Likestilling i betenkninger

- Vi ønsker at alle fagmiljø på universitetet forholder seg til denne "sjekklista" (under) når betenkninger skal skrives. Det sier leder i Likestillingsutvalget (LU), Olaug Husabø, likestillingskonsulent Øydis Punsvik Olsen og likestillingsleder Tone Holmen.

Øydis Punsvik Olsen (nederst) Olaug Husabø og Tone Holmen oppfordrer ansvarlige for betenkninger til å tenke likestilling.

Av Lena S. Glosemeyer

I "Utredning om likestilling" fra 1994 skrev Nina Amble at kvalifiserte kvinner søker stillinger ved UiTø, men de blir ikke vurdert som nummer en.

"Siden kvinnene både er funnet kvalifisert og innstilt, kan det tyde på at de enten har gal forskningsprofil i forhold til betenkningen, reelt er dårligere kvalifisert enn mannlige konkurrenter, eller at de blir diskriminert i bedømmelsesprosessen", skrev hun.

- Når bedømmelseskomiteen har gitt sin innstilling, er det for seint. Det er ved utforming av betenkningen at det avgjøres hvilke kvalifikasjoner søkerne skal ha. I en del tilfeller er betenkningene skreddersydd for bestemte personer - som oftest for menn, mener Tone Holmen.

Sjekklista er ment som et hjelpemiddel for å tenke likestilling i betenkningsprosessen. Husabø, Punsvik Olsen og Holmen mener at kvinner dermed kan få større muligheter til å bli ansatt i forskerstillinger.

De tre ønsker å minne om at alle har et ansvar for likestilling ved UiTø og gjør oppmerksomme på tilpasningsavtalen pkt 6.4.2, hvor det heter at "Alle medlemmer av universitetets organer og råd har plikt til å påse at intensjonene for likestillingsarbeidet følges opp. Et særlig ansvar påligger medlemmer av innstillings- og tilsettingsorganer og medlemmer av organer som tildeler midler til opplæring."

- Man har regler om likestilling for at alle skal ta ansvar og bli bevisste på likestilling, sier Olaug Husabø.

Per i dag har Universitetet i Tromsø en kvinneandel blant professorer på 10 prosent. Dette er jevnt med landsgjennomsnittet. Blant amanuenser er det 30 prosent kvinner, og dette er flere enn ved andre universitet. Men det er allikevel langt fra universitetets mål om at det skal være 50 prosent kvinner blant de vitenskapelig ansatte.

Likestillingsutvalgets sjekkliste for betenkninger

Bakgrunn

Universitetet har som et av sine delmål innen likestilling at det skal være 50% kvinner blant de vitenskapelig tilsatte. På svært mange fagområder er dette målet langt unna. En viss framgang kan spores, men denne er i et tempo som tyder på at det vil gå flere generasjoner før målet nås. For å bedre situasjonen er det derfor viktig med sterk bevissthet rundt likestillingsspørsmål under heile tilsettingsprosedyren.

Betenkninger

Likestillingsapparatet ved Universitetet er kontrollerende og rådgivende organer. Til nå har man mest konsentrert seg om å holde et øye med bedømmelser. Dette er viktig nok, men det er svært ønskelig at også de som utarbeider betenkninger har et likestillingsperspektiv. For å sikre at dette skjer, har LU laget disse kontrollspørsmåla. Det er å foretrekke at spørsmåla blir besvart i saksframlegget til det organet som vedtar betenkninga, og at dette framlegget følger saken til LU.

Situasjonen på fagområdet

Hva er kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger på fakultetet, instituttet, fagområdet? Hva er kvinneandelen i den etterspurte stillingskategorien? Er det kjent hvordan situasjonen er ved andre universitet?

Fagspesifikasjon

Er det aktuelt at forskning med kvinne- eller kjønnsrelaterte perspektiv skal være et av kriteria i betenkninga? Er det i så fall andre felt på faget med flere kvinner, og er disse uaktuelle å ta med?

Søkergrunnlaget

Er det kjent om det finnes aktuelle kvinnelige søkere for stillinga? Evt. finnes det kvinnelige kandidater som kan ventes å ville kvalifisere seg innen rimelig tid? Er det spesielle spesifiseringer av krav og ønsker i teksten som reduserer kvinneandelen av søkergrunnlaget?

Øremerking/kalling

Er det vurdert om en vil bruke stillingshjemmelen til øremerking for kvinner? Er det vurdert om det er aktuelle kvinner som kan kalles?

Særlige tiltak

Er det særlige sider ved arbeidssituasjonen som kan være til fordel for kvinner, og som derfor bør nevnes i teksten, f.eks fleksibel arbeidstid, muligheter for teknisk bistand, utbygd kvinnenettverk, frikjøpsordninger?

Høring

Er det noen form for kvinneorganisering på faget, evt blant studentene, og er denne tatt med på råd?

[Eldre nummer] [Søk][UiTø's hjemmeside][Informasjon]

18. desember 1997 / Tromsøflaketredaksjonen