- Lysten må lokkes fram tidlig

- Det er viktig med jenter, men det er ikke bare jentene som svikter data- og realfagene. Det er en trend i tida at også mange gutter ikke tar realfag. Derfor er det for få studenter i utgangspunktet, sier Ingrid. Hun ønsker å starte rekrutteringen til realfagene langt tidligere.

Det holder ikke med et spennende fagområde. Vi må starte rekrutteringen tidlig. I tillegg trenger jenter respons og støtte i miljøet for å trives, sier Ingrid Nordli.

-Vi må begynne tidlig. Datamaskiner bør komme inn alt i grunnskolen, og det er viktig at det er nok datamaskiner. Alle som har lyst, må få lov til å prøve seg og ikke bli ekskludert fordi det er for få maskiner. Data blir ikke noe artig hvis en hele tiden har noen hengende over seg som forteller hva en skal gjøre og ikke gjøre.

Hvis elevene får lov til å prøve ut ting på egenhånd og de begynner å skjønne ting, er de i ferd med å mestre ting. Da blir det plutselig artig. Da er det snakk om ufarliggjøring. Tidlig innsats kan gi frukter for realfagsstudiene, mener Ingrid.

Da Ingrid var fersk student fra 1980 lot hun seg imponere av disse gutta som kunne alt, og da hun satt og jobbet i kurs, skulle det gå et par år før det gikk opp for henne at verdensmestergutta ikke var verdensmestre allikevel.

Ingrid mener det er forskjell på jenter og gutter når det gjelder å vise verdensmestertakter. Til forskjell fra gutta må jentene føle at de kan tingene på forhånd. Derfor gir de også lettere opp, og det kan forklare noe av jentesvikten til data- og realfagene, mener Ingrid. Det kan også ligge noe i at jenter og gutter synes å ha noe forskjellige kulturer. Ingrid ser heller ikke bort fra at Janteloven kan gjøre seg gjeldende i enkelte tilfeller.

Videre kan det ligge noe i vår kulturtradisjon som gjør at jentene ikke skal stikke seg fram. Dette i motsetning til USA som har helt andre "stå opp og prate"-tradisjoner som ungene av begge kjønn blir lært opp til fra de er små.

Ingrid har også en forklaring om at media med sine skremme- og sensasjonsoppslag fra dataverdenen er med på å skremme folk vekk fra å studere. Sensasjonelle hacker-oppslag er med på en helt unødvendig problematisering og vanskeliggjøring av datafaget, mens det blir skrevet lite eller ingenting om den bestemora eller pensjonisten som plutselig får en glødende interesse for å lære seg data fordi vedkommede er opptatt av slektsgranskning og erfarer at datamaskinen er et godt egnet hjelpemiddel. Det skrives altfor lite om den praktiske nytten av datateknologien, synes Ingrid.

Universitetet i Tromsø var flink i starten, synes Ingrid. Det var vilje til å tenke og gjøre utradisjonelle ting. Undervisning i kollokviegrupper var ett eksempel på det utradisjonelle. Det undervises fortsatt i kollokviegrupper, men mer av undervisningen foregår som tradisjonelle forelesninger, sier Ingrid.

- Det er neppe fagplanene det er noe feil med. Informatikk er sydd over samme lest enten det undervises ved UiTø, i Oslo eller Bergen. Derfor kan det være at man kan fornye seg ved å se på nye måter det undervises på. I tillegg må jo studieplanene selvfølgelig fange opp de endringene som skjer i faget.

- Det er viktig at du har et miljø hvor du kjenner deg hjemme. Det er et generelt problem og ikke bare et problem for datafagene. Det er viktig å ha et miljø og et språk som ikke virker ekskluderende.

-Å få oppbakking hjelper på selvfølelsen. Jenter trenger mer enn guttene å få respons og få føle at de er ønsket i miljøet. Dessuten er det viktig med forbilder.

Ingrid har sjøl erfart at det er god drivkraft i å ha noen å se opp til i datafaget. Før hun selv kom så langt som til hovedoppgaven, hadde hun et forbilde i ei småbarnsmor som tok hovedfag. Når hun kan, kan også jeg, var en motivasjon for Ingrid.

Ingrid synes det er en fordel med bredest mulig bakgrunn. Det gjelder ikke minst blant dem som blir utdannet. Hvis jentene forsvinner er det også snakk om at et kjønn forsvinner.

Ingrid har faktisk nylig erfart at det å være høyt utdannet kvinne i datafag har blitt en kvalifikasjon i seg selv. Nylig gikk hun seirende ut i konkurransen med 12-15 andre godt kvalifiserte søkere til en stilling som IT-rådgiver/systemarkitekt i Vegdirektoratet. Ofte er de som ansetter ute etter en kompetanse i tillegg til selve datafagkompetansen. De ser etter andre ting og vil ha folk med bredere fagbakgrunn, sier Ingrid. Hun har selv skaffet seg bredde ved å ta sosialøkonomi i tillegg til sin realfagsbakgrunn.

Det er flere årsaker til at Ingrid takket ja til jobben i Vegdirektoratet. Etter nesten 10 år ved Institutt for informatikk synes hun ikke det er unaturlig at hun vil bevege litt på seg, noe som resten av familien også følte trang til.

Rekrutteringsproblemene ved instituttet gjør at belastningen på dem som blir igjen blir stor. Det er også noe Ingrid merker. Det siste året har hun vært i et engasjement og opplever at tida stort sett går med til å forberede og drive undervisning og å administrere. Det blir et press, og noe tid til å fortsette med doktorgradsarbeidet har det ikke blitt.