Integrert masterprogram i rettsvitskap

Introduksjon

Kan ein saksøkje sjukehuset dersom ein blir gravid etter ein steriliseringsoperasjon? Når kan ein bruke tvang for å behandle rusmisbrukarar? Kven kan straffast dersom olje lek ut og forureinar kysten vår?

Kvar einaste dag dukkar det opp rettslege spørsmål i samfunnsdebatten. Det kan dreie seg om menneskerettar, straff, skattereglar, miljø og IT. Dette er spørsmål som engasjerer dei fleste, og som juristar jobbar med.

Det er vanskeleg å tenkje seg eit velfungerande samfunn utan rettsreglar. Retten slår fast korleis borgarane skal opptre i ulike samanhengar, noko som heng nært saman med politikk og moral. Her er juristane viktige aktørar.

Noko av det viktigaste du lærer på studiet er å tolke og bruke rettskjeldene på riktig måte for å nå fram til haldbare resultat. I juridiske tvilstilfelle finst det ikkje alltid fasitsvar. Her må ein ofte byggje på verdiar i samfunnet og rettskulturen for å finne ei best mogleg løysing. Du vil lære å løyse konkrete rettsproblem, og bli i stand til å argumentere og leggje fram ei sak på ein god og overtydande måte.

Studievegar

Profesjonsstudium

Det integrerte masterprogrammet i rettsvitskap er eit femårig studium. Alle studentane tek i utgangspunktet dei same emna i same rekkjefølgje. Det eine emnet byggjer på det andre, og du får ein jamn progresjon gjennom heile studiet. Studiet byggjer på problembasert læring. Du vil lære å jobbe sjølvstendig og i grupper. Studiekvardagen består av alt frå obligatorisk undervisning som forelesingar og seminar, til kollokvium, innlevering av oppgåver, sjølvstudium og eksamenar.

Forsking

Det juridiske fakultet har forskingskompetanse innanfor alle sentrale juridiske emne. Fagmiljøet er blant dei leiande i Norden innanfor strafferett, straffeprosess og politirett, og har sterk kompetanse i sentrale formuerettslege fag, forvaltingsrett, internasjonal privatrett og rettsteori og rettsfilosofi. I tillegg blir det satsa på å utvikle forskingsmiljø innanfor konkurranserett og energi- og ressursforvaltingsrett. Demokrati og rettsstat er eit tverrfagleg forskingsområde ved UiB der fakultetet er sterkt involvert.

Visste du at ...

Meir enn kvar tredje jusstudent reiser på utveksling. Dei studerer til dømes EU-rett i Brüssel, miljørett på New Zealand, opphavsrett i Paris, menneskerettar i Lancaster eller konfliktløysing i USA.

Oppbygging

Studiet byggjer på problembasert læring. Dei to første åra er studentane delte inn i arbeidsgrupper som møtast kvar veke for å løyse ei gitt oppgåve. Kvar enkelt student skal skrive eit sjølvstendig svar som dei får tilbakemeldingar på.

På fjerde eller femte studieåret kan du velje emne etter eigne interesser. Du skal også skrive ei masteroppgåve basert på ei juridisk problemstilling. I løpet av denne perioden har du høve til å reise på studieopphald i utlandet.

Det første semesteret går ex.phil. og ex.fac. parallelt fram til oktober/november. Vi gjer merksam på at studentar som har examen philosophicum og examen facultatum frå før, berre får 10 studiepoeng i haustsemesteret. Emnet i forvaltingsrett I byrjar i månadsskiftet oktober/november og endar med eksamen i januar.

Utveksling

Det finst mange alternativ for deg som ønskjer å studere eit semester eller to ved eit universitet i utlandet. På det integrerte masterprogrammet i rettsvitskap kan du reise på utveksling i det fjerde eller femte studieåret. I løpet av studieopphaldet kan du ta valfrie emne, eller skrive masteroppgåva di.

Vi har vald ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for våre studentar, og vi har mange utvekslingsavtaler som du kan dra nytte av. Meir enn 1/3 av studentane ved jusstudiet reiser på utveksling.

Kva med å studere EU-rett i Brüssel, miljørett på Auckland eller i Reykjavik, opphavsrett i Paris, menneserettar i Lancaster eller konfliktløysing i Hamline, USA? Du kan velje mellom nærare 100 universitet i heile Europa og dessutan Hong Kong, Sør-Afrika, Australia, New Zealand og USA.

Yrkesvegar

Få utdanningar fører fram til jobb i så mange ulike bransjar som juristutdanninga. Vi finn juristar overalt i arbeidslivet og det vil alltid vere stor etterspørsel etter dei med juridisk utdanning.

Medan fleire juristar går inn i næringslivet, f.eks. innan bank, forsikring, varehandel, industri eller skipsfart, jobbar andre innanfor offentleg forvalting som i NAV, Skatteetaten og Konkurransetilsynet. Departementa og politiet er populære og viktige arbeidsgivarar for juristar. Andre aktuelle arbeidsplassar er mediebransjen og organisasjonslivet. Du kan dessutan arbeide med forsking og undervisning ved universitet og høgskolar.

Du kan også bli dommar eller gå inn i advokatyrket. Det er berre juristar (advokatar) som har løyve til å drive profesjonell rettshjelp og føre saker for domstolane. For å få tittelen advokat og bevilling til å arbeide som advokat, må du ta eit obligatorisk advokatkurs. Du må også ha to års godkjend juridisk praksis, vanlegvis som advokatfullmektig, dommarfullmektig eller politifullmektig.

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er fristen for å søkje 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).

Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: http://www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til integrert masterprogram i rettsvitskap.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

Gode norskkunnskapar er ein fordel, då du som jusstudent heile tida brukar det norske språket aktivt.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær kvote: 54,5

Førstegangsvitnemål: 50,0

Antall studieplasser

380

Meir infomasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.jurfa@uib.no
55 58 95 00

Undervisning

Profesjonsstudiet i rettsvitskap byggjer på ein kursmodell.

Dette inneber at alle studentane i utgangspunktet tek dei same faga/kursa i same rekkjefølgje, slik desse blir gjennomførte i det enkelte studieåret. På denne måten byggjer det eine faget på det andre, og det blir jamn progresjon gjennom heile studiet. Prøvinga av studentane skjer på kvart enkelt fag eller kurs. For å få godkjent lukka kurs, må du som hovedregel ha oppfylt krava i studieplanen om å vera til stades på samlingar, levera oppgåver, med meir.