Veteran i kalde strøk:

Nye spor

Mange polvinder har blåst rundt ørene på glasiolog Monica Kristensen Solås, som nå er sjef for Vervarslinga i Nord-Norge. Med åtte ekspedisjoner til Antarktis, de fleste som leder, og rundt 20 til Arktis, samt to år i gamle, isolerte Ny Ålesund, er hun veteran i kalde strøk. Hun har tråkka spor for en ny generasjon kvinnelige forskere og ingeniører.

Glasiolog Monica Kristensen Solås synes det er viktig at også kvinner tar på seg rollen som ledere i samfunnet hvis det skal gå bra med menneskeheten i det nye årtusenet.

Av Aase Wynn

- I romalderen i det nye årtusenet trenger vi en ny type forskere og ingeniører som kan tenke multidimensjonalt. Alle forskere, både kvinner og menn, må ha ei grunnleggende trening, der logikk og filosofi blir viktige elementer allerede i barneskolen, mener Monica Kristensen Solås, som tror at jenter vil finne seg vel til rette i en slik tankegang. Hun synes det er feil å lage egne kurs for å rekruttere kvinner til realfag. Faget må heller åpnes på en slik måte at det omfavner kvinner og menn samtidig. Kvinnelige lærere som identifikasjonsobjekter for jentene er viktig.

Valg

- Noen kvinner vil løse sine oppgaver som en mann for å slippe konfliktene i mannsmiljøene. Selv velger jeg løsninger som er typiske for meg og kvinner av min karakter, sier den svært individualistiske glasiologen, som ser det som sin oppgave å komme med alternative standpunkter. Forskning viser at menn og kvinner har ulik tankegang, sier hun. Kvinner bruker flere av hjernens funksjoner samtidig, og det gir seg utslag både i valg av oppgaver og måter å løse oppgavene på.

På hennes ekspedisjoner deltar gjerne personer med brei intellektuell bakgrunn. De kan gjerne være machotyper - men de må ha noe attåt.

- Jeg føler meg akseptert i forskningsmiljøet og jeg vil skryte av min tidligere arbeidsplass. Ved Norsk Polarinstitutt har jeg ikke opplevd å bli diskriminert som kvinnelig forsker. Det er ikke polarforskerne som har angrepet meg. Det har andre gjort, for det meste. Lineær tankegang

- Fysikk er dronninga blant alle fag. Mitt første kurs på 20 vekttall, var ei oppvåkning. Det ga meg en ny måte å tenke på, den lineære måten. Jeg som hadde brukt intuisjonens snarveier, kunne ikke lenger stole på at den entusiasmen jeg hadde bygd opp de første 20 åra av livet mitt ville gi meg de svarene jeg nå søkte. Det tok lang tid å utvikle en tenkemåte som mange av mine mannlige studiekamerater allerede behersket, sier Monica Kristensen Solås . Hun har siden hatt stor nytte av lærdommen. Ikke bare til ismålinger, ekspedisjonsledelse og doktorgrad i Cambridge, men også når hun strikker.

Fysikken har blitt livsvei og levebrød for henne, og for flere av de fire andre jentene i kullet på 216 nye fysikkstudenter ved Universitetet i Oslo først på 1970-tallet.

Glasiolog Glasiologi ble siden hennes spesialitet. Det har brakt henne ut på mange forskningsekspedisjoner.

- Kontrasten mellom det du foretar deg, og det du finner ut er enorm. Naturen er mektig, et resultat av tidligere tiders klimaendring. Gjennom dette landskapet kravler menneskene som maur, og måler med sin egen lengde isens bevegelse og form, kalving og smelting for å finne sammenheng i den gigantiske ismassen.

Det er det store Auroraprogrammet som oftest har brakt henne til Antarktis. Her ble det bygd opp en base til 20 forskere først på 1990-tallet.

For 11 år siden dro hun med hundespann etter den spesielle Amundsen-ruta som ingen siden har fulgt. Hun avslutta ferden like ved sydpolen da skipet holdt på å fryse inne ved Hvalbukta.

- Vi hadde oppnåd det vi ønska og snudde. Noen ønska at vi skulle fortsette, sier hun.

Men ingen kritiserte henne.

- Angrepene kom først da det ble klart at jeg var kommet til dette miljøet for å bli, og at jeg ønsker å forandre tankegangen rundt Antarktis.

Isgudenes vrede

- Vi vil verne den store tomhet. Isødet er blitt et alter, og miljøvern en religiøs botsøvelse, som avslører et enormt behov for soning, fordi mennesket i seg sjøl betraktes som ei skammelig forsøpling. Hvorfor ikke være like opptatt av å verne Storbritannia, den frodige grønne øya som er full av gift?

Monica Kristensen Solås fikk smake isgudenes vrede da hun bestemte seg for å lete etter teltet til polarhelten Roald Amundsen, som sjøl var en svært pragmatisk mann. Ingen heroisk oppgave å spore opp teltet, men et interessant detaljprosjekt som gikk ut på å finne en nøyaktig posisjon.

- Mange syntes å tro at gjenstanden lå begravd i et rent, hvitt øde polarland langt der ute. Sannheta er at teltet befinner seg i "kjøkkenhagen" til en kjempestor base med egen søppelplass og flyplass, der to Herkulesfly lander daglig.

Vervarslinga

For tida er Monica Kristensen Solås ikke ute og tråkker ned de hvite viddene. Hun er trygt forvart i sitt koselige kontor ved Vervarslinga for Nord-Norge. Utenfor skinner junisola og snødybden har forlengst nådd nullpunktet. Få meter bortenfor ligger Nordlysobservatoriet der hun tok sitt hovedfag i fysikk. Tromsø er gamle tomter. Her kan hun forske på små, hissige polare lavtrykk. Men det må skje om kveldene, for dagene fylles med andre gjøremål.

- Vi har en effektiv og dyktig stab på 100 personer, flere distriktskontorer og stasjoner som har ansvar for å varsle været i Nord-Norge, i Arktis og til grensene mot Svalbard og Grønland. Høyt oppe på ønskelista vår står bedre kontakt med de russiske stasjonene i nord. Vi samarbeider allerede med UiTø, og vår drøm er å få til ei undervisning som gjør oss i stand til å rekruttere meteorologer fra landsdelen, sier Monica Kristensen Solås.

M.tittel: Å møte veggen - Ei moden kvinne med kraft bak sine standpunkter virker mer skremmende på omgivelsene enn en lærling i faget. I mange forskningsmiljøer kan du risikere å få veggen midt i trynet når du har rundet 40. Når kvinner blir sterke, omformes samtidig mannens rolle. Det er en farlig prosess å være i.

[Index][Eldre nummer] [Søk][UiTø's hjemmeside][Informasjon]

23. Juni 1997 / Tromsøflaketredaksjonen