Debatt:

Kampen for samiske kvinners identitet

- Kan ikke vi for en gangs skyld stå sammen som kvinner uten å fremheve vår
etniske identitet? Hvorfor må vi ta hensyn til det samiske når vi
diskuterer våre liv i Nord? En deltager på kvinnekonferansen "Kvinneliv i
Nord" var lettere provosert. Med andre ord sa hun: "Vær gjerne same, men
ikke gjør det for synlig og kom helst ikke med krav om å sikre samenes
egenart, kultur og næringer!"

I kvinnemiljøer blir samekvinnen møtt med skepsis når hun ønsker en etnisk
rettighetskamp for sine barn og sitt folk. Uforstående spør hennes nordiske
medsøstre "hvorfor det", for hun lever da i et demokratisk og økonomisk
trygt land? Samekvinnens kamp må derfor kjempes på to plan: for allmene
rettigheter for sitt folk, og innad i det samiske miljøet, å ta tilbake
plassen og statusen den samiske kvinnen en gang hadde i samfunnet. Hun må
ikke bare omskolere sine menn for å bedre sin offentlige status, men også
skolere nordiske menn og nordiske kvinner.

Dersom man definerer seg som samisk kvinne i det nordiske samfunnet, møtes
man med mistenksomhet. For hva er det man vil? Er de nødt til å forholde
seg til nok en "kvinnedefinisjon" i en allerede begrepsmettet diskusjon? Og
hva er forskjellen mellom samisk og andre kulturer? Dermed blir samekvinnen
læreren om seg selv, sine krav, sine verdier og virkeligheter og om sitt
folks kultur. Hun er også læreren om sin kvinnerolle i sitt eget miljø.

Hun er avhengig av at informasjon om samer når ut i Norden, for at
nordmenn, svensker og finner skal forstå hvordan det er å være fra en annen
kultur og ha andre verdier enn de storsamfunnet gir rom for. Det må fortone
seg ganske underlig for nordiske kvinner at ikke alle er enige om en felles
frigjøring fra kristne patriarkalske verdier og kvinnesyn, men at det også
finnes kvinner som faktisk krever å få kjempe for sine kulturelle, etniske
og seksuelle identiteter når debatten er om retten til å være en hel
kvinne. Dette kunne man fornemme på kvinnekonferansen fordi man også der,
som ellers i Norden, "glemmer" de etniske forskjellene mellom de ulike
folkene.

"Black Feminism" er en feministisk filosofi som reagerer på
usynliggjøringen av rase. De hvite ser ikke sine egne privilegier som hvit,
og tror at etniske forskjeller ikke berører kvinnekampen. Samer har mange
felles hverdagsbeskrivelser med de ikke-hvite. De kan øke forståelsen for
samekvinnens situasjon som minoritet i Norden, og for samekvinnen selv
føles det befriende å møte flere som kjenner minoritetsproblematikken. Og,
ikke minst, endelig møte en dypere forståelse enn den rene solidariteten
for hennes rettighetskamp.

Å drive opplysningsarbeid blir for samekvinnen tung og vanskelig. Hun
behersker ikke språket og heller ikke den offentlige talerstolen særlig
bra. De erfaringene samekvinnen sitter inne med passer kanskje ikke inn i
den etablerte kvinnebevegelsen. Samisk feministisk tenkning er ikke
nødvendigvis ung, men snarere skjør på grunn av samiske kvinners doble
rettighetskamp.

Anne Woulab,
medredaktør i det
samiske kvinnebladet
"Gába"

[Eldre nummer] [Søk][UiTø's hjemmeside][Informasjon]

4. april 1998 / Tromsøflaketredaksjonen