Et lite skritt nærmere frihet?

 Et håndslag til ytringsfriheten og et håndslag til en mann som
hittil har måttet bruke ni år av sitt liv til å bekjempe en dødsdom han har
hatt hengende over seg fordi han brukte denne friheten. Salman Rushdie var
tydelig glad da han sammen med sin norske forlegger, William Nygaard, ble
kreert til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø, den første
æresbevisningen han har fått av dette slaget ved et europeisk universitet.
Et hvert slikt håndslag kan forhåpentligvis bringe den indiskfødte briten
et lite skritt nærmere den dagen da han igjen kan være det han egentlig er
- forfatter - og ikke en sak på den internasjonale politiske dagsorden.




Forfatter Salman Rushdie og forlagsredaktør William Nygaard ble
utnevnt til æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø sist lørdag. Festmøtet
var til ære for ytringsfriheten og forUniversitetet i Tromsø, som markerte
sitt 30 årsjubileum. Til høyre rektor Tove Bull og universitetsdirektør
Harald Overvaag. Foto: Ola Røe

Også universitetenes sak

Rektor Tove Bull påpekte i sin tale til de to æresdoktorene at Salman
Rushdies sak også er universitetenes sak. Forskning og undervisning kan
ikke drives uten at ytringsfrihet ligger i bunnen. Men enda viktigere er,
og her støttet hun seg til Salman Rushdies essaysamling fra 1982
"Fantasiens hjemland", det som ligger i skrivekunstens og forskningens
vesen - å skape et grunnlag for nye tanker og ny erkjennelse.

Bull trakk også fram et sitat fra William Nygaards essay "The Price of free
Speech": - Hvis ondskap møtes med svakhet og ubesluttsomhet, vil monsteret
vokse. Hvis det møtes med fasthet allerede i sin spede begynnelse, vil
grensene bli trukket opp og toleransen utvikles (red. oversettelse). Hun
mente dette var påminning om en gammel sannhet som er blitt bekreftet
gjennom historien. Dette er imidlertid en klar kritikk av norske og andre
lands myndigheter for ikke å ha grepet ondet, dvs. fatwaen, ved roten da
den ble utstedt. I stedet er angsten for å tape eksportinntekter større enn
ønsket om å stå fast på et viktig demokratisk prinsipp - ytringsfrihet.

Salman Rushdie takket for æren, og mente det var en viktig dag både for ham
selv og Universitetet. Samtidig minnet han forsamlingen om at det i år også
er 50 år siden Menneskerettighetserklæringen ble undertegnet.
 

Første gang i Europa

- Det er første gang jeg mottar en slik æresbevisning ved et europeisk
universitet. For meg som kommer fra en tropisk utkant er det hyggelig at
det skjer i en arktisk utkant. Det er første gang jeg er nord for
polarsirkelen, og jeg håper det ikke er siste gang, sa han, og mente han
var kommet i godt selskap med Desmond Tutu og Rigoberta Menchu.

Rushdie er en ordets mann og talen hans framkalte både latter og alvor
blant tilhørerne. Han har hatt et spesielt forhold til Norge og Aschehougs
Forlag siden lenge før "Sataniske vers" og fatwaen fra det iranske
presteskapet. Her har han vunnet en trofast leserskare. Før avreisen fra
Oslo til Tromsø møtte Rushdie statsminister Kjell Magne Bondevik og tre av
statsrådene. Tidligere har han møtt Storbritannias statsminister Tony
Blair.

- Jeg liker å tro på deres besluttsomhet om å gjøre noe en gang for alle
for å løse "Rushdie-saken". Det er fint å være en sak, men jeg vil gjerne
bli forfatter igjen, sa han.
 

- Knel ikke for noen

Rushdie moret forsamlingen med å fortelle noen episoder fra sin tid som
student ved universitetet i Cambridge. Selv om episodene i og for seg var
morsomme, lå alvoret bak. Han fortalte om hvordan han måtte gi etter for
press og akseptere krav som egentlig var helt urimelige, som for eksempel
da han i all hast måtte løpe tilbake til hybelen sin for å skifte sko. Det
var uhørt med brune sko i kandidatprosesjonen; svarte skulle de være.
- Bøy ikke av for noen. Stå opp for det du tror på og gi ikke etter, var
Rushdies råd.

Han er imidlertid blitt mer sta etter hvert, og da fatwaen kom i 1989 var
han klar til å stå opp for det han trodde på og nektet å gi etter for
presset.

Etter 1989 har ytringsfrihet vært hovedsaken for Rushdie. I alle disse
årene har han reist verden rundt og snakket om ytringsfrihet.

- Et av problemene med å slåss for ytringsfrihet er at du må forsvare mye
søppel. Men det må også være en rett å lage søppel, sa Rushdie, som blant
annet har forsvart en pakistansk film om ham selv overfor britiske
sensurmyndigheter.

Selv om den framstilte ham som en ufyselig og brutal skurk, mente han det
var riktig å sette opp filmen i Storbritannia.

- Filmen ble satt opp, men ingen kom for å se den. Et forbud ville kanskje
gjort den til en populær undergrunnsfilm som alle måtte se, sa Rushdie.

Budskapet hans var klart: - Kampen for ytringsfrihet starter i det øyeblikk
noen sier noe som du er uenig i eller misliker. Den slutter ikke der.

- Det er mye som sies og skrives som vi synes er avskyelig, men vi kan ikke
forby det eller sensurere det. Da er det bedre å la det være gjenstand for
åpne diskusjoner.
For, som han sa, det tenkte kan ikke gjøres utenkt.
 

En prinsippsak

William Nygaard påpekte i sin takketale at Salman Rushdies store
fortjeneste var at han fra fatwaens første dag maktet å løfte den utover
det personlige til tross for det umenneskelige press drapstrusselen
representerte. Dermed gjorde han den til en prinsippsak, til en kamp for
det frie ord. Dette er en kamp Nygaard har deltatt aktivt i, noe som han
har måttet lide for.

- Rushdie-saken er en kamp som gjenkjennes fra historien. Inkvisisjon og
fundamentalisme har vært en del av den kristne sivilisasjon, men menneskets
dårskap dukker tydeligvis opp igjen og igjen. Å bekjempe dette må være en
uopphørlig prosess. Vi, bokens og pressens folk, må kunne forlange at våre
myndigheter, våre politikere og kirkens folk - for den saks skyld også våre
uavhengige forskere og universitetslærere, ikke bare i uforpliktende tale,
personlige samtaler og i møter, hevder det samme, formante han.

Nygaard har hele veien vært sterkt kritisk til norske politikeres og
myndigheters lunkne holdning i Rushdie-saken. "Norge er et så lite land, at
ensidige virkemidler blir utilstrekkelige", hevdes det.

- Når vil vårt lille land kunne yte noe som helst? Større blir vi jo aldri,
undret han.
Likevel øyner han nå et håp om holdningsendring. Møtet mellom Rushdie og
statsministeren gjør at han aner et lys i tunnelen.

- Men det gjenstår å se om symboler og retorikk er verdiforankret når det
gjelder som mest. I redelighetens navn - jeg er avventende optimist nå, sa
William Nygaard.

---

Lilletun: - Håper å finne en løsning

Selv om Salman Rushdie og William Nygaard ble naturlige
hovedpersoner, var festmøtet også en markering av at det er 30 år siden
Stortinget vedtok å etablere et universitet i Tromsø. Blant gratulantene
var kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun.

- Jeg har registrert at mange var på gata for et par uker siden. Jeg håper
vi skal greie å finne en løsning som skal gjøre det litt enklere for
Universitetet, selv om jeg tviler på at dere vil bli helt fornøyd med
resultatet, sa han.

Dagen før hadde han vært med på møtet på statsministerens kontor, og han
hadde med seg en hilsen til Rushdie om at statsministeren ser fram til å
møte ham igjen. Til William Nygaard repliserte han at det første skritt nå
var tatt i og med møtet mellom Rushdie og statsministeren. Det neste skritt
vil komme, lovet han.

Lilletun syntes det var flott at Universitetet feiret sitt 30 årsjubileum
med kamp for  ytringsfriheten.

- Salman Rushdie symboliserer mye av det et universitet står for.
Universitetet er en av samfunnets viktigste kulturformidlere. Men vi vet
aldri hvor kunnskapssøkingen fører oss hen, noe som fort kan bli truende.
Mange har angst for at forskningen og kunsten skal gi ny erkjennelse som
bryter med etablerte doktriner. Kampen om ytringsfriheten er ikke vunnet en
gang for alle. Den må føres kontinuerlig, sa statsråden.