Vitenskapsteoretisk forum:
Hvorfor inviterte ikke arrangør Viggo Rossvær en mannsrolleforsker til Tromsø for å delta i Vitenskapsteoretisk forum 22. april?
Hans innfallsvinkel ville nok kasta et forklarelsens lys over scenen som utspant seg under Norlysplanetariets hvite himmelhvelving: Gamlefar Ottar Brox av ISV irettesatte de opprørske, noe tilårskomne sønnene. De ville feie hans ånd ut av faderhuset med boka "Det nye Nord-Norge" som Erik Oddvar Eriksen har redigert, og flere ISV-forskere bidratt til.
Det hevda i alle fall Brox som var blitt oppfordra til å omtale verket denne kvelden. Publikum venta spent på oppgjøret med oppgjøret, og ikke forgjeves. Brox gikk glitrende til verks, og feide faderlig over sidene med avvæpnende vidd og ironi.
Kanskje burde noen fortalt historia om Kronos, den gjenstridige og statiske kjempen som spiste sine avkom når de trua hans hegemoni, helt til mor Rea berga lille Zevs, han som ble den nye allfaderen i det mytologiske riket. Han gikk klokelig ikke i nærkamp med kjempen, men lurte han til å spy opp alle de livsformene som han hadde slukt.
Da dukka det også opp tre døtre fra kjempens mage.
Døtre og andre skapninger av kvinnekjønnet kan forstyrre den klassiske striden mellom den store far og sønnene. Om de ikke har såpass forstand at de holder seg i bakgrunnen, slik som i Vitenskapsteoretisk forum den 22. april. Da suste de kjente, kjære og trygge adjektivene mellom veggene i Nordlysplanetariet. De akademiske brødrene kasta ball til hverandre slik de pleier. Kvinnene kom ikke på banen. De ville tydeligvis ikke være med i spillet og satt tause og hørte på mennenes innledninger om mennenes bøker der kvinner sjelden har vært synlige i problemstillingene, verken i beskrivelsen av det "gamle" eller det "nye" eller det "skjulte" Nord-Norge. Flinke gutter skriver helst ikke i boka si om betydninga av kvinners nærvær i fiskeværet, i den akademiske verden eller i andre sfærer der kvinner kan forekomme, fordi gutta synes ikke å skjønne betydninga av sitt eget nærvær. Min kollega med grunnfag i sosialantropologi setter sin lit til en ung postmodernist.
Vi vet at hun sitter på trappene.
I mellomtida får nok ISV-gutta nøye seg med sin egen lille renselse av ISV-huset, forestått av Jens Ivar Nergård på sjamanistisk vis med oppskrift fra boka si om "Det skjulte Nord-Norge", som også ble gjennomgått kritisk den samme kvelden i Vitenskapsteoretisk forum.
Sjøl om Nergårds bok fikk sitt pass påskrevet av hovedanmelder Håkan Rydving fra Bergen og lokale forskere for mangel på litteraturhenvisninger, grundighet, representativitet, teori og metode, var det noe som tydet på at den har sine kraftfelt, siden den nærmest ble karakterisert som farlig.
Godt at forskere er på vakt. Det er så lett å trå feil i et landskap når fotnotene mangler.
Aase Wynn