I denne blokken skal vi ha fokus på ulike måter å legge opp, eller koordinere undervisningen for store grupper av studenter. Dette kan være forelesninger, seminar/grupper, kollokvier osv. Hvordan kan vi få studentene selv til å ta større ansvar for hverandres og egen læring?

Fra forelesninger til seminar og arbeidsgrupper på MNF115
Planlagt introduksjonsuke for zoologi og botanikk
Teori og eksperiment i fysikkundervisningen FYS 101
Et eksempel på Problembasert læring (PBL) GFJ213

Fra forelesninger til seminar og arbeidsgrupper
på MNF115

Kontaktpersoner:
Thorolf Magnesen E-post: thorolf.magnesen@smr.uib.no Telefon: 55 58 42 50
Fag: Beskrivende, teori Antall studenter:30-40
Mål: Bedre læring gjennom økt studentaktivitet.

SMR har i flere år vært ansvarlig for undervisningen i MNF 115, og det har ofte vært diskutert å endre undervisningsformen fra tradisjonelle forelesninger til noe som kunne virke mer engasjerende for studentene. Høsten 2002 bestemte vi oss for å prøve ut et nytt opplegg der forelesninger kombineres med seminarer. Vi startet med å dele studentene inn i fire arbeidsgrupper (hver med 9 deltagere). Vi har valgt å holde fire seminarer over sentrale tema i kurset. Til hvert seminar får hver arbeidsgruppe tildelt en oppgave knyttet til et aspekt ved hovedtema. Basert på aspektet skal arbeidsgruppen produsere et faktaark på maksimum 2 sider, som gir innledning, problemstilling og løsning av det aktuelle aspektet. På seminaret presenterer studentene sine resultater som bakgrunn for videre diskusjon.

Dette er presentert som et tilbud til studentene for å komme godt i gang med pensum tidlig i semesteret. Vi har ikke lagt oss opp i organiseringen av arbeidet i arbeidsgruppene, og studentene har selv valgt hvem og hvorledes resultatene presenteres. Basert på arbeidet vil studentene få produsert 16 faktaark over sentrale deler av pensum. Arkene kopieres og deles ut på seminaret, og i tillegg legges de ut på nettsidene til kurset.

Det virker så langt som om tiltaket kan være positivt. Studentene møter på seminarene og leverer faktaark. De får blant annet trening fra samarbeid i gruppe, problemløsning, trekke essensen ut av viktige tema i læreboka, presentasjon for resten av deltagere, samtidig som de får tilgang på tilsvarende informasjon fra andre grupper.

Spørsmålet er om dette skal gjøres obligatorisk i fremtiden, og kanskje faktaark med navn og karakter som ledd i delevaluering, men først må vi få mer erfaring i inneværende semester.

Planlagt introduksjonsuke for zoologi og botanikk

Kontaktpersoner:
Vigdis Vandvik E-post: vigdis.vandvik@bot.uib.no Telefon: 55 58 83332
Fag: Grunnemne i biologi. 2 semester botanikk og zoologi. Antall studenter:100-150
Problem: Fagene har stort og konkret ’faktapensum’. Studentene mister de store linjene, og forstår ofte ikke at dette ikke er eksakt men bygger på teori og svært ufullstendige data, og at man faktisk kan, og må, vurdere informasjonen selv.
Mål med uka: Introdusere studentene for grunnlaget for systematisk forskning.
Storyen: At levende organismer har felles historie i form av evolusjonære trær, men at evolusjonshistorien ikke er kjent. Det vi driver med er derfor å rekonstruere historien. Vi har forskjellige typer materiale som kan hjelpe oss: fossilt materiale - som er svært mangelfullt, og dagens organismer og deres morfologiske trekk, genetikk, etc. Vi bør gjøre studentene oppmerksomme på tilgjengelige data, muligheter, begrensinger, metoder, kunnskap og mangel på sådan. At dette gjelder all systematisk forskning, uavhengig av organsimegruppe, studieskala, etc.
Metoder: Forelesninger, kanskje en felles mellom zoolog og botaniker som snakker ’med/mot’ hverandre for å belyse forskjeller/likheter? Lab som demonstrerer molekylære metoder? Gruppediskusjoner?
Pluss: Uformell, livlig start på semesteret? Se forelesere i interaksjon? Initiere en tradisjon for faglig diskusjon blant studentene?
Videre i kurset: Gjennom forelesninger, laber og kollokvier vil vi gi studentene tre typer kunnskap:

• de grove linjer i evolusjonshistorien (hva vi ’vet’)
• observasjon og rapportering (hvordan denne kunnskapen er innhentet)
• faglig kreativitet og vurderingsevne (fakta som ikke vurderes kritisk er meningsløse!)

Ressurser:

• Mye handler om bevissthet innen de tradisjonelle undevisningsformene.
• Noen ekstra timer med vitenskaplige ansatte (B / A).
  
  

Teori og eksperiment i fysikkundervisningen
FYS 101

Kontaktperson:
Jan R. Lien E-post: JanR.Lien@fi.uib.no Telefon: 55 58 27 42
Fag: Fysikk, teori og lab Antall studenter:50
Presentasjonen i powerpoint

I fysikk står vekselvirkningen mellom teori og eksperiment sentralt. En teori for et fenomen må kunne verifiseres ved hjelp av eksperimentelle observasjoner. Dette er en bevissthet vi ønsker å gi studentene på et tidlig tidspunkt.

Emnet FYS101 er i sin form ganske teoretisk men vi prøver å illustrere teorien med eller mindre praktiske eksempler, bl.a. med lab-oppgaver som studentene utfører og som skal illustrere teorien som blir forelest. Samtidig er det også et poeng at studentene skal få et forhold til feilkilder og nøyaktigheten i observasjoner.

Øvelsene binder sammen teori, eksperiment og simulering med programmet Interactive Physics.

I dette innlegget vil vi presentere eksempler på to av forsøkene som studentene utfører.

Et eksempel på Problembasert læring (PBL)
GFJ213

Kontaktpersoner:
Jonny Hesthammer E-post: jonny.hesthammer@ifjf.uib.no Telefon: 55582650
Presentasjonen i powerpoint

Faget er et introduksjonskurs i seismisk tolkning. Målsetningen er å introdusere studenter til prosesser som seismisk innsamling, seismisk prosessering, brønntie, tolkning, kartgenerering, dybdekonvertering og analyse. Åtte studenter deltar på kurset. Disse kommer fra Geologisk Institutt og Institutt for den Faste Jords Fysikk. Alle har minst 1 års studieerfaring fra universitet.

Målsetning med tiltaket er å gjøre kurset mer relevant med tanke på hvordan seismisk tolkning gjennomføres. Tradisjonelt har studentene arbeidet med papirseksjoner og lært via teori. I praksis jobber man med seismisk tolkning på datamaskiner og det er vanskelig å lære dette gjennom teori. Man må arbeide med konkrete data og reelle problemstillinger. I tillegg er det en klar målsetning å styrke læringen ved at man lærer ved å handle og gjøre umiddelbar bruk av den kunnskapen man besitter.

Studentene arbeider i grupper på to personer og samarbeider om å løse problemstillinger definert i tre "case". Det er en sammenheng mellom hvert "case" ved at de begynner å tolke en seismisk 2D-linje. Denne knyttes opp mot andre linjer i "case" 2 og i "case" 3 ender man opp med å tolke en 3D seismisk survey fra Gullveigfeltet i nordlige Nordsjø. De gjør deretter en analyse av potensielle forekomster av hydrokarboner.

Studentene takler utfordringene meget bra. De hevder at de lærer mye, men også at det er tidkrevende. Det har også vært dataproblemer som kan være frustrerende (men som er meget relevant for personer som jobber med seismisk tolkning også i industrien). Utfordringene er overkommelige og ikke uventet ettersom kurset kjøres for første gang høsten 2002.

Ressurser: Kurset ble holdt av Prof. Jonny Hesthammer. Programvaren er utviklet av Statoil til bruk i akademia. Prosjektmidlene er bevilget over Samarbeidsavtalene som er et omfattende samarbeid mellom Statoil og akademia og hvor læring står sentralt.