Paul Wassmann skal være med og studere effekten av klimaendringer på ressurssituasjonen i Barentshavregionen. Foto: Kjellaug Lindvåg
- Jeg er spent på hvordan det går, om vi greier å snakke sammen - om naturviterne og sosialøkonomene forstår hverandre, sier en fornøyd forsker og marinbiolog Paul Wassmann. Foruten sin egen forskningsgruppe har han med seg professor II Dag Slagstad. Førsteamanuensis Alf Håkon Hoel er også involvert på økonomisiden.
Barentshavet er i seg selv et spiskammer av dimensjoner med et stort fiskeri i verdensmålestokk. Samtidig har de klimatiske og værmessige endringene som skjer i Barentshavet avgjørende betydning for området omkring og menneskene som bor i regionen. Om havtemperaturen stiger eller synker får det avgjørende betydning for de ressursene menneskene i denne regionen lever av.
De dominerende vannmassene i Barentshavet er arktisk vann som strømmer inn fra nordøst og atlantisk vann som strømmer inn fra sørvest. Disse vannmassene er adskilt av den såkalte Polarfronten. Det arktiske vannet er periodevis dekket av is, og isens maksimale utbredelse i den vestlige og sentrale delen av Barentshavet blir ofte bestemt av Polarfronten.
I den østlige delen er utbredelsen av is størst. Når isen smelter oppstår det en lagdeling i overflaten som er rik på næringssalter. Her ligger forholdene til rette for en kraftig oppblomstring av planteplankton. I områder som er dominert av atlantisk vann, utvikler lagdelingen seg sakte, fordi det skjer ved soloppvarming.
Isdekket i Barentshavet varierer fra år til år, til dels på grunn av variasjoner i innstrømmingen av atlantisk vann fra Norskehavet. Sammenlignet med arktisk vann er atlantisk vann varmt, og det bringer med seg store mengder næringssalter og varierende mengder dyreplankton til de sørlige og sentrale delene av Barentshavet. Havisen og dens regulering av primærproduksjonen har stor betydning for den årlige tilførselen av karbon til Barentshavet.
Karbonet, som hentes fra atmosfæren av algene og bringes inn i primærproduksjonen, er selve bære-bjelken i økosystemet, men føres delvis tilbake til atmosfæren. Hvor mye karbon som er tilgjengelig for de ulike dyre- og fiskerartene er i neste omgang bestemmende for hvor store ressurser menneskene kan ta ut.
- Man går ut fra at klimaet spiller en avgjørende rolle for tilførselen av karbon, men vi vet for lite om dette samspillet til å kunne gi noe godt svar på hvordan dette vil variere. Dette er en problemstilling jeg håper vi kan si noe mer om når BASIS-prosjektet er gjennomført. Vi har også problemer med å skille mellom vær og klima, hva som er værmessige svingninger og hva som er klimaendring. Den dokumentasjonen vi har omfatter for kort tid og er ikke god nok til å si noe sikkert om dette, forklarer han.
Det er noen år siden sist det ble bevilget penger til forskning i Barentshavregionen, og Wassmann er godt fornøyd med at de nå har fått EU-midler til prosjektet. I første omgang er det gitt penger for to år, men samtidig er det signalisert fra EU at de forventer en ny søknad i neste omgang og at det sannsynligvis kan dreie seg om et femårig prosjekt.
- Vi har fått 800 000 kroner over to år til vår gruppe her i Tromsø og til SINTEF. Det er ikke så mye, men vi er glad for at vi nå får anledning til å være med på å gjennomføre dette forskningsprosjektet.
Han og Dag Slagstad har for øvrig fått tilsagn om midler fra Norges forskningsråd tilmindre prosjekter i Barentshavet.
Paul Wassmann har etter hvert skaffet seg mye erfaring med tildeling av forskningsmidler gjennom EUs rammeprogram. Han mener det er viktig å være offensiv, publisere mye og være til stede på viktige konferanser.
- Vet de hvem du er, blir du oftere involvert i nye søknader og du får lettere gjennomslag for dem, sier han.
Denne gangen hadde han tre søknader inne til vurdering, fikk avslag på to og tilslag på den tredje.
Han forteller at tildelingene gjennom EUs rammeprogram i større grad enn før styres av politiske kriterier.
- Tidligere var det de faglige kriteriene som veide tyngst. Nå er systemet lagt om, og det legges mer vekt på politiske vurderinger av typen verdiskapning og konkurransedyktighet. Det betyr at man må tenke både faglig og politisk når man skal utforme prosjektsøknader. Gitt de politiske kriteriene er det imidlertid konkurranseprinsippet som gjelder, sier forsker Paul Wassmann, som nylig har vært på prosjektstartmøte i Tyskland.
Forskere ved Universitetet i Tromsø har sammen med forskerkolleger fra Finland og Tyskland fått om lag fire millioner kroner i EU-støtte for å studere en gruppe proteiners betydning som forsvar mot infeksjoner. Det internasjonale teamet skal ledes av professor Ari Rinne fra Institutt for medisinsk biologi.