UiTø-debatt:
"Hvorfor naturvitenskapen trenger forskere av begge kjønn" var tema for botanikkprofessor Inger Nordal fra Universitetet i Oslo. Hun innleda på et debattmøte i begynnelsen av juni om kvinner og realfaglig forskning. Møtet, som ble arrangert av studenter og tillitsvalgte ved IBG, hadde stor oppslutning.
Innleder til debatt: professor Inger Nordal fra Universitetet i Oslo.
Henger deler av naturvitenskapen sammen med kjønn, klasse og kultur? Jo, når det dreier seg om observasjon og hypotese, men ikke om testing, konkluderte Inger Nordal og ga flere eksempler fra fjern og nær forskningshistorie: Sæd inneholdt bitte små menneske, har man trodd. I indoeuropeisk språk er det en sammenblanding av sæd og frø. Nærmere vår tid mente alle primatologene (apeforskere) at hunnaper var passive og bluferdige av natur. Først da kvinnene kom på banen som primatologer, ble hunnapenes aktive, aggressive adferd registrert, likeså deres promiskuøsitet og polyandri, dvs. at de holdt seg med flere hanner samtidig.
Disse egenskapene fikk mannlige forskere øye på, eller de tolket dem bort som tilfeldig avvik.
- Etter at begge kjønn ble representert i forskninga, ble primatologi en bedre vitenskap, konkluderte Inger Nordal.
Sosiobiologisk forskning er sterkt omdiskutert. Faget er er inne i en ny renessanse, der biologi og psykiatri er forenet. Man lager scenarier om hvordan menneskene har levd i steinalderen, med utledning om hvordan menn fikk best romsyn fordi de gikk på jakt, mens kvinnene holdt seg hjemme. - Statistiske tester viser at gutter har bedre romsyn enn jenter. Man kan imidlertid like godt undersøke om guttene får noe mer leker som oppøver romsyn.
- Vi trenger mangfold og ulike referanserammer. Så mange oppdagelser begynner med intuisjon, sa Inger Nordal og viste til det største matematiske taltentet som Norge har fostra, Nils Henrik Abel. Som prestesønn tilhørte han ikke "mainstream". Det kan være en fordel å ikke være for prega av paradigmet i tida, sa Inger Nordal, som skrev doktorgrad om tropisk afrikansk flora. Siden tok hun for seg skandinavisk flora, der dagens mønster var antatt å ha ei svært lang forhistorie på millioner av år.
- Jeg hadde jobbet i en virkelig gammel flora uten istider, og kunne se at den nordiske floraen var veldig ung, mens man i den gamle skolen så overvintringsteori i alt.
Inger Nordal konkluderte med at vitenskapen blir bedre når friske øyne kommer med sitt bidrag. Jenter er en viktig ressurs i et mannsdominert miljø. De sjølproduserende miljøene består av hvite vestlige menn mellom 20 og 55 år. Disse miljøene trenger impulser fra ulike kjønn, klasser og kulturer for å gjøre bedre forskning, konkluderte Inger Nordal.
Professor Odd Gropen ved IMR foretrakk kalling, ei ordning som hans institutt har vedtatt å bruke.
Gerd Nilsen, stipendiat ved IBG, trodde ikke kalling vil øke kvinneandelen.
Elisabeth Sundkvist, hovedfagsstudent ved IBG, mente det var viktig å justere arbeidsdagen slik at kvinner ikke blir utelukket på grunn av barn, samt å satse på kvalitet istedet for kvantitet.
Likestillingsleder Tone Holmen mente at kvinneandelen ikke ville øke uten øremerking.
Hun fortalte om en undersøkelse i Sverige som viste at kvinner søker på faste, vitenskapelige stillinger, men blir ikke innstilt som nummer en. De må produsere to og en halv gang så mye som en mann for å få samme rangering. Å ha en kollega med i bedømmelseskomiteen er det eneste som hjelper.
May Britt Eriksen Nordberg, som er stipendiat ved IMV og lønnet av Forsvaret, sa at i hennes fag, arkeologi, ønsket mennene seg flere mannlige arkeologer kvotert inn.