Institutt for samfunnspsykologi består av åtte seksjoner som representerer et bredt spekter av psykologiske emneområder. Instituttets fagseksjoner spenner fra mer individorienterte til systemorienterte tema, der man er opptatt av å se sammenhengen mellom individ, gruppe og samfunnsperspektiver. Et slikt integrert faglig perspektiv er viktig for å forstå og analysere menneskelig atferd i en sosial kontekst, og i tillegg viktig i forhold til utforming av praksis, og av teoretisk orienterte og mer profesjonsorienterte seksjoner.

Seksjon for forebyggende samfunnspsykologi
Her arbeider man med forskning, utvikling av metoder og roller nært knyttet til førstelinjetjenesten. Hovedområdet i forebyggende samfunnspsykologi er forebyggende og helsefremmende arbeid av ulik art, f.eks. i forhold til rusmiddelproblemer og mental helse. Sentralt står også plan- og utredningsarbeid, samt evaluering av forebyggende arbeid. Både undervisnings- og forskningsmessig belyses forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og lokalsamfunnsnivå. Andre samfunnspsykologiske tema er konsultasjon, og betydningen av den. Gjennom forskning de senere årene har seksjonen utviklet spesiell kompetanse på forebyggende rusmiddelarbeid og selvhjelpsgrupper

Seksjon for arbeids- og organisasjonspsykologi
arbeider med samspillet mellom mennesker på alle nivå i organisasjoner, samt samspillet mellom organisasjoner og samfunnet for øvrig. I seksjonens arbeid er en opptatt av utvikling av mellommenneskelige relasjoner, med spesiell vekt på lederfunksjoner. Seksjonens forskning er aksjonsrettet, med fokus på lederutvikling, teambygging, kommunikasjon og mer generelle faktorer som fremmer trivsel og effektivitet. Spesiell kompetanse: psykososialt arbeidsmiljø, konflikthåndtering, utvikling på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå, og omstillingsprosesser og deres konsekvenser for individer og organisasjoner.

Innenfor seksjonen er oppdragsvirksomheten organisert som et eget programområde: Forskning for Arbeidsmiljø, Helse og Sikkerhet (FAHS).

Seksjon for pedagogisk psykologi
arbeider med utdanningstema generelt og problemstillinger knyttet til skolepsykologi og spesial-undervisning spesielt. Funksjonshemmedes utvikling, lærings- og oppvekstvilkår danner et sentralt interesseområde. Aktuelle forskningstema ved seksjonen er utviklingsforløp og læreproblemer hos elever i grunnskolen, klasseromsmiljø, fremmedspråklige elever, utdannelses- og yrkeskarriere hos unge som forlater grunnskolen og studenters utvikling og læring ved universitetet. Seksjonen kan tilby kompetanse innen områdene spesialpedagogikk og skolepsykologi.

Seksjon for utviklingspsykologi
Studiet av utvikling fra spedbarn til unge voksne, med spesiell vekt på kameratrelasjoner, ungdomstiden, selvoppfatning og psykososial helse, krysskulturelle studier og metodespørsmål.

Utviklingspsykologien har som mål å forstå ulike sider ved menneskers utvikling og å beskrive de sentrale prosessene og mekanismene som påvirker denne utviklingen.

Seksjonen er sterkt engasjert i internasjonalt samarbeid og tilbyr studenter utvekslingsmuligheter til 7 europeiske universiteter.

Seksjon for personlighetspsykologi
Fagområdet personlighetspsykologi er opptatt av å studere personen som et helhetlig, organisert system, og søker med dette som utgangspunkt å forklare individuelle forskjeller i atferd.

Forskningen ved seksjonen omfatter foruten grunnlagsproblematikk i forbindelse med forklaring av atferd, blant annet studier av spesielle personlighetsvariabler som aggresjon (mobbing) og antisosial atferd, irrasjonelle verdioppfatninger, kompetanseforventninger og selvfokusert oppmerksomhet. Videre driver seksjonen med helse- og metodespørsmål.

Seksjon for sosialpsykologi
Her ivaretar man interesser over et bredt spekter av tema knyttet til studiet av sosialt liv, med særskilt fokus på prosesser i og mellom individer når de opptrer som sosiale aktører. I grunnforskningen er målet å videreutvikle sosialpsykologiens begrepsapparat, metodearsenal og kunnskapstilfang. I forsknings- og utviklingsarbeid rettes virksomheten inn mot problematisering og analyse av sosialt liv i forskjellige sammenhenger, og i anvendt virksomhet mot kompetansebygging på mange områder i samfunnslivet.

Seksjon for kognitiv psykologi
Fagområdet kognitiv psykologi omhandler hvordan mennesker tar imot, tolker, oppbevarer og bruker informasjon. Ved seksjonen drives det forskning både på kognitive basalfunkjoner og på mer anvendte aspekter ved kognitiv funksjonering. Forskningsinteressene inkluderer persepsjon (visuell maskering, ubevisst prosessering av stimuli m.m), problemløsning, arbeidshukommelse, og bedømmingspsykologi og beslutningstaking. Forskningstemaene blir studert i eksperimentelle så
vel som mer anvendte situasjoner. Studier av basale kognitive prosesser blir også benyttet til å modellere sammenhengen mellom normalfungering og kliniske avvik. Studier av menneske-maskin interaksjon står også sentralt. Videre arbeides det med problemstillinger knyttet til rettspsykologi/vitnepsykologi.

Seksjon for psykometri
Innenfor et prosjekt drives det forskning rettet mot en kombinasjon av testpsykologi, programmering og dataanalyse til studiet av latenstider i datamaskinbaserte tester. Seksjonen deltar også i tverrfaglige prosjekter, deriblant det såkalte Odontofobi-prosjektet.

Ved seksjonen arbeides det med testutvikling, dataanalyse (særlig interaksjonsproblematikk, grafisk presentasjon av data, strukturelle modeller) og designproblematikk i hovedsak rettet mot kognitive og affektive variablers funksjon i problemløsning og kreativitet. Begrepene kognitiv stil, ytre/indre motivasjon, prestasjonsmotivasjon og ulike kriterier på kreativitet er substansielle interesseområder.

Seksjonen har igangværende prosjekter rettet mot måling av psykologiske variabler (som prestasjonsangst) også innenfor krysskulturelle prosjekter (med Kina, India, Israel og USA). Innenfor dataanalyse er det stor interesse for bruk av modeller for å estimere ulike typer reliabilitet "generalizability", og utdyping av sammenhenger mellom modeller fra ulike dataanalysetradisjoner som variansanalyse, faktoranalyse, og strukturelle likningmodeller til bruk for teoribaserte forskningsproblem.