Lite åpning for kvinner ved Fagområdet medisin:
Det er langt mellom kvinner i faste vitenskapelige stillinger ved NFH. Slik er det også ved Fagområdet medisin.
- Bygg ut et fagfelt der det finnes dyktige kvinner, anbefaler professor Kirsti Ytrehus ved Institutt for medisinsk biologi.
Professor Kirsti Ytrehus ved Institutt for medisinsk biologi.
- Kvinner som banker på den akademiske dør i de medisinske fag, finner liten åpning. Derfor er det viktig å sette fokus på hvordan miljøene velger de fagfelt som skal få nye stillinger. - Når man kommer så langt som til stillingsbeskrivelsen, tror jeg jenta allerede har gitt opp. Det synes ikke å være rom i det akademiske miljøet for kvinners spesialiteter, mener professoren, som sjøl fikk fast jobb før hun hadde fullført doktorgraden sin.
Kirsti Ytrehus peker for eksempel på at det finnes godt kvalifiserte kvinner innen revmatologi, mens det ikke finnes kvalifiserte kvinner innen spesialiteter som for eksempel plastisk kirurgi, et fagområde som er bygd opp i Tromsø de seinere årene. Biokjemi har hatt en stor ekspansjon. Her er kvinnene også helt fraværende i faste stillinger, men er i flertall blant stipendiatene.
- Hva ville du gjort for å rekruttere kvinner hvis du fikk bestemme?
- Jeg ville be alle i faste vitenskapelige stillinger om å sørge for å veilede ei kvinne fram til ei fast, vitenskapelig stilling et eller annet sted ved universitetet før de gikk av med pensjon, sier Kirsti Ytrehus. Siden hun kom til IMB i begynnelsen av 80-tallet, har andelen kvinner i faste, vitenskapelige stillinger stått på stedet hvil.
Hun var med i Bjørgo-utvalget som leverte NAVF-utredningen "Nybrott og gjenreisning" i 1990.
- I den tida diskuterte jeg rekrutteringspolitikk med en del andre kvinner ved Fagområdet medisin. Vi var enige om nødvendigheten av å satse på felt der det finnes godt kvalifiserte kvinner, forteller hun.
De flinkeste jentene i videregående skole velger å studere medisin, men søker ofte til de såkalt "myke" disiplinene. Kirsti Ytrehus mener at kvinnelige medisinere må frigjøre seg fra "morsrollen" i arbeidslivet og tenke fag. Når kvinnene ikke finner åpning i universitetssystemet, kan det ikke være arbeidsmengden og krav til innsats som skremmer dem vekk. Sykehus og primærhelsetjenesten krever minst like mye.
I følge Database for statistikk om høgre utdanning var hun en av 2,2 årsverk kvinnelige professorer ved Fagområdet medisin i 1996. Det andre årsverket kommer Institutt for klinisk medisin til nytte, mens Institutt for samfunnsmedisin måtte nøye seg med 0, 2 årsverk kvinnelig professor i fjor. Ved Fagområdet medisin var det samtidig 55 årsverk mannlige professorer.
Kvinnene står svakt mange steder ved Fagområdet medisin. Ved sitt eget institutt er Kirsti Ytrehus en av to kvinner som for øyeblikket arbeider i faste, vitenskapelige stillinger. Ytterligere to kvinner som besitter faste stillinger er i permisjon, og deres vikarer er menn.
Naboene ISM og IKM befinner seg i omtrent samme situasjon. Der er det heller ikke mange kvinner blant innehaverne av faste, vitenskapelige stillinger. Unntak er Avdeling for sykepleievitenskap og ved Seksjon for farmakologi.
Fagområdet medisin hadde i fjor 33,5 årsverk førsteamanuenser. Av dem var 13,9 kvinner.
Av til sammen 90,8 faste, vitenskapelige årsverk (professorer og førsteamanuenser) ved Fagområdet medisin var 16,10 årsverk besatt av kvinner i 1996, i følge Database for statistikk om høgre utdanning.