Skoleåret 1994/1995 ble det gjennomført et pilotprosjekt med skoleintern, satellittstøttet etterutdanning ved videregående skoler i 13 av landets fylker. Pilotprosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom disse 13 fylkene og Universitetet i Bergen, ved Senter for etter- og videreutdanning, SEVU. Prosjektet ble fulgt opp og opplegget videreutviklet i et tilsvarende prosjekt skoleåret 1995/96 (og deretter i 1996/97 med 14 fylker, red. kommentar).
De samarbeidende fylkene er nå Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vestfold, Østfold, Buskerud, Akershus og Oppland. Blant annet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra skoler som har deltatt, ønsker utdanningsetatene i disse fylkene å fortsette å bruke og foredle modellen som er utviklet til nå.
I etterutdanningen kombineres lokalt arbeid, der utgangspunktet er skolens egenart, fortrinn og problemer, med innspill utenfra. Basis og sentrum er hele tiden skolens egen virksomhet og prioriteringer. Fordelene med satellittstøtten er bl a at den interne etterutdanningen ikke blir bare intern. Sendingene åpner for impulser utenfra i form av faglige innspill, formulering av problemstillinger og formidling av eksempler fra andre skolers og lærergruppers forsøk på å møte utfordringer knyttet til R-94 og det nye læreplanverket.
Det er en fordel at satellittsendingene kan nå mange lærere med de samme innspillene samtidig, uansett hvor i landet de er. Slik kan en jevne ut geografiske ulikheter og også i noen grad bygge bro over det gapet av forskjell i etterutdanning som ofte finnes på en skole - mellom de virkelig kursaktive på den ene siden og de som sjelden eller aldri deltar på kurs på den andre. Satellittsendinger tatt ned på den enkelte skole kan mange få med seg - om ikke annet så i form av opptak. Dette er da noe av bakgrunnen for at samarbeidsfylkene år etter år satser på skoleintern, satellittstøttet etterutdanning.
Temaene er valgt dels for å gi fagdidaktiske innspill til lærere i noen sentrale skolefag, og dels for fortsatt å prøve å stimulere og støtte opp under de mer omfattende didaktiske prosessene som til enhver tid foregår på den enkelte skole.
De videregående skolenes vurdering av de foregående skoleårenes prosjekter har vært svært nyttige både for Universitetet i Bergen og for de 14 fylkene. Tilbakemeldinger viser at skolene i stadig større grad ser på satellittsendingene som støtte for skolebasert etterutdanning og internt utviklingsarbeid. Evalueringen viser naturlig nok også forholdsvis klart at skoler som har lagt ned en del arbeid i tilrettelegging, forberedelse og oppfølging av sentrale tema og innspill, også har hatt det største utbyttet av etterutdanningen. Slike skoler uttrykker også størst tro på nytten av satellittstøtte til skoleinterne prosesser og organisasjonslæring.
Innholdsmessig prøver vi å fokusere på helt sentrale forhold og temaer, der vi på den ene siden er svært konkrete med eksempler fra praksis og på den andre siden er relativt teoretiske. I denne spenningen mellom praksis og teori søker vi å bidra til drøfting - og i noen grad gi grunnlag for et felles språk på skolene. Dette håper vi også kan stimulere den felles refleksjonen på skolene, lærerne imellom og mellom dem og elevene. Evalueringen viser for øvrig at skolene/lærerne har satt mest pris nettopp på eksemplene som har vært vist fra andre skolers arbeid med ulike opplegg og problemstillinger.
Etterutdanningen er først og fremst tenkt som en skoleintern, skolebasert og skolestyrt etterutdanning, der skolene tar utgangspunkt i eget arbeid, og i prosesser der og i de prioriteringer som til enhver tid gjelder på skolen. Den enkelte skole bestemmer selv hvordan den vil legge opp arbeidet, i hvilket tempo det skal foregå, hvor mye tid ulike medlemmer i skolesamfunnet skal bruke på det, og på hvilken måte det skal integreres med det didaktiske arbeidet for øvrig.
Hovedhensikten med selve satellittsendingene er å stimulere og støtte det arbeidet som foregår på skolene. Hovedhensikten med sendingene er at de skal formidle innspill, ideer, inspirasjon og motivasjon til skolene og slik gi lærerne et felles utgangspunkt eller en felles plattform som de sammen kan arbeide videre ut fra. Kanskje kan sendingene også bidra til at en på skolen avklarer en del begreper og utvikler et mest mulig felles språk for den didaktiske refleksjonen.
I etterutdanningen blir det lagt vekt på å gi muligheter for kommunikasjon mellom de ulike aktørene: lærerne imellom og mellom fagfolkene i studio og lærerne på skolene. Det er også mulig og ønskelig at deltakerne på skolene kommer med innspill til prosjektledere og mediefolk. Fleksibiliteten på grunn av at satellittsendingene er direktesendte, gjør at en kan ta hensyn til slike innspill og i noen grad tilpasse senere sendinger.
Satellittsendingene blir direktesendte, dvs at skoler/lærergrupper kan se dem såkalt "sann tid". De kan og bør selvsagt også tas opp slik at også lærergrupper og enkeltlærere har muligheter til å se dem i ettertid. Opptakene gir jo også muligheter for å se deler av sendingen og stoppe avspillingen for å drøfte spesielt viktige/interessante tema underveis, noe som anbefales sterkt. Av pedagogiske grunner er det uansett vesentlig å begrense tallet på lærere som sitter foran samme skjerm til maksimum tjue, i alle fall hvis skolen ikke har storskjerm.