Mager interesse for forskningspolitikk

- Utdanningsbehovet i landsdelen har lagt premissene for hva en skal sette i gang av forskning, sa rektor Tove Bull og viste til UiTøs mål slik det er uttrykt i den 10 år gamle strategiplanen som nå er under revisjon. Ifølge strategiplanen er målet til Universitetet å utvikle, bevare og formidle kunnskap og kompetanse som samfunnet har behov for. UiTøs satsing på forskning er synliggjort gjennom dannelsen av sentrene, selv om det er en sannhet med modifikasjoner at sentrene ble opprettet for forskningen, la Bull til.

Deltakere på det åpne møtet om forskningspolitikk. Med tillegg av rektor og assisterende direktør var det ikke flere enn gjengen på bildet som fattet interesse for det åpne møtet. Foto: Marit Beathe Andersen

Forskningstyngdepunktene på UiTø gjelder arktisk-, fiskeri-, nordlys- og rom, bioteknologi-, samfunnsmedisinsk-, og samisk forskning og forskning i flerkulturelle- og flerspråklige forhold.

- Forskningspolitikk er et uttrykk for den til enhver tid gjeldende og rådende utdanningspolitikken. Fordi økonomien til universitetene er knyttet til studenttallet blir forskningen problematisk, sa Tove Bull.

Det var Kvinnforsk som sto som arrangør av det åpne møtet om forskningspolitikk og kvinne- og kjønnsforskningen. Selv om kvinneforskningen har vært med fra tidenes morgen ved UiTø, er det ikke sagt at profilen er fastlagt, og mens Kvinnforsk strever med å finne ut av profilen sin, strever forskningsrådet med den forskningspolitiske rolle rådet er tillagt. Elisabeth Gulbrandsen i sekretariatet for kvinneforskning i NFR innrømmet at selve begrepet forskningspolitikk har lett for å bli oppfattet som uhåndterlig og stort. Når i tillegg forskningsrådet er i sterk omorganisering, med blant annet et reorganisert sekretariat fra kommende høst, er Gulbrandsen bekymret for kvinne- og kjønnsforskningen i det omorganiserte rådet. Gulbrandsen stilte også spørsmålet om de forskningsrådsforandrende prosjektene er interessante for kvinneforskere.

-Vi skal drive en interessepolitikk på kvinneforskning, men det er fryktelig vanskelig og har ikke gjenklang i main-stream forskningsmiljøer lenger, sa sekretariatslederen.

I et innlegg fra førsteamanuensis Elin Svenneby ved Filosofisk institutt ble det etterlyst en kompetansekatalog. Svenneby ønsker seg en oversikt over dem som driver med kvinne- og kjønnsforskning ved UiTø. Svenneby hadde måttet konstatere at Kvinnforsk ikke kunne hjelpe henne. Svenneby oppfordrer Kvinnforsk til å gå i gang med å kartlegge hvem som bedriver kvinne- og kjønnsforskning. Det kan Kvinnforsk gå i gang med mens universitetet setter i gang arbeidet for å finne midler til en faglig leder for Kvinnforsk. Uten en slik leder vil ikke Kvinnforsk overleve, hevder Svenneby. Svenneby etterlyser også en strategiplan for kvinne- og kjønnsforskningen for de neste 10 årene ved UiTø.

- Men først må vi vite hva vi vil, sier Elin Svenneby. Hun stiller også spørsmålet om kvinneforskerne har noe felles lenger og mener å se konturene av en dekonstruksjonsperiode.