REDELIGHETSUTVALGET VED UNIVERSITETET I BERGEN -
BEHANDLING AV BRUDD PÅ GOD VITENSKAPLEIG PRAKSIS

Universitetsstyret har nedsatt et redelighetsutvalg ved Universitetet i Bergen (i det følgende kalt Redelighetsutvalget eller bare Utvalget), jf DAK-saker 49/00, 63/01, 24/02 og 65c/03. Utvalget består av prorektor som fast medlem og professor Bente Gullveig Alver.

Utvalget er et responderende organ, som i enkeltsaker tar stilling til de spørsmål som det får seg forelagt fra vedkommende fakultet. Sakens fakta og problemstillinger skal således være klarlagt under den forutgående fakultetsbehandling. Kollegiesekretariatet er utvalgets sekretariat.

Bakgrunn
Spørsmålet om hvordan vitenskapsinstitusjonene mest formålstjenlig kan forholde seg til brudd på vitenskapelige redelighetsnormer og bidra til å forebygge uredelighet i forskningen er behandlet i Håndtering av uredelighet i forskningen: Innstilling til Norges forskningsråd (2001). Innstillingen kom i stand etter at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hadde bedt Norges forskningsråd om å utrede og foreslå en nasjonal ordning for behandling av vitenskapelig uredelighet. Innstillingen er utarbeidet av en bredt sammensatt komité med representanter fra universitets- og høgskolesektoren, Norges forskningsråd, de nasjonale forskningsetiske komiteer og Nasjonalt utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning.

Innstillingen peker på aktuelle utviklingstrekk som setter forskningsidealene under press og på internasjonale erfaringer med håndtering av uredelighet i forskning. Det anbefales at det ved kongelig resolusjon blir opprettet et Nasjonalt utvalg for vurdering av vitenskapelig uredelighet (Det nasjonale redelighetsutvalget), og det foreslås prinsipper, vedtekter og retningslinjer for et slikt utvalg. Samtidig legges det i innstillingen vekt på at ordningen blir organisert og praktisert slik at det vises respekt for det lokale nivået, dvs. den enkelte institusjon, og muligheten til å behandle saker lokalt uten å måtte henvise dem til det nasjonale utvalget. Under et slikt system blir det av stor betydning å kunne ivareta likebehandlingshensyn og sørge for koordinering gjennom en fast rapporteringsordning. Innstillingen understreker at det norske redelighetsarbeidet må ha en klar internasjonal dimensjon og ta hensyn til norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Det nasjonale redelighetsutvalget ventes oppnevnt med det første.

Vitenskapelige redelighetsnormer og god vitenskapelig praksis
Med uredelighet menes brudd på god vitenskapelig praksis både i planlegging, gjennomføring, kollegavurdering og rapportering på en måte som villeder om forskningens resultater. Villedningen kan også gjelde hvem som har bidratt til forskningen. Vitenskapelig uredelighet omfatter således ikke utilsiktede feil eller faglig uenighet.

En vid definisjon som denne legger hovedvekten på det en kan kalle avvik fra akseptert vitenskapelig praksis, men en snever definisjon ville avgrense uredelighetsbegrepet mer konkret til å gjelde fabrikasjon, falsifikasjon og plagiering.

Det er et viktig moment at brudd på redelighetsnormer må fremstå som villede eller intenderte. Det betyr at så langt det er godtgjort at feil og vridninger har skjedd i god tro eller som resultat av oppriktige vurderingsforskjeller, kan de ikke uten videre betraktes som normbrudd.

Med en slik definisjon av brudd på redelighetsnormer som bakgrunn, er det åpenbart at en må forholde seg til gradsforskjeller hva angår et brudds alvorlighet og plassering av ansvar. Uriktige eller mangelfulle observasjoner, forskjellige typer datafeil, analysefeil og uklar eller uprofesjonell rapportering kan være slurv og sjusk, men kan også avspeile dårlige metodekunnskaper og forskertrening, inadekvat veiledning, så vel som utilstrekkelig bevisstgjøring om forskningsetiske prinsipper. Selv om forskeren ifølge allment godtatte standarder selv må ta ansvaret for sine kvalifikasjoner for en forskningsoppgave, så kan likevel mye av ansvaret for slurv og feil falle tilbake på forskerens fagmiljø – noe som i enkelte tilfeller kan føre til at fagmiljøet nødig vil ta anklager om slike brudd på god vitenskapelig praksis opp til behandling.

Andre forhold kan dreie seg om uberettiget forfatterskap, bevisst feilaktig presentasjon og fortolkning av data, manipulering av data, åpenbar plagiering, forfalskninger og fabrikasjon av data. Det antas at det først og fremst er disse sakstypene Redelighetsutvalget vil få til behandling.

Utvalgets mandat og sammensetning
Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen kan behandle saker om uredelighet eller brudd på god vitenskapelig praksis såfremt sakene
• har tilknytning til vitenskapelig virksomhet ved Universitetet i Bergen, og/eller
• involverer eller berører én eller flere ansatte ved Universitetet i Bergen,
• og er av prinsipiell karakter.

Utvalget er et responderende organ, som i enkeltsaker tar stilling til de spørsmål som det får seg forelagt fra vedkommende fakultet av allmenn eller prinsipiell betydning.

Redelighetsutvalget består av prorektor som fast medlem og ett medlem til, oppnevnt av Universitetsstyret. Funksjonstiden for dette medlemmet er den samme som for Universitetsstyret.

Utvalget kan innkalle inntil to andre personer som sakkyndige til å bistå dem i vurderingen av den aktuelle sak. Den ene av disse bør være jurist, den andre bør være en erfaren forsker med kompetanse innenfor det fagområdet som uredelighetspåstandene er knyttet til. Denne eller disse inngår som medlem av utvalget i behandlingen av den aktuelle saken.

Kollegiesekretariatet fungerer som sekretariat for Redelighetsutvalget.

Saksbehandling ved det aktuelle fakultet
Saker som gjelder uredelighet eller brudd på god vitenskapelig praksis meldes til dekanatet ved det aktuelle fakultet.

En sak skal fremlegges skriftlig og bør inneholde en begrunnelse eller en sannsynliggjørelse for at den påståtte uredelighet eller handling i strid med god vitenskapelig praksis har funnet sted. Det skal føres dokumentasjon for at den som klagen gjelder, har handlet slik som hevdet.

Dersom dekanatet finner grunnlag for å løse saken på en måte som kan aksepteres av de berørte, avsluttes saken på denne måten og dekanatet sender en kort rapport om dette til Redelighetsutvalget.

Dersom dekanatet avviser saken, sendes også en kort rapport om dette til Redelighetsutvalget.

Dersom dekanatet ikke finner grunnlag for å løse saken på en måte som kan aksepteres av de berørte, men finner grunn til å gå videre med saken, skal den forberedes og legges frem for Redelighetsutvalget.

Saksbehandling i Redelighetsutvalget
Redelighetsutvalget avgjør om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Hvis den avvises, skal den sendes tilbake til fakultetet med en begrunnelse for avvisningen.

Finner utvalget at betingelsene for realitetsbehandling er til stede, legges fakultetets utredning og spørsmål til grunn. Det tas ikke sikte på noen kontradiktorisk behandling i utvalget. Sakens fakta og problemstillinger skal være klarlagt under fakultetsbehandlingen, og dersom nye opplysninger eller anførsler kommer frem etter at utvalget har tatt saken til behandling, skal disse som hovedregel henvises til fakultetet for vurdering først.

Når en sak er ferdigbehandlet, utarbeider utvalget en begrunnet uttalelse som meddeles angjeldende fakultet og andre som har en berettiget interesse i å få informasjon om resultatet.

En avgjørelse i Redelighetsutvalget er ikke et enkeltvedtak som kan påklages til høyere organ, men utvalgets begrunnede uttalelse vil kunne inngå dersom fakultetet eller annen med berettiget interesse ønsker saken brakt videre inn for det nasjonale Redelighetsutvalget.

Redelighetsutvalget inngir rapport om de saker det behandler til Det nasjonale redelighetsutvalget. Saker som er avvist, nevnes kort med avvisningsgrunn.

Universitetsstyret holdes orientert om Redelighetsutvalgets arbeid.

Følger av brudd på redelighetsnormer
Såfremt Redelighetsutvalget kommer frem til at det i en konkret sak foreligger uredelighet eller alvorlig brudd på god vitenskapelig praksis, skal utvalget orientere den innklagedes arbeidsgiver og gi råd om tiltak som bør følge av utvalgets vurdering. Slike tiltak kan dreie seg om a) tilbaketrekning eller endring av det vitenskapelige arbeid, b) retting av forfatterangivelser, c) rapportering av saken til den offentlige myndighet som fører tilsyn med saksområdet, d) politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold.

Aktuelle lenker med informasjon om forskningsetiske spørsmål

Årsmelding