Innhold:Innslag i sendingen
|
Noen lenker i veven til stoff om elevsamtalen
|
Gjest i studio:
Tor Vidar Eilertsen,
Unikom,
Universitetet i Tromsø
Reportasjer og intervjuer fra:
Honningsvåg fiskarfagskole
og videregående skole
Stokmarknes v g skole
Tema som tas opp:
* Hva karakteriserer "den gode elevsamtale?"
* Hvordan legge til rette for den?
* Ulike modeller for organisering av elevsamtalene:
- Honningsvåg vgs: Teammodellen
- Stokmarknes vgs: Klassestyrermodellen
* Tilrettelegging og ressursbruk
* Eksempler på elevsamtaler
* Reaksjoner på elevsamtaler fra lærere og elever
Tor Vidar Eilertsen, Universitetet i Tromsø, presenterer i det følgende
noen problemstillinger som vil kunne være aktuelle å ta opp
på skolene i for- eller etterkant av satellittsendingen. Meningene
dine kan du presentere i diskusjonsforumet.
"Den første problemstillingen er den mest grunnleggende og
tar for seg sammenhengen mellom organisering/ansvarsfordeling og innhold.
Etter intensjonene skal elevsamtalen være et innslag i den uformelle
vurderingen som skal bidra til å fremme elevens faglige og helhetlige
utvikling. Hvis elevsamtalene skal kunne ivareta denne breie oppgaven,
noe som selvsagt også kan diskuteres, krever det hensiktsmessige
organiserings- og samarbeidsformer. Det er antakelig behov for å
høste mer systematiske erfaringer med slike ordninger på mange
skoler, f eks gjennom skolevurdering.
1. Organisering og innhold
De to skolene som blir presentert i sendingen har valgt ulike modeller
for gjennomføringen av elevsamtalene. Stokmarknes har satset på
klassestyrer-løsningen, der klassestyrer har hovedansvaret for å
gjennomføre samtalene. Honningsvåg har en teamorganisering
der 3-4 av klassens lærere fordeler elevene imellom seg. Andre skoler
forsøker å få til ordninger der alle, eller så
mange som mulig, av faglærerne har slike samtaler.
Hvis man ønsker at alle faglærerne skal kunne gjennomføre
elevsamtaler som går ut over en rask tilbakemelding om karaktersituasjonen,
hvordan kan man da legge til rette for organiserings- og arbeidsmåter,
prøveformer etc. som kan frigi rom og tid til samtaler?
Diskutér fordeler og ulemper med de ulike løsningene - hvilken
ordning eller ordninger skal vi utvikle ved vår skole?
2. Læringsmiljø og læringsvaner
Denne problemstillingen er en videreføring av den første
og handler om innholdet i samtalene. Mange elever har liten bevissthet
om egne læringsstrategier og et begrenset læringsrepertoar.
Vil elevsamtalene kunne være et virkemiddel, sammen med de øvrige
læringsmiljøinnsatsene rette mot hele klassen, til å
bedre den enkelte elevs læringsvaner? Hvordan kan dette gjøres
i praksis?
3. Omsorgsperspektivet og omsorgens grenser
Erfaringene så langt viser at samtalene kan berøre elevenes
totale livssituasjon og ulike problem som i større og mindre grad
virker inn på forholdet til og utbyttet av skolen og undervisningen.
Dette vil igjen delvis avhenge av hvem som gjennomfører samtalene
og hvordan dagsordenen defineres. I hvor stor grad bør elevsamtalene
åpne eller sette grenser for slike tema? Det er antakelig klassestyrer
som først og fremst kommer elevens totalsituasjon inn på klingen.
Hvordan skal denne kunnskapen forvaltes i forhold til klassens øvrige
lærere og evt. andre i skolesamfunnet (PPT, rådgiver, sosiallærer,
OT, helsesøster etc.)?
Hva med taushetsplikten i slike tilfeller? Skal slike informasjoner skrives
ned, og i så fall, hvordan skal dette materialet forvaltes?
4. Systematikk - oppfølging
En viktig forutsetning for at elevsamtalene skal fortjene tidsbruken
og ha legitimitet både hos elever og lærere, er at de har en
viss systematikk, samtidig som de også skal ha den åpenheten
som er nødvendig for å gi muligheter for dialog og gjensidighet.
Hvordan skal elevsamtalene forberedes, gjennomføres og følges
opp? Bør elevene forberede seg skriftlig i forhold til ulike tema
(fag, undervisning, læringsvaner, læringsmiljøet i klassen)?
Vil deler av det som tas opp, særlig de sistnevnte tema kunne være
bidrag til den felles (skole)vurdering og utvikling av læringsmiljøet?
Bør læreren forsøke å skaffe seg et mer systematisk
grunnlag for elevsamtalene, f eks gjennom observasjoner, loggnotater osv.
i og utenom timene? Kan den faglige vurderingen på prøver
og andre arbeider gjøres mer informativ og dermed bidra til dette
grunnlaget?
Bør det være et siktemål at samtalene i størst
mulig grad skal ende opp i en forpliktende kontrakt der man er enige om
noen konkrete tiltak som angår elevens faglige arbeid, utprøving
av nye læringsstrategier, måte å forholde seg til klassefellesskapet
på etc. ? Hva med læreren og evt. endringer i måten å
forholde seg til eleven på, eller i sin undervisningsstil?
5. Kollegaperspektivet - konflikt og lojalitet
Elevsamtalene kan bringe fram i dagen konflikter mellom elever og enkeltlærere
når det gjelder undervisning, faglige forhold og samspillet mer generelt.
Dette berører igjen klassestyrerrollen som elevens sosialpedagogiske
førstelinjeperson og hvordan klasseteamet skal forholde seg til
lærer-elevkonflikter.
Hvordan skal slike informasjoner forvaltes, og hvordan skal man bruke elevsamtalene
som et virkemiddel til å utvikle det kollegiale samarbeidet i teamet
og læringsmiljøet i klassen mer generelt?"
Vi vil først nevne det heftet som er utarbeidet til denne sendingen og tilsendt alle skolene via fylkeskommunene. Det heter Elevsamtalen.
Dernest:
Limstrand, K.: Elevsamtalen - et bedre grunnlag for læring og utvikling. Praxis forlag 1996
Baird, J. og Northfield, J.: PEEL - prosjektet - et Australsk læringsforsøk. KLIM forlag, Århus 1995
Gymnasieavdelingen: Forsøg nu! Om undervisningsdifferentiering og læreprocesser i gymnasiet og på hf. Utgitt av Undervisningsministeriet 1996 (eget forlag tlf. 3392 5220, fax 3392 5219)
I norskfaget finner vi flere bøker og artikler som omhandler elevsamtalen.
Se f eks:
Askeland, Otnes m fl: Tekst i tale og skrift . Universitetsforlaget 1996 (Her finner du også en fyldig bibliografi om emnet)
Dysthe, Olga: Det flerstemmige klasserommet. Skriving og samtale for å lære. Ad Notam Gyldendal 1995
Hoel, Torlaug L.: Elevrespons og responsstrategiar Norsklæreren nr 5 1995