Debatt:
Professor Svein Jentoft
Rigoberta Menchu, Desmond Tutu, Salman Rushdie, og Michael Gorbatsjov
-
alle kjemper for viktige saker, som de høster stor anerkjennelse
for. Tre
av av dem har fullt fortjent fått Nobels fredspris. De har også
til felles
at de er (eller blir) æresdoktorer ved Universitetet
i Tromsø. For
universitetet har det gitt pen omtale i media både nasjonalt
og
internasjonalt. Glansen fra disse kjente personene faller en
stakket stund
på universitetet vårt, eller de vi har valgt til å
representere oss. Det
varmer i hjertet når vi ser rektor avbildet sammen med dem.
Vi tror dem
når de sier at de føler seg glad og beæret.
Dette universitetsstyret har fulgt i sporet til det forrige.
Æresdoktoratene brukes til å markere politiske saker og
til å hylle deres
største forkjempere. Det har vi også høstet stor
anerkjennelse for utenfor
universitetet. Menneskerettigheter og ytringsfrihet er avgjort noe
å slåss
for. Det finnes også flere viktige politiske saker hvor universitetet
kunne
framvise en holdning. Det er en logikk i at vi nå
følger opp. Listen over
tidligere fredsprisvinnere er lang. Dalai Lama må være
en klar kandidat
neste gang.
Men er det dette æresdoktoratene bør benyttes til? Bør
de brukes til å ære
statsmenn og menneskerettighetsforkjempere? Er det slik vi ønsker
at
universitetet skal "settes på kartet" ? Blir det ikke litt påfallende
i
lengden med slike utnevnelser?
Jeg tror vi trenger en debatt om hva vi vil med denne æresbevisningen.
Etter min mening bør den benyttes til å gi anerkjennelse
til personer som
har betydd noe konkret for det vi holder på med ved Universitetet
i Tromsø.
Det gir nok dessverre ikke den samme PR-effekt å velge
tilårskomne
professorer i fysikk og lingvistikk, men det er jo slike ting vi er
her for
å arbeide med, og som derfor bør være viktig nok
for å få denne tittelen.
Jeg skjønner universitetsledelsens dilemma: Det går an
å være anerkjent ved
universitetet og berømt i verden, men ukjent i Nordlys og VG.
Det gikk
upåaktet hen da Georg Henrik von Wright, Helga Hernes, Ragnhild
Sundby og
Parzival Copes ble æresdoktorer. De oppnådde bare å
få gruppebilde i
Tromsøflaket. Titt og ofte har vi faglige verdensstjerner på
besøk ved
Universitetet i Tromsø, uten at det gjøres kjent i media
hvem de er og hva
de betyr. De færreste av dem opplever å bli æresdoktorer
hos oss. Men de
etterlater seg som regel noe vi vokser på faglig, selv om det
ikke slås
stort opp. Det skjer knapt med de æresdoktorer det her er snakk
om. Til det
er oppholdet for kort og oppbudet av politifolk for stort.
Svein Jentoft
professor,
Det samfunnsvitenskapelige fakultet