SPED4530 - Fordypning i synspedagogikk

Kort om emnet

Synspedagogikk omhandler spesialpedagogisk arbeid knyttet til mennesker med synstap og synsvansker. I studiet inngår synsfunksjonsutredning, tidlig intervensjon, undervisning og rådgivning, (re)habilitering, individuelle planer, lovverk, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Medisinske og nevrologiske tilstander:

• Øyets anatomi, fysiologi og patologi. Synsnevrologi.
• Synets elementære, komplekse og motoriske komponenter.
• Synsreduksjoner kombinert med andre funksjonsvansker.

Opplæring i et livsløpsperspektiv:

• Behovskartlegging knyttet til opplæring.
• Synsfunksjonens betydning for utvikling og læring.
• Andre sansers betydning for utvikling og læring.
• Synsoptimaliserende og synskompenserende tiltak og strategier.
• Lese-/skriveopplæring og fagrelaterte problemstillinger.

Synspedagogisk (re)habilitering:

• Optikk og andre tekniske hjelpemidler.
• Synstapets praktiske, kommunikasjonsmessige, sosiale og emosjonelle konsekvenser. Utredning
• Synsstimulering, synstrening, kompensering og mestringsstrategier.
• Synspedagogisk metodikk, rådgivning og veiledning.

Hva lærer du?

Emnet skal gi studentene teoretisk, metodisk og praktisk kunnskap og ferdigheter som et grunnlag for synspedagogisk arbeid, inkludert rådgivning og veiledning.

Opptak og adgangsregulering

Emnet tilbys de studentene som har fått studieplass på masterstudiet i spesialpedagogikk, studieretning synspedagogikk. Emnet er en obligatorisk del av masterstudiet i spesialpedagogikk, studieretning synspedagogikk.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Bachelor i spesialpedagogikk eller lærer-, faglærer-, førskolelærer- barnevernspedagogutdanning eller tilsvarende av minimum 3 års varighet.

Undervisning

Emnets undervisningsformer er varierte og inkluderer forelesninger og seminarer, problembasert læring/casebasert undervisning, testkurs og prosjektarbeid. Deler av undervisningen er obligatorisk, og det knyttes arbeidskrav til emnet. Undervisningen går over 16 uker i høstsemesteret og 18 uker i vårsemesteret, inkludert praksis.

Veiledning: Det gis inntil 2 times veiledning i gruppe i forbindelse med semesteroppgaven. Hver prosjektgruppe får inntil 2 timers veiledning i forbindelse med prosjektarbeidet.

Praksis: Inntil 7 ukers praksis, fordelt på inntil 4 uker i høstsemesteret og inntil 3 uker i vårsemesteret. Noe av dette kan arrangeres internt på instituttet. Aktuelle praksisplasser: Førskole, skole, voksenopplæring, fylkessynspedagogtjenesten, hjelpemiddelsentral, kompetansesenter m.fl. (I tillegg kommer 3 ukers praksis i emnet ”Rådgivning og innovasjon” (SPED4000). De to praksisenhetene vil, så langt det er mulig, bli integrert).

Instituttet benytter særlig praksissteder i Osloregionen, men praksis kan også bli lagt til andre deler av landet i mangel av relevante praksisplasser i rimelig nærhet til instituttet. Den enkelte student vil vanligvis få tildelt praksisplass i god tid før praksisperioden tar til. Studentene har ikke anledning til selv å velge praksisplass eller ha praksis på nåværende eller tidligere arbeidssted.

Det legges primært opp til blokkpraksis med en del i høstsemesteret og neste del i vårsemesteret, men studentene må også være forberedt på punktpraksis. Praksis er en obligatorisk komponent i studiet og skal vurderes med "godkjent/ikke godkjent". Praksis vurderes av godkjent praksisveileder. En student som har fått "ikke godkjent" i praksis, har anledning til å fremstille seg til en ny praksisperiode. Det gis kun ett nytt forsøk. Ved ny fremstilling i praksis, oppnevnes ny praksisveileder som skal vurdere studenten. Når denne praksisperioden er avsluttet, skal den nye praksisveilederen i møte med faglig koordinator for den aktuelle studieenheten, fastsette den endelige vurderingen.

Nærmere utfyllende retningslinjer for praksisundervisningen vil bli utarbeidet.

Vurdering og eksamen

Obligatoriske komponenter: Obligatoriske komponenter som praksis, problembasert læring og arbeidskrav som f. eks. korte individuelle teoriprøver må være gjennomført og godkjent før kandidaten får gå opp til eksamenskomponent b) prosjektarbeid. Nærmere spesifikasjon av arbeidskravene skal foreligge ved starten av studieåret.

Eksamen:
Eksamen består av følgende komponenter:
a) En individuell skriftlig semesteroppgave som leveres i siste halvdel av 2. semester. Frist bekjentgjøres ved semesterstart. Det anvendes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått med A som beste karakter, og F for ikke bestått.

b) Et prosjektarbeid som legges til slutten av 2. semester. Prosjektarbeidet er et gruppearbeid og omfatter:

• Skriftlig rapport fra et prosjektarbeid
• Muntlig framlegging av prosjektarbeid for sensorer og medstudenter.
• En samtale med ekstern og intern sensor med utgangspunkt i prosjektrapporten og den muntlige fremleggingen. Praksisarbeidet vurderes til bestått/ikke bestått.

Ny eksamen/forbedring av karakter:
Dersom en av eksamenskomponentene er vurdert til ikke bestått, kan studenten framstille seg til ny eksamen i den angjeldende eksamenskomponenten. Dersom eksamenskomponent a) blir vurdert til ikke bestått, har studenten mulighet til å levere inn semesteroppgaven på nytt innen 1. august. Det er mulig å levere en omarbeidet semesteroppgave. Det gis ikke veiledning i forbindelse med ny innlevering. Det samme gjelder dersom man fremstiller seg til ny eksamen for å forbedre karakteren. Dersom prosjektarbeidet blir vurdert til "ikke bestått", får prosjektgruppen tid på minimum en uke til å arbeide videre med prosjektet. Deretter blir det ny muntlig samtale med intern og ekstern sensor. Dersom gruppen igjen får "ikke bestått", skal hver av deltagerne gå opp til en individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i prosjektarbeidets problemstilling. Tidspunkt for muntlig individuell eksamen blir fastsatt av instituttet.

Kontaktinformasjon