Søkningen går opp

Professor Gunnar Hartvigsen ved Institutt for informatikk ønsker å invitere alle jenter som har søkt sivilingeniørstudiet til en egen jentedag nå i sommer. Sine tanker om tiltakene for prosjektet jenter og data i Tromsø la han fram på et seminar i Trondheim sist uke. Både UiTø, UiB og UiO får nå midler fra blant andre Norges forskningsråd for å drive jenterekruttering.

Gunnar Hartvigsen håper på flere kvinnelige studenter. Fra i høst er UiTø med i en landsomfattende kampanje for å rekruttere flere jenter, og informatikk planlegger en egen dag for jenter som har søkt sivilingeniørstudiet. Foto: Marit Beathe Andersen

Det var NTNU som dro i gang en rekrutteringskampanje og som har gitt frukter etter to år. Sivilingeniørstudiet i datateknikk ved NTNU har på to år forandret seg fra et guttemonopol til å bli det mest populære jentefaget i Trondheim. Den landsomfattende kampanjen skal koordineres fra NTNU.

Gunnar Hartvigsen synes det er viktig å få flere jenter på informatikk fordi jenter kan ha litt andre interesser enn gutta og på den måten skape et bedre miljø.

Gunnar Hartvigsen er opptatt av sider ved informatikk og data som kan virke negativt på rekrutteringen enten det er jenter eller gutter. Helt uberettiget har informatikk fått et slags stempel hvor de som driver med data oppfattes som en gjeng særlinger. Hartvigsen ønsker å rette opp inntrykket av datastudenter som noen nerder. Det engelske ordet nerd betyr drittsekk eller suppegjøk og forstås i dagligtale som en som sitter oppslukt i sin eget dataverden.

Selv om nerd-stempelet er skapt av media, har heller ikke miljøet sjøl vært flink nok til å imøtegå det feilaktige inntrykket og til å informere skikkelig nok, synes Hartvigsen. Han savner dessuten kjente toppolitikere som kan gå i bresjen for datafagene og medvirke til at de får sitt endelige gjennombrudd.

Om jentesøkningen til sivilingeniørstudiet har økt jevnt og trutt de siste tre årene, er det heller dårlig stelt med jenter med hovedfag i informatikk de siste årene. Etter våren 1996 har ikke ei eneste jente avlagt hovedfagseksamen i informatikk.

Fra de første avla hovedfagseksamen i 1976, er det uteksaminert 121 kandidater i årens løp. 20 av de 121 er jenter.

Det er produsert 69 sivilingeniører i informatikk fra 1991. 16 av dem er jenter. De foreløpig to siste kvinnelige sivilingeniørene ble ferdig nå i sommer.

Gunnar Hartvigsen er opptatt av å få fram betydningen av informasjonsteknologien, men også av skyggesidene. Som fagfolk er det viktig å vise samfunnsengasjement ved å innta en kritisk holdning, synes han. De gode sidene ved teknologien kan det som har skjedd med bilsikkerheten de siste årene være det beste eksempelet på. Denne sikkerheten har ikke blitt oppnådd uten bruk av simulatorer som er produkter av informasjonsteknologien.