"Kvinneliv i Nord '97" -
Hvordan ønsker kvinner å utvikle nordområdene? Skal deres stemmer bli hørt og deres kunnskap bli verdsatt når beslutninger tas og strategier legges? Konferansen "Kvinneliv i Nord '97" ved Universitetet i Tromsø vil bli et møtested mellom formell og uformell kunnskap om natur, utvikling og livskvalitet.
Fra hovedkomiteen for konferansen: Bak fra venstre: Marit Stemland, Kvinneuniversitetet, Mariette Korsrud og Jorunn Eikjok. Foran: Vibeke Bruun, Kvinnforsk og Asbjørg Fyhn.
Fra 21. til 24. juni samles forskere, politikere, organisasjonsmennesker og grasrot om temaet naturbruk og ressursforvaltning i nordområdene - sett fra kvinners ståsted. En rød (eller kanskje grønn) tråd er livskvalitet i familie og lokalsamfunn.
Det er et sjeldent utgangspunkt. Vanligvis er det menns verden og menns problemstillinger som avspeiler seg i konferansesalene når nordområdene drøftes og den offentlige pengepungen åpnes med bidrag til nye råd, konferanser, forskning, samarbeid og ekspedisjoner, ikke sjelden ispedd én del klondykestemning og én del polarromantikk, krydret med dyr teknologi.
Marit Stemland ved Kvinneuniversitetet Nord er leder for hovedkomiteen. Hun forteller at arrangementet ennå ikke er fullfinansiert. Interessen er stor og påmeldingene kommer fra Canada, Alaska, Russland og de nordiske land. Ennå er det plass til flere deltakere - både kvinner og menn ønskes velkommen til denne møteplassen der kvinnestrategier skal diskuteres.
"Northern Women, Northern Lives" ble for første gang holdt i Fairbanks i Alaska i 1994. Konferansen fokuserte på kvinner og livsvilkår generelt i sirkumpolare områder. Felles problemer ble diskutert - tapet av livskvalitet gjennom kulturell og økonomisk utarming, spesielt i de områdene der urbefolkningene hører hjemme.
8. mars 1995 ble stafettpinnen for konferanse nummer to overrakt til Kvinneuniversitetet Nord på en videokonferanse der kvinner fra ulike deler av nordområdene viste sine ansikt.
At alt henger sammen blir en viktig tråd på konferansen.
- Vi ønsker at kvinner skal kunne påvirke utviklinga i nordområdene - beslutningsprosesser, målsetting og strategi, for eksempel gjennom det nyoppretta Arktisk Råd og andre formelle organer, forteller Marit Stemland.
- På konferansen vil deltakerne presentere og drøfte forslag til handling som kan følges opp lokalt, og vi skal arbeide med å utvikle felles strategier for framtidig forvaltning av natur og lokalsamfunn i nord, og diskutere utdanning og forskningspolitikk. Høringer om hverdagsliv og politisk liv står også på programmet. Konferansen byr på innledere fra grasrot, politikk og forskning. Blant innlederne finner vi Aina Edelmann i Norges Naturvernforbund, dr. Carina Kailo fra Concordia Université eller Beverly Hugo, Healing Academy Yakutia, Julie Kitka, president i Alaska Federation of Natives, samt flere russiske foredragsholdere som tar opp lokalbefolkningens rettigheter i forhold til natur og naturressurser.
- Det eller viktigste er at konferansen følges opp med handling, konkluderer Marit Stemland.