskapelig utstyr (søknader til Norges forskningsråd) på kr 32 700 000,-. Dersom fakultetet skal fortsette å holde en god standard på forskning og undervisning må bevilgningene til vitenskapelig utstyr økes. Fakultetet fastholder et minimumsbehov for vitenskapelig utstyr på kr. 15 000 000,- for år 2000, og sett i forhold til utstyrsbehovet ved instituttene og avdelingene ser fakultetet dette som en realistisk budsjettering.

5. Spesielle satsinger. Forskningsprosjekter

Fakultetet har i 1999 fått forskningsmidler fra kollegiet til satsing på tungregning og på marin forskning.

Tungregning

Fra og med 1998 ble det opprettet to vitenskapelige stillinger i tungregning (en professor og en førsteamanuensis) ved Institutt for informatikk. Stillingene ble opprettet med tilsagn om forskningsmidler for en 3 års periode og fakultetet skal overta lønns- og driftsforpliktelser for de to ansatte i 2001. Stillingene er nå integrert i instituttets forsknings og utdanningsaktivitet og bidrar til å styrke informatikk miljøet i Bergen.

Det ble bevilget kr. 1 mill. til formålet i 1998 og kr. 750.000 i 1999 inkl. arbeidsgiver- avgift. Bevilgningen i 1999 er ikke tilstrekkelig til å dekke fakultetets faktiske driftsutgifter.

Marin forskning

Kollegiet bevilget 1.3 millioner kroner til marin forskning for 1999. Midlene skulle disponeres til to formål; arbeid med å få til en mer slagkraftig organisering av fakultetets marine forskning og posisjonering mot EU’s 5. rammeprogram. 300.000 kroner er benyttet til EU satsing. EU søknader knyttet til marin forskning utgjør over 60 prosent av fakultetets søknader hittil i 1999. Fakultetet har opprettet et Programstyre for marin forskning som skal samordne virksomheten, utvikle strategi, fremme forslag til nye forskningsfelt og utdanningsveier og være med på planlegging og organisering av flerfaglige forskningsprosjekter. Arbeidet i programstyret er kommet godt i gang og det forventes at det legges fram flere konkrete forslag i løpet av høsten 1999.

Marin forskning er et av fakultetets tre satsningsområder. Dette sammenfaller med Universitetet i Bergen sin forsknings prioritering og med prioriteringene gitt i Regjeringens forskningsmelding Forskning ved et tidsskille. Fakultetet vil prioritere å sette av egne midler til programstyrets arbeid samt prioritere å opprette ulike stillinger innenfor de marine forskningsgruppene etterhvert som nye forskningsplaner blir klare. Fakultetet prioriterer også arbeidet med et nytt havgående forskningsfartøy i samarbeid med Havforskningsinstituttet.

6. Omstillingstiltak

6.1 Virkning av budsjettreduksjon på 5 % - kortsiktige tiltak

Fakultetet har gjennom lengre tid måttet kompensere for nedgangen i kjøpekraft ved å holde stillinger ledig og ved å stramme inn på bevilgningene til annuum. Driftsbudsjettet ved grunnenhetene er på et nivå som ikke gir grunnlag for ytterligere nedskjæringer. For å finne dekning for et budsjettkutt på 5 % må lønnsbudsjettet reduseres ved at aktiviteter eller fagfelt legges ned.

I tillegg til at alle ledige stillinger må stå ubesatte vil det bli nødvendig å gå til oppsigelser.

Konsekvensene av de foreslåtte tiltakene vil naturligvis bli dramatiske for aktiviteten ved fakultet, ikke minst fordi et eventuelt kutt vil komme på toppen av et budsjett som allerede er hardt presset. Fakultetet har som nevnt igangsatt tiltak for en gradvis og planmessig nedbemanning ved fakultetet. En påtvunget forsering av denne prosessen kan gi svært uheldige og utilsiktede virkninger.

Et budsjettkutt vil også bety at fakultetet mister enhver mulighet for å gå inn med egne midler i tilknytning til satsningsområdene.

6.1 Virkning av budsjettreduksjon på 5 % - langsiktige tiltak

I Langtidsplanen for perioden 1998-2007 er det gjort rede for fakultetes strategiske prioriteringer innenfor forskning og utdanning i det aktuelle tidsrommet. Langtidsplanen bygger på den forutsetning at vekst på et innsatsområde skal muliggjøres gjennom nedbygging av annen aktivitet. Avgang i stillinger er det viktigste virkemidlet for å frigjøre ressurser til nye formål.

En permanent budsjettreduksjon på 5 % vil måtte bety at evt. frigjorte midler ikke kan disponeres som påtenkt i Langtidsplanen, men derimot benyttes til å sikre eksisterende aktivitet på prioriterte områder. Fakultetet vil bli nødt til å påskynde prosessen med å sanere nåværende virksomhet. De forslag om nedbygging av aktivitet som er beskrevet i Langtidsplanen vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelige til å møte en ytterligere budsjettreduksjon. Fakultetet vil i en slik prosess ha nær kontakt med de øvrige realfags-fakultetene i Norge.

6.2 Bemanningsutvikling – avgang i ulike stillingsgrupper

Av oversikten under framgår det hvor stor avgangen vil være i de ulike stillings-kategorier i perioden 2000 til 2005. Det er lagt til grunn at de ansatte er i stillingen til fylte 70 år.

(Tabell 2. Avgang i stillinger perioden 2000-2005)

Det samlede innsparingspotensialet i perioden er illustrert under.

Hvor mange stillinger som i realiteten vil bli trukket inn, og hva den økonomiske virkningen blir, er bl.a avhengig av fakultetets rammebetingelser i tiden framover.

6.3 Vurdering av undervisningstilbudene

I samarbeid med de øvrige realfagsfakultetene i landet er mat. nat. fakultetet i Bergen i gang med å drøfte en arbeidsdeling om tyngdepunkter i forskning og undervisning. Det tas sikte på å sluttføre dette arbeidet i løpet av kommende år.

Utviklingen framover vil også i stor grad måtte vurderes i forhold til de fagevalueringer som er i gang og de prioriteringer som blir fattet av det nasjonale fakultetsmøte.

Betraktningene om undervisningstilbudene som her blir nevnt er derfor av foreløpig karakter. Fakultetet vil foreta en fullstendig revisjon av Langtidsplanen i løpet av år 2001.

6.3.1 Fag som bør bygges ut

• Arbeidet med å konkretisere forskning og undervisning innenfor det nye fagfeltet gassprosessering er i gang. Fakultetet har nå tilsatt en professor II innen fagfeltet og et nytt professorat er under bedømmelse. Fakultetet håper på tilsetting i løpet av høsten. Gass- og måleteknologi er et tverrfaglig fagfelt og målet er å trekke sammen ulike fagmiljøer i fysikk, kjemi, matematikk og informatikk for å utvikle forskning og undervisning relevant for den stadig økende virksomhet knyttet til landets naturgassressurser. Det er derfor etablert et eget programstyre for utdanning og forskning innen gass- og måleteknologi. Fakultetet vil på sikt ta over de forpliktelser som ligger i en videreføring av tiltaket.

• Fakultetet vil videreføre satsingen innenfor fagområdene tungregning og bioinformatikk bl. a ved å overta det økonomiske ansvaret for de stillinger som er opprettet.

• Som nevnt tidligere skal det utarbeides et forsknings- og undervisningsopplegg i hydrogeologi, studier i fast fjell, der fakultetet vil bidra med finansiering av et professorat.

• Innen mangfoldet av marin forskning ved fakultetet skal her nevnes et nytt fagfelt som er prioritert og i ferd med å bli etablert. Temaet er kvalitet og foredling av sjømat, og forskning og undervisning foregår i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og Ernæringsinstituttet. Dette feltet er også spesifikt nevnt i Forskningsmeldingen som et område det må satses på, slik at man kan unngå at mye av norskfanget fisk videreforedles i utlandet som tilfellet er i dag.

• Fakultetet har som målsetting å øke interessen for lærerutdanningen og planlegger å opprette et eget hovedfag i realfagsdidaktikk i samarbeid med Institutt for praktisk pedagogikk. Fakultetet vurderer å avsette midler til en ny professor ll stilling innen det fagdidaktiske området.

6.3.2 Fag som kan reduseres eller avvikles på grunnlag av intern vurdering

• Forsikringsmiljøets satsing på en styrket utdanning innen fagområdet forsikringsmatematikk vil ikke bli fulgt opp fra fakultetets side.
• Det samme gjelder fagfeltet materialteknologi ved Fysisk institutt.

7. Tabellvedlegg

Tabell C – Oppdatert stillingsforslag 2000
Institutt:			Stilling:
Botanisk institutt	1.		Professor II (økofysiologi)
	2.		Avdelingsingeniør (systematikk)
Senter for Arboret og	1.		Forskningstekniker
hagedrift	2.		Gartner
Fysisk institutt	u.		Overingeniør IT
	u.		Overingeniør E-lab
	u.		Førsteamanuensis (romfysikk)
	u.		Førsteamanuensis (eksperimentell kjernefysikk)
Geofysisk institutt	1.		Førsteamanuensis (fysisk oseanografi)
	2.		Overingeniør (feltforskning oseanografi)
	3.		Universitetsstipendiat (fysisk oseanografi)
	4.		Universitetsstipendiat (klimaforskning meteorologi)
	5.		Professor II (Svein Sundby, Havforskningsinst)
	6.		Professor II (Gunnar Furnes)
	7.		Professor II (Johnny Johannessen, NERSC)
	8.		Forskningstekniker
Geologisk institutt	1.		Professorat (tektonikk)
	2.		Professorat/førsteamanuensis (kvartærgeologi)
	3.		IT-konsulent (foreløpig 3 års engasjement)
	4.		Avdelingsingeniør (U-serie og ICPMS)
Institutt for den faste		1.		Førsteamanuensis (reservoarfysikk, petroleumsgeofysikk)
jords fysikk		2.		Stipendiat (den faste jords fysikk)
		3.		Førsteamanuensis (magnetostratografi, paleomagnetisme)
		u		Sekretær
		u		Omgjøring førstekonsulent til kontorsjef
Institutt for informatikk		1.		Prof.II/førsteamanuensis II (informatikk) (lokalt tilsnitt)
		2.		Førsteamanuensis (systemutviklingsteknologi)
		3.		Førsteamanuensis (systemutviklingsteknologi)
		4.		Førsteamanuensis (informatikk)
		5.		Førsteamanuensis (informatikk)

Tabell C – Oppdatert stillingsforslag 2000
Institutt:			Stilling:
Institutt for fiskeri- og	1.	Teknisk redaktør SARSIA (fiskeri- og marinbiologi)
marinbiologi	2.	Sekretær (administrasjonen)
	3.	Daglig leder (50%) (felt/forskningsteknisk)
	4.	Ingeniør (fiskeimmunologi)
	1.	Professorat(marin biodiversitet)
	u	Førsteamanuensis (gentekn./molekylærbiologi)
	u	Førsteamanuensis (eksperimentell teoretisk økologi)
	u	Professorat (akvakultur, biodiversitet, benthos økologi)
Institutt for mikrobiologi	1.	Avdelingsingeniør
	2.	Førsteamanuensis
Kjemisk institutt	1.	Professorat (heterogen katalyse)
	2.	Førsteamanuensis (uorganisk analyse)
	3.	Førsteamanuensis (prosesskjemometri)
	4.	Førsteamanuensis (naturstoffkjemi)
	5.	Stillinger i Teoretisk prosesskjemisk modellering og Uorganisk katalyse/materialvitenskap
	u u	Studiekonsulent/undervisningskoordinator Omgjøring av 4-årshjemmel til fast
Matematisk institutt	1.	Førsteamanuensis (forsikringsmatematikk)
	2.	Førsteamanuensis (matematisk analyse)
	3.	Stipendiat
	4.	Førsteamanuensis (anvendt matematikk)
	5.	Professor II (analyse)
	6.	Professor II (anvendt matematikk)
	7.	Professor II (statistikk)
Molekylærbiologisk inst.	1.	Avdelingsingeniør (1 halv stilling)
	2.	Amanuensis (molekylærbiologi)

Tabell C – Oppdatert stillingsforslag 2000
Institutt:		Stilling:
Zoologisk institutt	1.	Professor (anatomi)
	2.	Overingeniør (IT)
	33.	Laboratorieingeniør (økologi/parasittologi/DNA-lab)
	4.	Forskningstekniker (anatomi, elektronmikroskopi)
	5.	Dyrepasser (50% stilling tilknyttet dyrestallen)
	6.	Professor II (miljøtoksikologi)
	u.	Stipendiat (parasittologi)
	u	Førstefullmektig, 0,25% stilling
	u	Stipendiat, (zoologi)
	u	Førsteamanuensis (miljøtoksikologi)
	u	Førsteamanuensis, (fiskepatologi)
	u	Førsteamanuensis (kjemisk økologi)
	u	Førsteamanuensis (plankton)
	u	Førsteamanuensis (vertebratsystematikk og faunahistorie)
	u	Førsteamanuensis (tropisk biosystematikk)
	u	Førsteamanuensis i vertebratsystematikk og faunahistorie (Systematikk)
	u	Førsteamanuensis i tropisk biosystematikk (Systematikk)
Senter for miljø- og	1.	Bistilling (paleomiljø/-kjemi)
ressursstudier	u	Bistilling (U-landsrelatert virksomhet)
	u	Bistilling (integrert kystsoneforvaltning)
	u	Omgjøring av kontorsjefstilling til førsteamanuensis
Forskningsfartøy	u	2 overstyrmenn (mannskap "Håkon Mosby")
	u	Matros
	u	Forpleiningssjef/kokk
	u	Forpleiningsassistent
Elektronmikroskopisk felles-	1.	Ingeniørstilling
laboratorium
Fakultetssekretariatet	1.	Førstekonsulent forskningsadministrasjon/internasjonalisering