"Ikke bli lærer" advarte mora:
23 år og ettertraktet sivilingeniør

Det var ikke i første omgang en brennende interesse for data som fikk Heidi til å bli student ved Institutt for informatikk. Hun hadde ikke rørt en pc på flere år og var faktisk ganske utafor når det gjaldt datamaskiner da hun startet på studiet, innrømmer hun.

Heidi Villmones Hundåla er ferdig sivilingeniør fra Institutt for informatikk. 23-åringen hadde flere jobbtilbud før hun var ferdig. Nå begynner hun i jobb i et multinasjonalt konsulentfirma i Oslo. Foto: Marit Beathe Andersen

Det som kom til å styre Heidi mot sivilingeniørstudiet, var i første rekke en sterk advarsel fra mora mot å gjøre samme yrkesvalg som henne. Heidi måtte ikke finne på å bli lærer. Faren verken advarte eller anbefalte, det Heidi kan huske. Men faren studerte i sin tid informatikk, og Heidi tror nok det har hatt betydning for hennes eget yrkesvalg.

Men det kan ha ligget en spire i henne fra tidlig barndom. Heidi er blitt fortalt at noen av de første ordene hun sa etter at hun begynte å snakke rent, var ordene "universitet" og "datasentralen".

Begge foreldrene til Heidi har realfaglig bakgrunn. Også Heidi likte matematikk og fysikk og valgte naturfag på videregående skole. Men det var da jenter i klassen som var flinkere og hadde bedre karakterer i fagene enn hun hadde uten at de valgte realfag etterpå. I motsetning til Heidi valgte flere av jentene med seks i matte i stedet å bli sykepleiere. Heidi synes det er litt merkelig.

- Jeg tok matten uten å skjønne nytten. Det er en egen sjarm med faget, sier Heidi.

Tirsdag 2. juni leverte Heidi diplomoppgaven som satte punktum for fem års studier. Oppgaven "A File Repository client - sensitive to Quality of Service" er på 65 sider og den har Heidi jobbet med de fire siste månedene. Oppgaven til Heidi handler om mobil datakommunikasjon og deriblant trådløse nett.

Det har blitt en god del nattjobbing den siste tida, men ellers er ikke Heidi av dem som sitter ved pc-en seint og tidlig.

Heidi sitter ved pc-en når hun jobber, og det gjør hun når hun er på Universitetet. På fritida lar hun datamaskin være datamaskin. Selv om det kan være artig å spille et fartsfylt spill i ny og ne, må Heidi fylle livet med andre ting, synes hun. Hun har drevet med flere idretter og liker å holde seg i form. Dessuten er hun kafemenneske. Hun elsker å gå på kafé og treffe venner og å diskutere.

-Vi diskuterer utrulig mye, sier samfunnsengasjerte Heidi.

Et faglig tema som opptar Heidi sterkt er etikk og data, først og fremst fordi etikken er nærmest fraværende i undervisningen. Følgelig ser Heidi for seg en rekke uavklarte etiske problemer. Skrekkvisjonen hennes er å skulle bli satt på et prosjekt som kan tenkes å bli utnyttet av våpenindustrien. Heidi tenker med gru på dilemmaet hun vil komme oppi hvis hun aner konturene av militær utnytting av et arbeid hun blir satt til å gjøre. Problemstillingen er godt tenkelig. Hun skal tross alt jobbe i et internasjonalt konsulentforetak som lever av å selge tjenester til andre. Da er det mye enklere med forskning hvor det ikke er kommersielle interesser til stede. Derfor har Heidi allerede nå en tanke i bakhodet om å vende seg mot forskningen om noen år, og gjerne ved UiTø, sier hun.

Fire dager etter at diplomoppgaven var levert, satte Heidi seg på flyet sørover. Mandag startet hun i jobb i et stort konsulentfirma i Oslo. Anderson Consulting på Sjølyst har 650 ansatte bare i Oslo. Firmaet har kontorer i 47 land. Heidi kommer til et miljø hvor gjennomsnittsalderen er 30,3 år. Hun skal jobbe på technology-avdelingen hvor det ble ansatt 10 personer nå i samme slengen som Heidi. Hun er den ene av to jenter som ble ansatt ved technology-avdelingen nå i vår.

Heidi får ei årslønn på 275 000 kroner og fem uker ferie som hun kan ta ut allerede i sommer om hun vil. Det var forresten den lange ferien som ble avgjørende for at Heidi valgte Anderson. Det var faktisk høyere lønn i det andre jobbtilbudet

Hvilken jobb hun ble kastet ut som den første, visste Heidi lite om da Tromsøflaket snakket med henne tre dager før avreise. Hun regnet med å bli satt på et eller annet prosjekt og håper på å komme til utlandet. India er et land som står høyt på ønskelista.

Det har vært tynt i jentenes rekker fra Heidi ble sivilingeniørstudent ved UiTø i 1993. I 1996 begynte det ei jente på studiet. I fjor begynte bare gutter. Nå i år viser tallene fra samordnet opptak at søkningen til faget er på veg oppover også blant jenter.

Heidi mener at ethvert miljø har godt av kjønnsbalanse, men hun har ikke noe til overs for argumenter som at jentene vil tilføre kvinnelighet til datafaget. Hun har hørt argumentet mange ganger og er litt hoderystende til det. Hun kan ikke forstå at data og informatikk skal ha maskuline og feminine trekk. Det er mennesker det handler om, sier Heidi og derfor trengs det flere jenter.