Mens Vokal Nord sang vakkert fra ulike steder i Lysgården,
tok
Mikhail Gorbatsjov diplomet sitt nærmere i øyesyn.
Foto: Rolf E. Rønne
Takken gikk både til universitetet med universitetsledelsen i
spissen, til
Jens Petter Nielsen som foreslo Gorbatsjov som æresdoktor og
til alle de
rundt 600 som hadde møtt fram under begivenheten.
- Jeg takker dere alle som er til stede og gjør denne kvelden
så høytidelig
for meg. I mitt 40 år lange liv som politiker har jeg hatt mange
typer
opplevelser. Og en kan spørre hva jeg kan oppleve som gjør
meg overrasket.
Jeg er dypt rørt over det som foregår her i kveld, sa
den nyutnevnte
æresdoktoren.
Mesteparten av talen handlet om Sovjetunionens vei mot oppløsning,
og
hvordan han selv opplevde dette. I april 1985 ble Gorbatsjov
generalsekretær i kommunistpartiet etter Konstantin Tsjernenko,
og i 1988
ble han president i Sovjetunionen.
- For meg var perestrojka noe helt spesielt. Jeg våknet en morgen
etter at
jeg hadde fått nye verv, og bestemte meg for å overraske
både meg selv,
alle rundt meg og hele verden, sa Gorbatsjov.
M.tittel: Ingen vei utenom
Slik han så det, var det ingen vei utenom reformer. Mulighetene
kom med en
ny generasjon politikere. Gorbatsjov sa han hadde hatt stor personlig
sympati for Jurij Andropov, men at Andropov fikk gjennomført
få endringer
og at det ikke ville ha skjedd store endringer selv om han hadde fått
et
lengre liv og fortsatt som leder.
- Men han stimulerte oss til å være aktive og forbedre situasjonen.
Selv om
han selv satset på nokså harde forholdsregler som ikke
fremmet demokrati.
Med Konstantin Tsjernenko, som etterfulgte Andropov, ble imidlertid
alt
håp om forandring og forbedring knust. Han satt ved makten til
han døde
våren 1985, og dermed befant Mikhail Gorbatsjov plutselig seg
selv i
landets ledelse. Da han fikk vite at han ville bli tilbudt stillingen
som
generalsekretær, gjorde han følgende:
- Raisa og jeg dro på landet og hadde en lang samtale om natten.
Jeg kunne
ikke, verken av politiske eller moralske grunner si nei. Neste dag
var jeg
generalsekretær, og rundt meg var en gruppe mennesker som håpet
at jeg
kunne klare å føre landet ut i reformer, og som var villige
til å hjelpe
meg med det. Det var ikke noe enkelt valg. Vi visste alle at det kom
til å
bli vanskelig, men det ble vanskeligere og farligere enn vi hadde trodd.
Men vi klarte å komme til det punktet som gjorde det umulig å
snu.
Da jeg i 1986 foreslo en verden uten atomvåpen, ristet folk på
hodet av
utopier fra en ny generalsekretær. Men vi har jo delvis lyktes?
Intellektuelle folk som arbeider ved universitetene må forstå
dette - at
historien ikke er fatal. Ikke vær redd for det 21. århundre,
det er bare å
gå løs på utfordringene!
Og med det knyttet Gorbatsjov trådene til sitt eget fond, The
Gorbatchev
Foundation som han har ledet siden 1992. Gorbatsjov sier selv at han
føler
et sterkt moralsk ansvar for reformene han selv var med å sette
i gang, og
som nå er kommet i et blindspor. Gjennom fondet vil han fortsette
reformarbeidet i Russland.
En av hans kampsaker er å kjempe mot misnøye med politisk
lederskap. Han
tror ikke at lederne i dag er dårligere enn de som stanset den
kalde
krigen. Det er bare det at politikerne ikke klarer å holde følge
med
endringene som skjer i verden i dag. Særlig ikke globaliseringen.
Derfor
har stiftelsen han leder startet et prosjekt om det 21. århundre
og
utfordringene med globalisering. Rundebordskonferansen i Lofoten var
en del
av dette prosjektet.
- Jeg tror vi må være åpne for forslag fra et hvilket
som helst land og hva
de har å si. Etter at vi har arbeidet med dette prosjektet i
halvannet år,
er jeg blitt overbevist om at det er mulig å finne løsninger
på alle
utfordringer bare vi samarbeider. Det som har skjedd her i kveld, har
stimulert meg til å arbeide videre. Tusen takk!