SPED4410 - Fordypning i spesifikke lærevansker

Kort om emnet

Spesifikke lærevansker tar for seg opplæringsaspektet rettet mot personer med store spesielle lærevansker i et teoretisk og didaktisk perspektiv, i barnehage og skole på ulike alderstrinn. Emnet sikter mot å gi studentene opplæring i spesialpedagogisk arbeid hvor årsaksforhold, kartlegging, forebygging og tiltak står sentralt. Studiet omfatter i tillegg bruk av IKT som pedagogisk hjelpemiddel i opplæringen. Innholdet konsentreres omkring tre områder:

Matematikkvansker:

• Grunnleggende matematikkinnsikt
• Prinsipper for opplæring i et teoretisk og praktisk-pedagogisk perspektiv

Lese- og skrivevansker:

• Forebygging av lese- og skrivevansker og av sekundære vansker
• Undervisning, tilrettelagt opplæring og særskilte tiltak
• Evaluering av tiltak
• Datastøttet læring og tekstbehandling

IKT i spesialpedagogisk arbeid:

• Utvidet og spesifikk bruk av tekstbehandling og filbehandling i Windows
• Innføring i bilde- og lydbehandling ved opplæring i bruk av multimediaprogrammer

Hva lærer du?

Emnet spesifikke lærevansker tar sikte på å kvalifisere studentene til spesialpedagogisk arbeid, inkludert rådgivning og veiledning, for personer med spesifikke lærevansker (lese- og skrivevansker og matematikkvansker) i barnehage, skole, PP-tjeneste og andre utdanningsenheter.

Opptak og adgangsregulering

Emnet tilbys de studentene som har fått studieplass på masterstudiet i spesialpedagogikk, studieretning spesifikke lærevansker. Emnet er en obligatorisk del av masterstudiet i spesialpedagogikk , studieretning spesifikke lærevansker.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Bachelor i spesialpedagogikk eller lærer-, faglærer-, førskolelærer- barnevernspedagogutdanning eller tilsvarende av minimum 3 års varighet.

Undervisning

Emnets undervisningsformer er varierte inkludert forelesninger og seminarer, problembasert læring/casebasert undervisning, testkurs og prosjektarbeid. Deler av undervisningen er obligatorisk, og det knyttes arbeidskrav til emnet. Undervisningen går over 16 uker i høstsemesteret og 18 uker i vårsemesteret, inkludert praksis.

Veiledning:
Det gis veiledning i forbindelse med semesteroppgaven. Hver prosjektgruppe får inntil 2 timers veiledning i forbindelse med prosjektarbeidet.

Praksis:

Studentene skal gjennomføre praksis i inntil 7 uker. 2 av ukene gjennomføres internt som prosjektuker knyttet til opplæringen i IKT i høstsemesteret. Inntil 3 uker blir organisert som ekstern praksis i vårsemesteret knyttet til spesialpedagogisk arbeid i barnehage, skole, PP-tjeneste eller andre utdanningsenheter. (I tillegg kommer 3 ukers praksis i emnet ”Rådgivning og innovasjon” (SPED4000). De to praksisenhetene vil, så langt det er mulig, bli integrert).

Instituttet benytter særlig praksissteder i Osloregionen, men praksis kan også bli lagt til andre deler av landet i mangel av relevante praksisplasser i rimelig nærhet til instituttet. Den enkelte student vil vanligvis få tildelt praksisplass i god tid før praksisperioden tar til.

Studentene har ikke anledning til selv å velge praksisplass eller ha praksis på nåværende eller tidligere arbeidssted.

Det legges primært opp til blokkpraksis med en del i høstsemesteret og neste del i vårsemesteret, men studentene må også være forberedt på punktpraksis.
Praksis er en obligatorisk komponent i studiet og skal vurderes med "godkjent/ikke godkjent". Praksis vurderes av godkjent praksisveileder. En student som har fått "ikke godkjent" i praksis, har anledning til å fremstille seg til en ny praksisperiode. Det gis kun ett nytt forsøk. Ved ny fremstilling i praksis, oppnevnes ny praksisveileder som skal vurdere studenten. Når denne praksisperioden er avsluttet, skal den nye praksisveilederen i møte med faglig koordinator for den aktuelle studieenheten, fastsette den endelige vurderingen.

Nærmere utfyllende retningslinjer for praksisundervisningen vil bli utarbeidet.

Vurdering og eksamen

Obligatoriske komponenter: Obligatoriske komponenter som praksis og arbeidskrav knyttet til opplæringen i IKT og til teoristoff knyttet til lese-/skrive- og matematikkvansker som skal løses individuelt, må være gjennomført og godkjent før kandidaten får gå opp til eksamenskomponent b) prosjektarbeid. Nærmere spesifikasjon av arbeidskravene skal foreligge ved starten av studieåret.

Eksamen: består av følgende komponenter:

a)En individuell skriftlig semesteroppgave som leveres i siste halvdel av 2. semester. Frist bekjentgjøres ved semesterstart. Det anvendes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått med A som beste karakter, og F for ikke bestått.

b) Et prosjektarbeid som legges til slutten av 2. semester. Prosjektarbeidet er et gruppearbeid og omfatter:

• Skriftlig rapport fra et prosjektarbeid
• Muntlig framlegging av prosjektarbeid for sensorer og medstudenter.
• En samtale med ekstern og intern sensor med utgangspunkt i prosjektrapporten og den muntlige fremleggingen. Prosjektarbeidet vurderes til bestått/ikke bestått.

Ny eksamen/forbedring av karakter:
Dersom en av eksamenskomponentene er vurdert til ikke bestått, kan studenten framstille seg til ny eksamen i den angjeldende eksamenskomponenten. Dersom eksamenskomponent a) blir vurdert til ikke bestått, har studenten mulighet til å levere inn semesteroppgaven på nytt innen 1. august. Det er mulig å levere en omarbeidet semesteroppgave. Det gis ikke veiledning i forbindelse med ny innlevering. Det samme gjelder dersom man fremstiller seg til ny eksamen for å forbedre karakteren. Dersom prosjektarbeidet blir vurdert til "ikke bestått", får prosjektgruppen tid på minimum en uke til å arbeide videre med prosjektet. Deretter blir det ny muntlig samtale med intern og ekstern sensor. Dersom gruppen igjen får "ikke bestått", skal hver av deltagerne gå opp til en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i prosjektarbeidets problemstilling. Tidspunkt for muntlig individuell eksamen blir fastsatt av instituttet.

Kontaktinformasjon